Skriftlig spørsmål fra Helene Røsholt (H) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 25.03.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Fiskeflåten og kystnær skipsfart er en sentral del av norsk verdiskaping, sjømatnæring og nasjonal beredskap. Også denne næringen er avhengig av en forutsigbar og effektiv gjennomføring av inn- og utreisekontroll ved av- og påmønstring av utenlandsk mannskap.

Etter innføringen av EUs Entry/Exit System (EES) fra 12. oktober 2025, har gjennomføringen av grensekontroll for tredjelandsborgere blitt mer tid- og ressurskrevende. Krav om fysisk fremmøte ved politikontor for hver sjømann ved hver inn- og utreise skaper operative utfordringer. Ventetid medfører tapt fartstid, økte havnekostnader og redusert effektivitet, og politiets åpningstider og kapasitet har i praksis blitt en begrensende faktor for fartøyenes drift.

Samtidig meldes det om ulik praktisering av regelverket mellom politidistriktene. Enkelte distrikter tillater utregistrering ved en havn som ikke er siste havn før utreise av Schengen-området, så lenge dette skjer innen rimelig tid før utreise (i praksis skal visstnok dette være opptil ti dager). Andre distrikter tillater ikke dette, og krever fysisk fremmøte i direkte tilknytning til siste avgang. Ulik praksis skaper både rettsusikkerhet og uforutsigbarhet for næringen.

Skipets kaptein har allerede plikt til å rapportere til myndighetene om hvem som er om bord ved anløp og avgang (SafeSeaNet). Spørsmålet blir da om denne utregistreringen – eventuelt kombinert med kontroll der fartøyet faktisk befinner seg – kan benyttes mer aktivt innenfor gjeldende regelverk til erstatning for gjeldende rutiner for fysisk fremmøte ved grensekontroll.

Jeg legger til grunn at Norge ikke skal fravike våre forpliktelser etter Schengen-regelverket, men ønsker å avklare hvilket handlingsrom som finnes og om dette kan praktiseres mer ensartet og operativt hensiktsmessig.

Astri Aas-Hansen: Det felleseuropeiske grensekontrollsystemet EES skal, etter en periode med gradvis innføring siden oktober, anvendes fullt ut i Norge og de andre Schengen-landene fra 10. april i år. Innføringen av systemet endrer ikke grunnreglene for inn- og utreisekontroll, men vil medføre endringer i hvordan grensekontroll gjennomføres. I EES vil det bli registrert hvor og når reisende som skal på korttidsopphold til Schengen-området passerer grensen, og reisedokumentinformasjon og biometriske kjennetegn (ansiktsbilde og fire fingeravtrykk) for de reisende vil bli lagret. Opplysningene vil bli kontrollert ved senere inn- og utreiser. Systemet vil varsle myndighetene dersom reisende ikke forlater Schengen-området innen utløpet av den lovlige oppholdstiden. EES vil heve kvaliteten i grensekontrollprosessen, og er en sentral komponent i arbeidet for å styrke den indre sikkerheten i Schengen-området og motvirke ulovlig migrasjon.

Jeg er kjent med at innføringen av EES har medført utfordringer for enkelte grupper, blant annet for fiskeflåten og kystnær skipsfart. Regelverket, herunder kravet til opptak og kontroll av biometriske kjennetegn, begrenser imidlertid hvilke tilpasninger som kan gjøres for å imøtekomme behov for fleksibilitet. Politidirektoratet har opplyst at man er i dialog med næringen for å komme frem til fornuftige og hensiktsmessige løsninger. Direktoratet er opptatt av å komme næringen i møte så langt det lar seg gjøre innenfor regelverket og ressursmessige rammer.