Skriftlig spørsmål fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 29.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Stortinget vedtok den 21.11.24 ved behandlingen av proposisjon 114 L (2023-2024) jf. innstilling 44 L (2024-2025) en tilleggshjemmel som ga påtalemyndigheten kompetanse til å bringe rene vilkårsbruddsaker under ungdomsstraff inn for retten. De nye reglene trådte i kraft den 01.12.24.

Frem til lovendringen hadde påtalemyndigheten bare hatt kompetanse til å bringe saker inn for retten der hvor det forelå nye straffbare forhold. Kompetansen for å bringe vilkårsbruddsakene inne for retten, lå da utelukkende hos kriminalomsorgen. Etter lovendringen er kompetansen til å bringe vilkårsbruddsakene delt mellom påtalemyndigheten og kriminalomsorgen, jf. straffeloven § 52c sjette ledd, første punktum.

De nye reglene har nå virket i halvannet år. Det bes derfor besvart hvor mange saker om rene vilkårsbrudd som påtalemyndigheten har brakt inn for retten, etter at de fikk adgang til å begjære rettslig prøving i disse sakene.

Astri Aas-Hansen: Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) opplyser at påtalemyndighetens kompetanse til å bringe saker om rene vilkårsbrudd ved ungdomsstraff inn for domstolene ikke har blitt benyttet. Bakgrunnen for dette er at Kriminalomsorgen region øst fra 1. januar 2025 har hatt et nasjonalt ansvar for å føre alle saker som gjelder vilkårsbrudd i ungdomsstraff for retten, og at Sfk derfor har inntatt i sine rutiner om vilkårsbrudd at konfliktrådene skal sende slike bruddsaker til kriminalomsorgen. Rutinene er utarbeidet i dialog med aktørene i straffesakskjeden og hurtigsporarbeidet, herunder Riksadvokatembetet, og formålet med ordningen er å sikre likere praksis og mer effektiv saksbehandling.

Under høringen uttrykte flere av høringsinstansene bekymring for om påtalemyndigheten ville ha kapasitet til å følge opp også de rene vilkårsbruddsakene. Da lovforslaget ble fremmet, ble det derfor forutsatt at det ville være et naturlig utgangspunkt at kriminalomsorgens regionale nivå fortsatt skulle ha hovedansvaret for å føre de rene vilkårsbruddsakene under ungdomsstraff, men at det kunne tenkes lokale forhold eller konkrete saker der det vurderes å være mest hensiktsmessig at det er påtalemyndigheten som bringer rene vilkårsbrudd for retten (Prop. 114 L (2023–2024) punkt 6.4).

For ordens skyld nevner jeg også at Kriminalomsorgsdirektoratet opplyser at Kriminalomsorgen region øst har sendt 34 begjæringer om omgjøring av ungdomsstraff til retten siden 1. desember 2024. Samtlige saker gjelder rene vilkårsbrudd, ettersom påtalemyndigheten skal fremme saker som også gjelder nye straffbare forhold, jf. straffeloven § 52 c sjette ledd. Sakene som er fremmet av region øst, har i all hovedsak vært begjæringer om at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes, men det har også vært begjæringer om omgjøring til samfunnsstraff.

Til sist nevner jeg at konfliktrådene rapporterer om at vilkårsbrudd får konsekvenser, men at hvilke virkemidler som benyttes vil variere ut fra type brudd, om det har skjedd før og saken for øvrig. Endring skjer vanligvis gradvis, med både fremskritt og små tilbakeslag underveis. Derfor er det nødvendig at konfliktrådet har en viss fleksibilitet i vurderingen av rene vilkårsbrudd. Konfliktrådene rapporterer imidlertid også at ungdommene som den klare hovedregel ser at brudd får konsekvenser, at de kjenner rammene godt og vet hvilke krav som gjelder (Konfliktrådet årsrapport 2025).