7 hours ago
7
Sjekk disse tallene om herrelangrenn, de er nesten ikke til å tro.
NORGE: Johannes Høsflot Klæbo vant 20-kilometeren i Falun 1. mars foran Harald Østberg Amundsen og Martin Løwstrøm Nyenget. Foto: Pär Bäckström/TT / TT Nyhetsbyrån / NTB
- Den norske dominansen i herrelangrenn fortsetter, med 21 seire på 23 renn denne sesongen.
- Fredrik Aukland foreslår å endre stafettoppsettet og kutte klassisk stil for å gjøre sporten mer attraktiv internasjonalt.
- Noe skjedde i 2019, frem til da var det syv-åtte nasjoner som vant i herrelangrenn, etter det har det bare vært tre-fire.
Kan løsningen på den norske herredominansen være å kutte ut den ordinære stafetten, droppe klassisk stil og legge ned smøreteamene? Det mener eksperter VG har snakket med.
For hva er skjedd med langrennssporten siden den intense konkurransen og dramatikken under ski-VM i Holmenkollen i 2011?
Norge vant ikke flest herrerenn i verdenscupen den sesongen. Det gjorde Sverige.
VG har gått gjennom resultatlistene i verdenscupen siden 2010/2011-sesongen. 17 ulike herreløpere fra åtte nasjoner jublet for verdenscupseire.
Konkurrentene kom fra store deler av Europa, elleve nasjoner var på pallen.
GULT OG BLÅTT: Sverige tok gull og bronse på VM-sprinten i Holmenkollen, Marcus Hellner vant foran Petter Northug og Emil Jönsson. Foto: Fredrik Sandberg / NTBSpol 15 år frem. Denne sesongen har Norge 21 seire på 23 renn. USA og Frankrike har én verdenscupseier hver.
Fredrik Aukland har vært en del av langrennssporten hele livet, som trener for blant andre Dario Cologna i Sveits og nå som ekspert på NRK.
Han mener avgjørelsene Det internasjonale skiforbundet tar fremover blir ekstremt viktige, og at stafettene med fire løpere av samme kjønn må vekk.
Fredrik Aukland Langrennsekspert
– Enten tre løpere eller mixedstafetter. Ti lag som vi hadde i OL på herrestafetten er selvmord for idretten. Om vi får mixedstafett kan det bli veldig spennende stafetter. Da kan syv land kjempe helt i toppen, som blant annet Norge, Sverige, USA og Finland, sier Aukland og legger til:
– Det er morsommere å vinne når det er spennende.
Norge vant OL-stafetten på herresiden med god margin ned til Frankrike og Italia.
VG har gått gjennom resultatlistene i verdenscupen siden 2010/2011-sesongen. Her kan du se utviklingen år for år:
Her er tallene
Disse landene har tatt verdenscupseire de 16 siste årene (herrer, individuelle renn)
2010/2011:
Seire: Sverige 9, Norge 7, Russland 4, Sveits 4, Tsjekkia 2, Canada 1, Kazakhstan 1, Finland 1.
Norge tok 23 pallplasser av 87.
2011/2012:
Seire: Norge 11, Russland 7, Sveits 6, Sverige 6, Canada 3, Tyskland 1, Kazakhstan 1.
Norge tok 28 pallplasser av 105.
2012/2013:
Seire: Norge 11, Sverige 6, Russland 5, Kazakhstan 4, Sveits 1, Frankrike 1, Tyskland 1.
Norge tok 30 pallplasser av 87.
2013/2014-sesongen:
Seire: Norge 11, Russland 4, Sverige 3, Canada 3, USA 2, Kazakhstan 1, Frankrike 1, Tsjekkia 1.
Norge tok 28 av 78 pallplasser.
2014/2015-sesongen:
Seire: Norge 15, Italia 5, Sveits 2, Russland 1, Finland 1, Kazakhstan 1, Tyskland 1.
Norge tok 38 av 78 pallplasser.
2015/2016-sesongen:
Seire: Norge 18, Russland 5, Italia 5, Frankrike 3, Finland 1, Kazakhstan 1.
Norge tok 50 av 99 pallplasser.
2016/2017-sesongen:
Seire: Norge 11, Russland 8, Sverige 3, Finland 2, Canada 2, Frankrike 1, Italia 1.
Norge tok 42 av 84 pallplasser.
2017/2018-sesongen:
Seire: Norge 13, Sveits 4, Russland 3, Frankrike 2, Italia 2, Kazakhstan 2, Canada 1.
Norge tok 29 av 81 pallplasser.
2018/2019-sesongen:
Seire: Norge 16, Russland 7, Italia 2, Frankrike 1, Canada 1, Finland 1, Tyskland 1.
Norge tok 38 av 87 pallplasser.
2019/2020-sesongen:
Seire: Norge 16, Russland 10, Frankrike 2, Finland 2.
Norge tok 50 av 90 pallplasser.
2020/2021-sesongen:
Seire: Russland 10, Norge 6, Italia 3, Sverige 2.
Norge tok 29 av 63 pallplasser.
2021/2022-sesongen:
Seire: Norge 13, Finland 3, Russland 2, Frankrike 2.
Norge tok 28 av 60 pallplasser.
2022/2023-sesongen (den første uten Russland):
Seire: Norge 27, Frankrike 2, Italia 1.
Norge tok 63 av 90 pallplasser.
2023/2024-sesongen:
Seire: Norge 28, Frankrike 3, Finland 1, USA 1.
Norge tok 69 av 99 pallplasser.
2024/2025-sesongen:
Seire: Norge 26, Sverige 2, Finland 2.
Norge tok 64 av 90 pallplasser.
2025/2026-sesongen (Holmenkollen og Lake Placid gjenstår):
Seire: Norge 21, Frankrike 1, USA 1.
Norge har tatt 50 av 69 pallplasser.
Sammenlagtseier i Tour de Ski er ikke med i statistikken. Heller ikke stafetter.
Tallene er hentet ut fra FIS sine sider av AI, og kontrollert av VG.
Du trodde kanskje konkurrentene til de norske langrennsherrene forsvant da Russland ble utestengt på tampen av 2021/2022-sesongen?
Men tallene viser at det kom et dramatisk skifte i 2019, der løpere fra andre nasjoner med verdenscupseire ble halvert.
I 2018/2019-seongen var det løpere fra syv nasjoner som vant verdenscuprenn. Året etter var det bare fire. Siden den gang har det ikke vært mer enn fire nasjoner som har heist flagget til topps i verdenscupen.
De to siste sesongene har bare tre nasjoner hatt herreløpere med seire.
– Det er sammensatt og ingen enkel forklaring på dette. Vi mistet en internasjonal løper med Dario Cologna, da han la opp i 2018. Han var viktig for Mellom-Europa, som Petter Northug var i Norge. Så har vi klima. De lavereliggende stedene i Mellom-Europa har mindre snø. Også er skiskyting en konkurrerende idrett, så det er en kombinasjon av mange ting, sier Aukland.
aJa! Elsker det!bJa, av gammel vane. cTja, noen ganger. Når det er VM eller OL følger jeg med. dNår det helt tilfeldig passer sånn, og TVen står på. Men jeg oppsøker det ikke. eNei, fyttikatta det gidder jeg ikke. Vet jo på forhånd hvem som vinner. fNei, og det er litt trist at det er blitt så kjedelig med lite konkurranse.
Han mener skiskyting har gjort mye riktig, som for eksempel lagkonkurranse med en dame og en mann.
– Tenk deg det i langrenn, det kunne bli spennende mellom Sverige og Norge, og mange andre nasjoner og gjort langrenn mer interessant for flere, sier Aukland.
- Langrennshjertet hans vil beholde klassisk, men han tror det riktige for idretten vil være å kutte ut klassisk.
- Da slipper sporten festesmurning og alt handler om glid. Han er sikker på at det vil føre til at flere nasjoner hevder seg.
– Da kan du kutte ut smøreteamene samtidig, FIS kan dele ut ski. Det vil endre premissene for idretten, men nasjonene vil få helt andre økonomiske rammer. Med smøreteamene ute ville vi utjevnet fordelene med ski helt, sier Aukland.
aJa, alle forslagene er gode! Det kan bli knall. bKutte smøreteamene liker jeg, blir mer rettferdig, da vinner beste skiløperen! cMixedstafetter kan bli episke Norge-Sverigedueller. Det vil jeg se! dHva er langrennssporten uten klassisk stil? Det går ikke. Da får det heller bare bli Norge igjen på ski! eNei til alt. De kan ikke ødelegge langrennssporten!
På toppen av det hele kommer en norsk gullalder med Johannes Høsflot Klæbo som vinner «alt». Seks OL-gull og 12 verdenscupseire er fasit så langt denne sesongen.
Ernst Lersveen har jobbet med langrenn som journalist siden tidlig 1980-tallet, etter hvert som TV 2-reporter, nå skriver han kommentarer i Nettavisen.
Ernst Lersveen Har fulgt langrennssporen høylytt i over 40 år
– Langrennssporten som produkt ute i verden på distanse er ikke et godt produkt. Sverige og Finland er borte. Tsjekkia, Tyskland og Italia forsvant. Den største oppgaven Norge har er ikke gå saktere, men spre kunnskapen de har, og det gjør de så godt de kan. Men Norge må eksportere trenere i enda større grad, sier Lersveen.
Han mener også at tiden for klassisk stil er over.
– Det må være én stilart. Nå er sporten for dyr med klassiskski og skøyteski, også skal ungdommen jammen også ha stakeski, og det er støvler og staver. Foreldrene til ungdommer på et bra nivå må ut med beløp som er helt hinsides. Langrenn er på ville veier, sier Lersveen.
– Er langrennssporten levedyktig?
– Ja, men vi må innrette oss. Øvelsesprogrammet må endres. Tomannsstafetter og mixedstafetter er viktigere enn å bevare tradisjoner. Det vil få med flere nasjoner, svarer Lersveen.
Lørdag er det femmila i Holmenkollen. Den går uten Klæbo etter at han falt stygt og havnet på sykehus etter sprinten i Drammen.
Publisert: 14.03.26 kl. 05:30
English (US)