Slik gikk det med Trumps krigsplan

– Det har alltid vært en fire uker lang prosess. Vi anslår at den vil vare i fire uker eller noe der omkring. Det har hele tiden vært en fireukersprosess. Så sterkt som det landet er, og det er stort, så vil det ta fire uker.

Det sa USAs president Donald Trump til Daily Mail 1. mars, dagen etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran. Utsagnet ble slått opp stort verden over.

Les også: Storflyplass i Florida oppkalles etter Trump

Flere eksperter som VG snakket med ved krigens start, understreket at det var umulig å forutsi hvor lenge konflikten ville vare. Noen pekte på at Trump ikke er tilhenger av langvarige kriger og kan bli utålmodig, mens andre mente det ikke ville være overraskende om krigen varte i uker eller måneder.

Men om man tar utgangspunkt i Trumps fireukersplan, skulle altså krigen ha vært over nå.

Så hva har egentlig Trump og USA så langt oppnådd med krigen i Midtøsten?

– Da blir det en langvarig krig

Bjørn Olav Utvik, professor emeritus i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, sier til VG at det er lite som tyder på at krigen går mot slutten.

– Da må det i så fall være fordi Trump finner det gunstig å si at USA har oppnådd sine mål og «call it a day». Det kan man tenke seg til at han vil gjøre, men akkurat nå ville det fremstått som et nederlag for USA. Jeg antar at krigen vil pågå en stund til, sier Utvik.

Bjørn Olav Utvik

Professor emeritus i Midtøsten-studier

– Hvis de virkelig skulle presse på for fullstendig kapitulasjon fra Iran, og dersom det er premisset for at krigen skal ta slutt, tror jeg vi ser for oss en langvarig krig, legger han til.

Trump har senere uttalt at «krigen vil vare så lenge det er nødvendig», før han tirsdag sa at USA skal forlate Iran innen tre uker.

«De konservative hardlinerne»

Vi går én måned tilbake i tid og ser på hvorfor USA sammen med Israel gikk til angrep på Iran.

USA begrunnet angrepet med at Iran utgjorde en akutt trussel, og at militærmakt var nødvendig for å hindre videre utvikling av atomvåpen og missilkapasitet. Selv sa Trump at han handlet fordi han mente Iran «kom til å angripe først», og argumenterte for hvorfor et regimeskifte i Iran er nødvendig.

Utvik er klar på at den siste måneden med angrep har satt Iran kraftig tilbake, men sier at det er ingenting som tilsier at regimet vakler.

Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, ble som kjent drept i et bombeangrep på krigens første dag. Omtrent én uke senere ble hans sønn, Mojtaba Khamenei, utnevnt til landets nye leder. I tillegg har USA og Israel tatt ut flere sentrale personer i det iranske regimet.

– Ser man på dem som nå sitter i eller er på vei inn i maktposisjoner, tilhører de i stor grad samme fløy i det iranske regimet – nemlig de konservative hardlinerne, som i liten grad har vært villige til å liberalisere det politiske livet i Iran, sier Utvik.

– Meningsløs lidelse

– Hvordan har sivilbefolkningen i Iran blitt påvirket av angrepene?

– Den omfattende bombingen ser i hovedsak ut til å være rettet mot militære mål, men rammer også boligområder og fører til skader på sivil infrastruktur. Vi vet med relativt stor sikkerhet at regimet er upopulært blant flertallet av befolkningen, selv om en betydelig andel fortsatt støtter det, sier professoren.

Han legger til:

– Etter hvert som tiden har gått, tyder rapportene jeg har lest på at folk ikke ser tegn til noen regimeendring. Dermed oppleves krigen i økende grad som meningsløs lidelse.

En kvinne sitter på ruinene av boligbygning som ble skadet i et amerikansk-israelske luftangrep i Teheran. Bildet er fra 12. mars. Foto: Vahid Salemi / AP

USA-ekspert: – Livsfarlig for presidenter

Innad i MAGA-leieren har det vært delte meninger om at USA har startet en krig i Midtøsten. VG har tidligere omtalt kraftige reaksjoner fra sentrale skikkelser som Tucker Carlson og Taylor Greene.

Professor og USA-forsker Hilmar Mjelde sier at det først og fremst er MAGA-eliten som er kritisk.

– MAGA-grasroten er for den, fordi de er for alt Trump gjør, sier Mjelde til VG.

– Trump-tilhengerne støtter Trump av mange grunner. Utenrikspolitikk er ikke en toppsak for dem. De har fortsatt mange grunner til å digge Trump, selv om krigen skaper noe misnøye.

Hilmar Mjelde

Professor og USA-ekspert

Mjelde er samtidig klar på at bivirkningene av krigen skaper et visst trykk på den amerikanske presidenten.

– Høye bensinpriser og feilslåtte kriger i Midtøsten er livsfarlig for presidenter. Både Jimmy Carter og George W. Bush fikk sine sist år som president ødelagt av dette. Varigheten i seg selv er ikke avgjørende. Det er antallet drepte amerikanske soldater og hvor lenge bensinen koster halvannen dollar over normalen som avgjør hvor politisk belastende dette blir for Trump, sier Mjelde.

– Hva har krigen i Midtøsten gjort med Trumps posisjon i resten av verden?

– Jeg tror vi må se an hvordan krigen ender før vi kan si hvordan den påvirker Trumps posisjon. Faller regimet i Iran, kan krigen bli sett på som en suksess og noe som bedrer ettermæle hans, sier USA-eksperten.