Snart skal millioner av nordmenn avgjøre hvem som skal styre landet. Men hvordan vet du hvem du skal stemme på?
Er det en hjertesak, en provoserende video eller råd fra foreldrene dine?
Vi påvirkes daglig fra TikTok, kunstig intelligens og nettartikler.
Hvordan kan du navigere i denne jungelen av informasjon?
NRK har sett nærmere på noen av faktorene som påvirker våre meninger, og om du kan bruke det til din fordel.
Sosiale medier
Kai (18) merker et stadig tøffere debattklima på nettet.
Er sosiale medier det rette stedet for politiske diskusjoner, eller har de store teknologiselskapene ført oss alle inn i digitale ekkokamre?
- Les saken: Ekkokamre – eller skyttergraver?
Kunstig intelligens
Leah (23) vil bruke KI-verktøy til å bestemme seg for hva hun skal stemme i år. Det samme vurderer 1 av 4, ifølge en undersøkelse Norstat har gjort for NRK.
Hvor bevisst er vi på at kunstig intelligens kan påvirke hva vi stemmer? Med noen smarte knep kan den likevel bli en god hjelper i valget.
- Les saken: Den perfekte sparringpartneren?
Redaksjonelle medier
Brage (19) leser nyheter bare en til to ganger i uken og har liten interesse for politikk. Så hvordan skal han bestemme seg for hvem han skal stemme på?
Enten du bare står i informasjonsflyten eller leser med kritiske briller på, er utfordringen den samme: Hvordan navigerer du?
- Les saken: Når hjertesaken mangler
Demonstrasjoner og kampanjer
Kan én person endre verden? Ja, om man finner noen andre å stå sammen med, mener Annie (30).
Massebevegelser har historisk sett vært kraftfulle verktøy for samfunnsendring. Men funker det i dag?
- Les saken: Mange stemmers makt
Foreldrene dine
Sigurd (18) er fjerde generasjon politiker. Samtalene han hadde rundt middagsbordet hjemme i barndommen har formet han til den han er i dag.
Og foreldrene dine påvirker faktisk både om og hva du stemmer gjennom hele livet.
- Les saken: Den politiske arven
Lettere å påvirke
Nå har vi snakket mye om påvirkning.
Og det er fordi unge mennesker generelt er lettere å påvirke når det gjelder politiske standpunkt.
Det sier valgforsker ved UiT Norges arktiske universitet, Troy Saghaug Broderstad.
Det handler både om at du er mindre erfaren i det politiske landskapet, og at du engasjerer deg mer i enkeltsaker.
– Unge er det enkleste byttet, fordi de er så lettpåvirkelig, sier valgforskeren.
Så hvilke anbefalinger har han til deg som ung?
– Du må prøve å navigere dette politiske landskapet og være superkritisk til den informasjonen både redaktørstyrte og andre medier presenterer, og ikke ha bekreftelsesbias.
Broderstad råder deg til å spørre deg selv: Er dette riktig fremstilt?
– Møt meningsmotstanderne dine med dialog og ikke med det vi kaller for affektiv polarisering, som handler om at du blir forbannet på de som er uenig med deg.
Men hva så om du er litt lett påvirkelig? Det er ikke nødvendigvis så negativt som det høres ut som.
Skilpaddeplast eller woke
– Folk skal ikke skamme seg over at de stemmer basert på en sak de har sett på TikTok.
Det sier samfunnsdebattant og sjefredaktør i Subjekt, Danby Choi.
Han mener at det viktigste er at folk faktisk stemmer, ikke hvorfor de stemmer slik de gjør.
Choi var i vår på norgesturné for å få flere unge menn til å bruke stemmeretten.
Hans erfaring er at unge i økende grad stemmer basert på innhold de har sett på sosiale medier og hørt i podkaster.
– Det kan både være en dyrevernspåvirker, som snakker om hvor fælt det er at skilpadder setter seg fast i plastikk, eller Simen Velle i Fpu, som kritiserer woke, som får deg til å stemme, forklarer Choi.
– Begge deler er helt legitime grunner til å stemme, på samme måte som at voksne stemmer fordi de ønsker ny asfalt på parkeringsplassen, sier Choi.
Hvordan ble du påvirket til å stemme? Eller har du ikke ennå funnet ut hva du vil? Vi hører gjerne fra deg!
Publisert 21.08.2025, kl. 10.06