1 day ago
5
- Statnett sier nei til nye, store industriprosjekter nord i landet grunnet mangel på nettkapasitet.
- Nordkraft-sjef Eirik Frantzen mener dette er en katastrofe for landsdelen, og frykter at det vil gå ut over arbeidsplasser.
- NHO-sjefen mener situasjonen er en krise og krever tiltak for å få bygget ut mer kraft og nett.
- Energiministeren skriver til Stortinget at «når nettet er fullt, er det fullt», men lover samtidig at økt kapasitet i nord har høyeste prioritet.
Det har skapt reaksjoner at Statnett ikke vil sette av kapasitet til nye, store industriprosjekter i strømnettet nord for Svartisen i Nordland.
Eirik Frantzen er konsernsjef i kraftselskapet Nordkraft og styreleder i Sparebank1 Nord-Norge. Han møter E24 utenfor Stortinget.
– Det er kjempedramatisk. Industrien begynner allerede å se seg om etter andre steder å etablere seg. De har hele verden som lekegrind. Det er en katastrofe, det som er i ferd med å skje, sier han.
Les også
Eksperter: Slik ville de investert Støres 50 millioner
– Statnett sier at de gjør dette for å sikre at det er nok kraft til normal forbruksvekst. De skal altså sikre at folk har strøm til å kunne bo der, men ikke at det er strøm til å drive arbeidsplassene deres. Det er å sette to grupper opp mot hverandre. Det er helt forferdelig.
– Du mener det må være nok til begge deler?
– Vi må ha lys i pærene, men folk må jo også ha et virke for å bli boende. Det å si nei til industrien er en katastrofe for Nord-Norge, sier Frantzen.
– Krise
NHO-sjef Ole Erik Almlid er bekymret etter at Statnett stanser reservasjonen av ny kraft i nettet nord i landet.
– Det er forferdelig. Det er ikke noe annet å si. Nord-Norge har behov for å realisere sitt enorme potensiale, gå fra fossil energi til ren kraft, sikre beredskap og bygge ut ny industri. Nå stopper alle nye prosjekter, sier Almlid.
– Det er bare to svar på dette: det trengs mer kraft og nett. Noen av oss har sagt det lenge, men vi kan ikke la fatalismen ta oss. Vi må forsøke å finne måter å sikre at næringslivet kan utvikle seg videre.
Ole Erik Almlid Administrerende direktør i NHO.
NHO ønsker å halvere planleggingstiden og forsere utbygginger, særlig nord i landet. Han vil også pålegge kommunene å utrede vindkraft, og i tillegg belønne dem mer for kraftutbygginger (se faktaboks).
– Når industriinvesteringer må skrinlegges og prosjekter legges på hylla, går det ut over arbeidsplasser. Det virker som det begynner å gå opp for mange at noe må gjøres. Når Statnett varsler full stans i reservasjonene så er det krise, sier Almlid.
NHOs fem forslag til tiltak:
Dette mener NHO kan få fart på kraft- og nettutbyggingen i Norge:
Innføre kunnskapsplikt i kommunale vindkraftsaker, og la NVE gjøre tidlige avslag.
- Halvere planleggingstiden og fremskynde utbygginger, særlig nord i landet.
- Forskuttere produksjonsavgift på vindkraft slik at kommunene får penger allerede fra konsesjonen er gitt, og ikke må vente til kraftverket er i drift.
- Belønne kommuner som bygger ut kraft via rammetilskuddet, som i Danmark.
- Heve terskelen for at statsforvalterne skal kunne komme med innsigelser i prosjekter som har stor betydning for samfunnet.
Les også
Statnett bremser kraft i nord: – Vi datt av stolen
– Som julekvelden på kjerringa
Riksrevisjonen kom i fjor med kritikk av manglende kapasitet i nettet, og sa at dette hemmet omstillingen og næringsutviklingen.
– Jeg opplever at dette kommer som julekvelden på kjerringa. Vi har luktet det gradvis etter hvert som vi har pushet grensen. Vi har levd i halvannet år med en grense der vi knapt får tildelt noe kraft i Lofoten, Vesterålen, Hålogaland og Ofoten, sier Frantzen.
– Vi har hatt en form for dialog for å lete etter løsninger, men har endt med ingenting. Vi blir overrasket når det ender med dette, som er det motsatte av den veien vi burde gå.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB– Hva kan regjeringen gjøre?
– Jeg tror det må instrueres. Det må lages en tiltaksplan, særlig for Nord-Norge. I tillegg må regjeringen ha tydelig eierstyring, sier han.
– Hva skal Statnett styre etter, oppetid, forsyningssikkerhet, frekvenskvalitet eller lav nettleie? Eller er det å gi tilknytning til dem som ønsker å utvikle landet? Det er det siste vi er opptatt av.
– Brukt mange år
Allerede for tre år siden mente NHO-sjefen at Norges klima- og industrimål var truet fordi det ikke ble bygget ut nok kraft og nett.
– Jeg sa i 2023 at hvis det ikke skjedde noe i løpet av et år, var det krise. Vi har brukt mange år på å snakke om risikoen for kraftunderskudd og behovet for sterkere nett. Nå må vi se på tiltak som kan få opp farten. Eller så går det fem år til, sier Almlid.
– På ett vis er vi allerede for sent ute. Men vi kan fortsatt gjøre endringer og få ting raskt til fra nå av. Dette er viktig både for industri, omstilling og beredskap.
Les også
Enorme kraftønsker til datasentre: – Nødt til å få kontroll
Almlid etterlyser samsvar mellom mål og virkemidler, og sier at NHO gjerne bidrar i diskusjonen.
– Er det noe område der det staten sier og gjør ikke henger sammen, så er det her, sier NHO-sjefen.
– Det involverer etater, direktorater, statsforvaltere og andre offentlige instanser. Alle har hver sin plan, men det henger ikke sammen. Og så sitter alle og lurer på hvorfor det ikke kommer mer kraft.
– Ikke monopol på sannheten
Frantzen i Nordkraft er ikke enig i premissene og begrunnelsen fra Statnett for å stanse nye reservasjoner av kraft til industri.
– Nå står 16 nordnorske kraftselskaper opp og uttrykker et helt annet syn. Statnett har riktignok monopol, men de har ikke monopol på sannheten, sier han.
Han mener at den nordlige landsdelen bader i kraft, og bør kunne utnytte mer av den selv.
– Vi eksporterer netto 8-12 terawattimer strøm hvert år. Så kan det være noen få kritiske timer hvor det er ubalanse, for eksempel når alle ribbene står i ovnen og det er vindstille. Men det må vi kunne løse ved å sette vilkår til forbrukerne, ikke ved å stanse ny industri, sier han.
Les også
Tror solkraft-målet brytes: – Med mindre markedssituasjonen endres radikalt
Frantzen tror heller ikke at alle som har fått reservert kraft, faktisk vil ta den i bruk.
– Statnett har gitt reservasjoner til urealistiske hydrogen- og ammoniakkprosjekter som står og sperrer for andre, uten å stille noen vilkår, sier Frantzen.
– Samtidig sier de nei til en fiskefôrfabrikk i Svolvær som trenger 15 megawatt og kan gi 80 arbeidsplasser, og som er villig til å koble seg til på vilkår. Det hører ikke hjemme noen steder.
– Når nettet er fullt, er det fullt
Før helgen svarte energiminister Terje Aasland på et skriftlig spørsmål fra MDG om hva han ville gjøre for å unngå tap av arbeidsplasser etter Statnetts grep.
«Dette skaper stor usikkerhet for både eksisterende næringsliv og planlagte prosjekter i landsdelen», skriver Siren Julianne Jensen (MDG) i spørsmålet.
Siren Julianne Jensen Stortingsrepresentant (MDG).
«Når nettet er fullt, er det fullt», skriver Aasland i sitt svar.
Han påpeker at Statnett har lagt til rette for en forbruksvekst på om lag 60 prosent i området nord for Svartisen i Nordland sammenlignet med dagens maksforbruk på 1.500 megawatt. Dette forbruket kommer som følge av verdiskaping og arbeidsplasser, påpeker statsråden.
Terje Aasland Energiminister (Ap).
«Jeg forventer at Statnett gjør sitt ytterste for å ha framgang i arbeidet med å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet fra Svartisen og nordover», skriver han.
Han nevner potensielle nettforsterkninger fra sør (Helgeland) via Ofoten eller via Harstad/Vesterålen, og fra øst (Sverige).
«Arbeidet er høyt prioritert, og regjeringen følger det tett. Det er helt nødvendig at Statnett øker kapasiteten i nord», skriver Aasland.
Les også
Stor kraftavtale: – En del kontrakter går ut på dato
Les også
Åpner for økt risiko: – Vært forsømt i 30 år
Les også
MDG ønsker mer vindkraft på land: – Avgjørende
Les også
English (US)