Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 15.12.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Begrunnelse

05.12.25 publiserte Nettavisen en artikkel som viser at 48 syrere har fått assistert retur etter at Assad-regimet falt 8. desember. Det vises videre til at om lag 50 000 syrere har enten statsborgerskap, permanent oppholdstillatelse eller midlertidig oppholdstillatelse. Opp mot 29 000 syrere har fått norsk statsborgerskap siden 2011. I tillegg til disse er det rundt 20 900 syrere som i dag enten har permanent oppholdstillatelse eller midlertidig oppholdstillatelse. Av de 20 900 har om lag 17 200 midlertidig tillatelse, og om lag 3 700 har permanent tillatelse.
Forbundskansler i Tyskland Friedrich Merz har slått fast at borgerkrigen i Syria i praksis er over og at retur skal starte. Østerrike har gått enda lenger og gjennomført sin første tvangsretur av en syrer på 15 år, med flere på vei.

Astri Aas-Hansen: Som jeg redegjorde for i mitt svar av 28. november d.å. på spørsmål nr. 604 fra stortingsrepresentant Jørgen H. Kristiansen, besluttet Justis- og beredskapsdepartementet 24. juni 2025 å stille behandlingen av søknader om beskyttelse (asyl) fra personer fra Syria i bero. Beslutningen gjelder i inntil seks måneder, dvs. til senest 24. desember d.å. Departementet vil innen den tid gjøre en vurdering av om det er forsvarlig å gjenoppta saksbehandlingen eller om det er nødvendig å forlenge berostillelsen.

I mellomtiden kan syrere som har opphold i Norge og som ønsker å vende hjem, få støtte til dette fra Utlendingsdirektoratet (UDI) gjennom ordningen for tilbakevending. Syrere som har en søknad om beskyttelse til behandling, eller som har fått avslag på søknaden om beskyttelse, kan søke UDI om assistert retur.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det er UDI og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter utlendingsloven, og som står nærmest til å vurdere om det er forsvarlig å gjennomføre returer til Syria i den enkelte sak.