Skolevegring: – Ta det på alvor

Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

To forskere gir råd som kan hjelpe barn tilbake til skolen.

De første tegnene på skolevegring viser seg ofte hjemme. Barnet kan klage på vondt i magen eller hodet, være trøtt om morgenen, eller motsette seg å gå på skolen. (Illustrasjonsfoto: NTB)

Har barnet ditt problemer med skolevegring, eller er du er bekymret for at barnet kan få det?

Toril Sørheim Nilsen og Frode Adolfsen forsker på skolevegring ved UiT Norges arktiske universitet. Forskningen er en del av prosjektet Back 2 School (se faktaboks). 

De skal snart i gang med en større nasjonal studie om skolevegring i norske skoler. 

Alle barn er forskjellige og utfordringer med skolefravær er sammensatt, forklarer forskerne.

De voksne rundt må være en god heiagjeng, mener forsker Toril Sørheim Nilsen ved UiT. (Foto: UiT)

– Det er viktig å først finne ut hva som er årsakene til skolefravær for det enkelte barnet, sier Sørheim Nilsen.

Hva er det på skolen som ikke er greit? Er det noe i hjemmesituasjonen som er vanskelig? Er det noe i skolehverdagen som barnet trenger støtte til å mestre? Hva må endres for at det skal bli bra å være på skolen igjen?

Forberedelser til skolestart er viktig

Dersom barnet tidligere har hatt skolevegring, understreker de viktigheten av å planlegge i forkant av skolestart. Dette kan gjøres ved å reflektere over tidligere erfaringer, involvere barnet i planleggingen og samarbeide tett med skolen og andre instanser.

– Slik kan man legge til rette for en trygg og gradvis overgang til skolestart, sier Sørheim Nilsen, som er psykologspesialist innen barne- og ungdomspsykologi.

Å lage en konkret plan for skoledeltakelse som alle parter – barnet, foreldrene og skolen – er enige om, er et godt utgangspunkt.

– Mine grunnbudskap handler om det å støtte barnet passelig mye slik at de får oppleve mestring, og at de voksne rundt blir en god heiagjeng, sier Sørheim Nilsen.

Det er viktig å møte barnet med forståelse og tålmodighet, og å skape en følelse av mestring.

– Målet er at barnet slik greier å delta, og at de på sine premisser og i sitt tempo får lære, erfare og positivt mestre. Og at de utvikler en opplevelse av oversikt og trygghet i sin skolehverdag, sier hun.

Å snakke med barnet

En åpen dialog med barnet er helt sentralt, ifølge Sørheim Nilsen:

– Det er viktig at barnet får beskrive sine opplevelser, tanker og følelser knyttet til skolehverdagen. Dette gir de voksne en bedre forståelse av hva som gjør det vanskelig for barnet å være på skolen.

Barnets perspektiv bør også være en del av planleggingen av tiltak, og det er viktig å vurdere jevnlig hvordan disse fungerer.

Å lytte til barnet og ta deres opplevelser på alvor er avgjørende for å finne løsninger som fungerer.

Med tidlig innsats, godt samarbeid og tilpassede tiltak, er det mulig å hjelpe flere barn tilbake til en trygg og god skolehverdag, mener forskerne. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Skolevegring har økt etter pandemien

Ifølge Utdanningsdirektoratet har skolefraværet økt etter pandemien. Det gjelder spesielt blant elever med bekymringsfullt fravær. 

I skoleåret 2022/23 hadde 15 prosent av elevene på 10. trinn 20 fraværsdager eller mer. I skoleåret 2018/2019 var tallet ni prosent.

– Skolevegring skyldes ofte en kombinasjon av faktorer knyttet til skolen, barnet og familien, sier Frode Adolfsen, som er spesialpedagog.

Hva er årsakene til skolevegring?

– Åpenhet, kommunikasjon og samarbeid er nøkkelord for å redusere skolefravær, sier Frode Adolfsen, førsteamanuensis og spesialpedagog ved UiT. (Foto: UiT)

På skolen kan grunner være dårlig læringsmiljø, prestasjonspress og faglige utfordringer. Vanskelige relasjoner, mobbing og manglende samarbeid mellom skole og hjem kan også bidra til at fravær utvikles og vedvarer.

Psykiske plager som angst og depresjon er vanlig blant skolevegrere. Det er også andre helseplager som hodepine og magevondt. Disse plagene kan være reaksjoner på en vanskelig situasjon på skolen, hjemme eller på fritiden.

I familien kan foreldres arbeidsfravær, helseproblemer, sosioøkonomisk status, omsorgssvikt, kommunikasjonsvansker og familiekonflikter spille inn.

– Det er viktig å se disse faktorene i sammenheng for å forstå problemet og finne gode løsninger, understreker Adolfsen.

Tidlige tegn: Hva bør foreldre se etter?

De første tegnene på skolevegring viser seg ofte hjemme. Barnet kan klage på vondt i magen eller hodet, være trøtt om morgenen, eller motsette seg å gå på skolen. Sørheim Nilsen oppfordrer foreldre til å være oppmerksomme:

– Hvis barnet viser slike tegn, er det viktig å ta det på alvor og kontakte skolen for å finne løsninger sammen.

Det er viktig å snakke om fravær allerede i barnehagen og gjennom hele skoleløpet.

Ved å identifisere elever med tegn til fraværsproblemer tidlig, kan skolen og foreldrene raskere forstå hva det handler om og sette inn tiltak før fraværet blir alvorlig.

Samarbeid med skolen: Åpenhet og tillit

Foreldre som er bekymret for barnets skolefravær bør tidlig ta kontakt med skolen og helsesykepleier, råder Adolfsen:

– Åpenhet, kommunikasjon og samarbeid er nøkkelord for å redusere skolefravær. Ikke vent og se – konsekvensene av skolefravær kan bli store for både barnet og familien.

Adolfsen påpeker at det ofte kan oppstå misforståelser mellom foreldre og skole, noe som kan skape barrierer for samarbeid:

– Foreldre kan noen ganger føle seg mistenkeliggjort, som at det er noe galt med barnet eller familien som er årsaken til fraværet.

Skolen på sin side kan oppleve at de mangler kompetanse og ressurser til å følge opp slik det kreves. I slike tilfeller kan det være nyttig å involvere en ekstern tredjepart, som PPT eller skolehelseteamet.

– Med tidlig innsats, godt samarbeid og tilpassede tiltak, er det mulig å hjelpe flere barn tilbake til en trygg og god skolehverdag, mener Adolfsen.