Slår alarm om medisiner

2 days ago 1

Den nye WAIT-rapporten viser at Norge sakker akterut på tilgang til EU-godkjente legemidler.
Kun 35 prosent av disse legemidlene tilgjengeliggjøres i Norge, mot 45 prosent i Europa. Det er en kraftig nedgang.
Dette fører til at alvorlig syke pasienter lider og dør, hevder legemiddelindustrien og Kreftforeningen.
De krever raske endringer.
Vestre avviser at deres politikk bidrar til at folk dør.

– Dette kan vi ikke finne oss i på vegne av norske pasienter, som fortvilet ser at de ikke får tilgang til medisiner som kan forlenge deres liv, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen til VG.

Lenger nede avviser Vestre påstandene om at de er med på å forsårsake død.

Ingrid Stenstadvold Ross, Kreftforeningen

Tirsdag lanseres den nye WAIT-rapporten .

Den viser hvilke legemidler som er godkjent av EUs legemiddelmyndighet, EMA, som blir tilgjengelig for norske pasienter på blå resept og sykehus.

– Tallene er alarmerende. Mens Norge sier nei og venter med å innføre til prisen er lavere, så dør norske pasienter, sier leder for Legemiddelindustrien, Leif Rune Skymoen.

De har sammenliknet tallene i årets rapport tilbake i tid.

Her er noen hovedtall:

I perioden 2015-2019 fikk 59 prosent av EMA-godkjente legemidler offentlig finansiering i Norge. Da var vi bedre enn snittet i Europa, hvor prosentandelen i snitt var 49 prosent.
I perioden 2021-2025 fikk 35 prosent av EMA-godkjente legemidler offentlig finansiering. Snittet i Europa var 45 prosent.
Legemidlene som ble godkjent av norske myndigheter i perioden 2021-2025 har i gjennomsnitt brukt 543 dager fra de fikk EMA-godkjennelse, mot 524 dager i perioden 2020-2024.

– Lider og dør

– Kreftpasienter lider og dør mens de venter på at nye medisiner og behandling skal bli innført i Norge. Vi mener systemet er for rigid, og nå må politikerne ta ansvar, sier Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

– Når snart bare én tredjedel av de medisinske innovasjonene tas i bruk i den offentlige helsetjenesten må regjeringen justere betalingsviljen, slik Stortinget har bedt om, sier Skymoen.

Han legger til:

– I helseminister Vestres «verdens beste helsetjeneste» dør pasienter fordi vi ikke er villige til å betale mer for medisiner nå enn for ti år siden.

Han viser til at de økonomiske rammene ikke er justert på ti år.

– Hvor mye norske myndigheter er villige til å betale for å ta i bruk nye medisiner i den offentlige helsetjenesten styres av en terskelverdi vedtatt av Stortinget for ti år siden, og den er ikke endret siden. Stortinget har også sagt at regjeringen bør justere denne.

- Som å prøve å kjøpe bolig

Terskelverdien er en fastsatt grense for hvor mye myndighetene er villig til å betale for nye medisiner i den offentlige helsetjenesten. Den ble satt i 2015 for å sikre at medisiner som blir tatt i bruk er kostnadseffektive, men den er ikke justert siden.

– Det er som å prøve å kjøpe bolig i dag med budsjettet du hadde i 2015. Du får ikke kjøpt en ny bolig. Akkurat det samme skjer nå med nye medisiner, sier han.

Skymoen håper at Stortinget kan samle seg om et forslag fra Frp som er til behandling nå.

Han sier at problemet er størst for nye og ofte banebrytende legemidler og behandlingsmetoder som kan hjelpe pasienter med alvorlige og sjeldne sykdommer.

VG har opp gjennom hatt fokus på denne utfordringen, blant annet knyttet til pasienter med cystisk fibrose og senest ALS-pasienter.

Han mener at tregheten gjør at regjeringen administrerer en ordning som går ut over dem som ikke har god råd. Det er de som har god råd som kan kjøpe medisinene privat, uten å vente på norsk godkjenning.

– Når det offentlige sier nei til stadig flere nye medisiner, samtidig som betalingsviljen hos dem som har mulighet til å betale selv øker, risikerer vi et todelt helsevesen, sier Skymoen.

– Dine medlemmer, de som produserer medisinene, vil tjene penger på at Norge kjøper tidligere og ikke venter til prisene har falt?

– Ja, legemiddelselskapene tjener penger når de selger medisinene de har utviklet. Det skal og bør de gjøre. Men norske myndigheter krever allerede noen av de laveste prisene i Europa, og konsekvensen er at norske pasienter ikke får de nyeste medisinene.

Les også: Hevder norske pasienter med sjeldne sykdommer ikke får samme tilgang til nye medisiner som i mange andre europeiske land

I en felles pressemelding sier blant annet generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) at sjeldne sykdommer er livsvarige og ofte påvirker livskvalitet og levetid betydelig.

Lilly Ann Elvestad

– Pasientene har ofte få eller ingen behandlingsalternativer. Når vi nå ser at tilgangen til behandling for denne gruppen faller kraftig og at ventetiden fortsatt øker, er dette dramatisk, fremholder hun.

– Færre får tilgang til nye behandlinger, samtidig som ventetiden øker kraftig. Dette er ikke akseptabelt for en helsetjeneste som skal være i verdensklasse, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag.

Les: Nye medisiner reddet livet til Oliver

Magne Wang Fredriksen

– Når mennesker med alvorlig sykdom må vente i årevis på livreddende behandling som allerede finnes, er det pasientene som lider på grunn av politisk handlingslammelse, sier han.

Vestre: - Uenig

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sier at det er litt vanskelig å kommentere en rapport han ikke har lest, men avviser påstandene om at de er med på å forsårsake død.

– I Norge skal alle pasienter få helsehjelp av høy kvalietet. Vi er i europatoppen når det kommer til kreftoverlevelse, så påstandene om at det ikke gis god helsehjelp med moderne medisin og god oppfølging i tjenesten er jeg uenig i.

Han sier at 91 av 131 legemidler ble besluttet innført i 2025, og bare i dag (mandag 18. mai) ble 5 av 7 metoder som ble vurdert av Beslutningsforum innført.

– Det er ikke grunnlag for å hevde at norske pasienter generelt har dårlige tilgang til nye metoder enn resten av Europa, snarere tvert imot, sier han.

Han viser til andre tall en WAIT-rapporten.

– Bare det siste året er saksbehandlingstiden i Nye metoder kraftig redusert. For fast-track ordninger som ble lansert i 2024 er tiden 65 dager, og for saker med store utredningsbehov bruker DMP i snitt 133 dager for metodevurdering der det for to år siden tok 240 dager. Det er godt innenfor målet på 180 dager, men vi skal fortsatt ha full innsats for å redusere ventetidene.

Vestre sier at legemiddelbransjen selvsagt er opptatt av å selge sine produkter og få mest mulig betalt.

– Min oppgave er å sikre flest mulig pasienter best mulig behandling innenfor de rammene Stortinget beslutter. Nye metoder skal veies opp mot hva de faktisk gir av merverdi – sett i lys av ressursbruken og det vi allerede har i tjenesten. Det må også dokumenteres en reell gevinst for pasientene og for helsetjenesten.

Read Entire Article