Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 21.05.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Astri Aas-Hansen: Det er forståelig at forslaget skaper debatt. Gebyrene i våpenforvaltningen har ikke blitt justert på flere år, og inntektene har derfor ikke dekket politiets faktiske kostnader. Store deler av kostnadene har derfor i flere år blitt dekket innenfor politiets ordinære budsjetter. Jeg mener det er feil at politiet skal finansiere våpenforvaltningen på bekostning av andre viktige oppgaver.

De største prinsippspørsmålene er allerede avklart i tidligere prosesser. I Prop. 165 L (2016–2017) Lov om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) ble det gitt hjemmel til å kreve gebyr for utstedelse av alle typer løyver og godkjenninger, slik at ordningen med gebyr ikke lenger skulle gjelde for kun enkelte sakstyper. I våpenlova ble det innført flere regler som har medført merkostnader for politiet. For å unngå at de nye oppgavene skulle gå på bekostning av andre deler av politiets oppgaveportefølje, ble det lagt til grunn at merkostnadene skal dekkes inn gjennom gebyr. Etter forslag i Prop. 115 L (2023–2024) Endringar i våpenlova (heilautomatiserte avgjerder og endra gebyrheimel) ble hjemmelen i tillegg utvidet for å kunne kreve gebyr for flere deler av våpensaksbehandlingen.
På bakgrunn av at de største prinsipielle avklaringene allerede er tatt, vurderes tidsløpet for høringen som tilstrekkelig for å sikre en effektiv og forsvarlig behandling av høringssvar.