Skriftlig spørsmål fra Rune Midtun (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 25.03.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Jeg ble kontaktet av et fortvilt par som har opplevd store utfordringer med regelverket knyttet til familieinnvandring. De forteller at 24-års regelen i familieinnvandringssaker har medført en stor usikkerhet, ved at søkeren ikke får anledning til å starte sitt liv i Norge, fordi paret var under 24 år når de giftet seg. De opplever at kontrollmekanismen for tvangsekteskap medfører betraktelig lengre behandlingstid noe som gjør at både utdanning og arbeid må settes på vent.

24-års regelen er som nevnt, ment som en sikkerhetsventil for å avdekke tvangsekteskap fra land i særlig Afrika og Midt-Østen hvor slik praksis forekommer. Samtidig finnes det unntak fra dette kravet, blant annet der paret har bakgrunn fra vestlige land som ikke har tradisjon for tvangsekteskap, som for eksempel USA, Tyskland eller Australia. I dette tilfellet har en av personene i dette forholdet opprinnelse fra USA. Det er altså ikke en høy risiko for tvangsekteskap.

I utgangspunktet er det politiet som behandler søknader om familieinnvandring, med mindre det er momenter som taler for at UDI skal overtar saksbehandlingen. I de tilfeller hvor kontrollmekanismen for tvangsekteskap slår ut, er det UDI som overtar. Dette skaper et betydelig usikkerhetsmoment, ettersom politiet og UDI opererer med ulike prioriteringer og saksbehandlingstider.
UDI oppgir på sine nettsider at de arbeider med søknader innsendt før 1. november 2024. Samtidig opplever flere søkere som har levert før dette tidspunktet, fortsatt å ikke ha fått tildelt saksbehandler. Dette bidrar til uforutsigbarhet og svekker tilliten til systemet.
Dagens praksis fremstår som lite differensiert, ved at saker med åpenbart lav risiko for tvang eller misbruk av ordningen behandles på linje med mer komplekse og risikoutsatte saker. Dette kan tyde på en lite treffsikker ressursbruk, samtidig som det påfører berørte par store belastninger gjennom lang ventetid uten mulighet til å arbeide, studere eller etablere seg i Norge.

Astri Aas-Hansen: Det fremgår av begrunnelsen for spørsmålet at representanten særlig er opptatt av hvilke saker som må behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI) og hvilke som kan behandles gjennom en raskere prosess av politiet.

Utlendingsloven § 65 fastsetter at UDI er vedtaksmyndighet i saker om oppholdstillatelse, men at vedtakskompetansen kan delegeres til politiet ved forskrift. Dette er gjort i utlendingsforskriften § 13-1, hvor det fremgår at UDI kan gi politiet myndighet til å innvilge oppholdstillatelse i blant annet familieinnvandringssaker «hvor søknad er fremmet fra riket og det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt». I UDIs rundskriv 2010-089 delegerer UDI vedtakskompetanse til politiet i en rekke sakstyper. Rundskrivet er godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet. Det fremgår av rundskrivet at politiet kan innvilge førstegangs oppholdstillatelse i saker om familieinnvandring for ektefeller og samboere på nærmere vilkår. Ett av vilkårene er at begge parter er over 23 år.

I tråd med ovennevnte regelverk overføres i dag alle saker der partene ikke har fylt 23 år, til UDI. Aldersgrensen har sin bakgrunn i tidligere regelverk, hvor parter under 23 år ble ansett som sårbare for press i forbindelse med ekteskapsinngåelse, og at det derfor kunne være tvil om ekteskapet var inngått frivillig. I dagens regelverk er denne aldersgrensen økt til 24 år, jf. 24-årskravet i utlendingsloven § 41 a (i kraft fra 2017). Samtidig er 24-årskravet nyansert slik at det bare gjelder familieetablering, og det gjøres unntak «dersom det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig». Det er viktig at slike saker underlegges en grundig behandling, så vi kan fange opp unge mennesker som er utsatt for tvangsekteskap.

Jeg er opptatt av at utlendingssakene skal behandles så effektivt som mulig, og departementet og UDI jobber for tiden med tiltak som kan legge til rette for økt effektivitet, digitalisering og mer målrettet kontroll i utlendingssaker. Om det er rom for å ha en mer målrettet kontroll av familiegjenforeningssaker der risikoen for tvangsekteskap er lav, vil bli vurdert i dette arbeidet.