Skriftlig spørsmål fra Hanne Beate Stenvaag (R) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 15.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

2 days ago 10


Dokument nr. 15:2981 (2025-2026)

Innlevert: 04.06.2026
Sendt: 05.06.2026
Besvart: 15.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Hanne Beate Stenvaag (R)

Spørsmål

Hanne Beate Stenvaag (R): Internerte på Trandum blir avhørt av hjemlandets myndigheter uten å ha tolk til stede, og flere av de internerte har heller ikke fått ha med advokat.
Mener statsråden dette er i tråd med det hun tidligere har uttalt, og når er arbeidet med å ferdigstille regulering av retten til la seg bistå av advokat ved fremstilling for hjemlandets myndigheter av utlendinger som er pågrepet etter utlendingsloven?

Begrunnelse

Det kommer stadig frem at internerte på Trandum ikke har advokat eller tolk tilstede når de avhøres av utenlandske myndigheter, og advokater stiller store spørsmål ved å måtte sitte bak en lettvegg og ikke få ha med tolk.

I forbindelse med internering av Suel Kassembo, som har vært i kirkeasyl i Herøy kirke, har det kommet fram i media at han har måttet møte burundiske myndigheter uten advokat til stede. Kassembos advokat sier Kassembo skal ha bedt om å få ha en forsvarer til stede.

Elizabeth Baumann, leder for Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternat mener at det ved slike avhør bør være advokat til stede.
I Vårt Land 25. mars omtales en liknende situasjon, hvor ei etiopisk kvinne måtte møte representanter for landet hun flykta fra uten advokat.En advokat som har vært til stede ved slike avhør kritiserer hvordan disse avhørene gjennomføres, og forteller at hun som advokat får sitte på en stol rett ved inngangsdøra, og bare ser klienten, fordi delegasjonen som avhører klienten sitter bak en lettvegg. Det er ikke anledning til å ha med tolk, samtalen foregår på et språk advokaten ikke kan og advokaten har ikke lov å kommunisere med klienten. Advokaten uttaler: «Rammene som er sette, gjer det umogleg å ta vare på interessene til klienten, som me er sette til å gjere.»
I brev til kommunal- og forvaltningskomiteen av 22.11.2024 skrev daværende justis- og beredskapsminister: «Blant annet legges det til rette for at norsk advokat og tolk kan delta under fremstillingen, forutsatt at dette aksepteres av delegasjonen.»
Statsråden har i svar på tidligere spørsmål skrevet at politiet i påvente av særskilt regulering av disse situasjonene er bedt om å sikre at den enkelte utlending kan la seg bistå av advokat ved fremstilling, og at advokaten skulle kunne være tilstede i det rommet hvor fremstillingen foregikk. Det vises også til at det er hensiktsmessig at samtalen foregår på landets eget språk, noe det er vanskelig å være uenig i, men nettopp understreker behovet for tolk.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med spørsmålet om særskilt regulering av hva som bør gjelde om retten til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig, samt tolk, ved fremstilling for hjemlandets myndigheter av utlendinger som er pågrepet etter utlendingsloven.
I mitt svar til representanten Stenvaag 9. mars i år redegjorde jeg for den praksis som ble fulgt av politiet i forbindelse med det siste delegasjonsbesøket fra etiopiske myndigheter til Norge i februar i år.
I forrige uke ble det oppnådd politisk enighet om en ny returforordning i EU, som vil erstatte EUs returdirektiv. Norge er bundet av dette regelverket gjennom Schengen-samarbeidet. Et gjennomgående trekk ved ny returforordning er at det legger tydeligere vekt på pliktene til utlendinger som oppholder seg ulovlig i Schengen-området. En av de forpliktelsene som nå vil få en tydelig regulering er plikten til å la seg fremstille for hjemlandets myndigheter, enten fysisk eller gjennom videokonferanse, med det formål å fastslå identitet og sørge for utstedelse av reisedokument.
Forordningen ventes å bli formelt vedtatt de nærmeste ukene, og det settes en frist for implementering av reglene i nasjonal rett. Det er naturlig å avvente endelig, vedtatt returforordning før vi fastslår det videre løp for regulering i norsk rett. Jeg tar likevel sikte på å få på plass en tydeligere avklaring i løpet av sommeren eller tidlig høst, av hvordan det skal sikres en tydelig og enhetlig norsk praksis inntil ny regulering kan komme på plass.

Read Entire Article