Skriftlig spørsmål fra Julie E. Stuestøl (MDG) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 15.05.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Julie E. Stuestøl (MDG): Hva er kriteriene for å gi unntak fra bruk av omvendt voldsalarm (OVA) av hensyn til bæreren av den omvendte voldsalarmen, og i hvor stor andel av sakene blir dette besluttet?

Begrunnelse

Svar

Astri Aas-Hansen: Vold i nære relasjoner er i de aller fleste tilfellene gjentakende. For å kunne beskytte den voldsutsatte er det helt vesentlig å begrense voldsutøvers handlingsrom. Innsatsen for å øke bruken av omvendt voldsalarm, der det er voldsutøver som må bære byrden, har derfor stått sentralt i regjeringens helhetlige satsning for å forebygge å bekjempe vold i nære relasjoner.
Frem til lovendringen i april 2024 lå tallet på ileggelse av omvendt voldsalarm på ca. 20 i året. Hittil i år har politiet ilagt besøksforbud med elektronisk kontroll etter straffeprosesslovens § 222 i totalt 177 saker. I tillegg er det ilagt kontaktforbud med elektronisk kontroll i ti saker etter straffelovens § 57.
Bruken av omvendt voldsalarm er regulert av straffeprosessloven og retningslinjer, samt instrukser og rundskriv fra Politidirektoratet og Riksadvokaten. Regelverket med tilhørende instrukser mv. regulerer når, hvordan og på hvilket grunnlag dette beskyttelsestiltaket skal brukes.
Omvendt voldsalarm ilegges når det foreligger alvorlig risiko for vold, trusler eller brudd på besøks-/kontaktforbud, og når politiet eller domstolen vurderer at elektronisk kontroll er nødvendig for å beskytte den utsatte. Dette bygger på en konkret, politifaglig og juridisk vurdering av både risiko og tidligere hendelser.
Vurderingskriteriene for å ilegge omvendt voldsalarm fremgår av Riksadvokatens retningslinjer om elektronisk kontroll ved besøksforbud og kontaktforbud, fra 2024. Her påpekes det at elektronisk kontroll må være nødvendig for at besøksforbudet eller kontaktforbudet skal blir overholdt jf. straffeprosessloven 222 g første ledd første punktum. Vilkåret gjenspeiler den tilsvarende betingelsen etter straffeloven § 57 femte ledd. Dette vilkåret er ikke ment å skulle praktiseres spesialt strengt, og påtalemyndigheten har stor frihet i nødvendighetsvurderingen. Partenes forhistorie, tidligere brudd på kontakt- eller besøksforbud og eventuelt tidligere kriminalitet vil kunne være av betydning for å vurdere nødvendigheten av elektronisk kontroll.
I tillegg til nødvendighet må også spørsmålet om den elektroniske kontrollen er forholdsmessig vurderes før det besluttes ileggelse av omvendt voldsalarm. Den fornærmedes interesser må vektes mot ulempene den elektroniske kontrollen medfører for den som pålegges dette. Det må derfor foretas en konkret avveining i hver enkelt sak, med utgangspunkt i risikoen for fortsatt vold og krenkelser dersom det ilegges forbud uten elektronisk kontroll. I de tilfellene der det vurderes at faregraden er høy, eller det er tale om svært alvorlige eller vedvarende krenkelser, vil tiltaket oftere være forholdsmessig.
Ved en eventuell ileggelse av omvendt voldsalarm må det også vurderes hvorvidt en slik ordning er egnet i det enkelte tilfelle. Her vil både spørsmål om den som skal bære lenken har forutsetninger for å etterleve pliktene som følger med et slik pålegg, og vurdering av hvorvidt dette tiltak vil være tilstrekkelig for å beskytte den utsatte.
Påtalemyndighetens uavhengighet i den enkelte sak er et grunnleggende prinsipp i norsk rettsstat som er lovfestet. Jeg kan derfor ikke gripe inn eller kommentere den konkrete saken det refereres til i begrunnelsen for spørsmålet. Gitt at bruken av omvendt voldsalarm har økt betraktelig bare i løpet av det siste året, har jeg imidlertid tillitt til at omvendt voldsalarm benyttes etter intensjonen og bidrar til større trygghet for den som står i fare for å bli utsatt for vold.