1 day ago
5
Gigantiske skogselefanter vandret over store deler av Europa for 125.000 år siden. Nå viser nye analyser hvordan de levde og hvordan neandertalerne jaktet på dem.
Modell av den utdødde europeiske skogselefanten Palaeoloxodon antiquus stilles ut i Tyskland. (Illustrasjonsfoto: Jens Meyer / AP Photo / NTB)
I mange hundre tusen år vandret enorme elefanter rundt i store deler av Europa. Det har blitt funnet rester av den så langt nord som i Danmark og helt sør i Italia.
De levde også i innsjølandskapet Neumark-Nord som ligger i Nordøst-Tyskland.
Det har blitt funnet bein og knokler fra 70 slike elefanter i dette området. De levde for rundt 125.000 år siden. Her er det også funnet mange spor etter neandertalere.
Skogselefanten Palaeoloxodon antiquus kunne veie opp mot 13 tonn. Det er omtrent dobbelt så mye som en elefant i dag, ifølge Store Norske Leksikon. Den europeiske skogselefanten døde ut for mellom 30.000 og 50.000 år siden.
Nå gir en ny studie publisert i tidsskriftet Science Advances et nytt innblikk i hvordan gigantene levde og ble jaktet på av neandertalerne.
Tennene avslører livshistoriene
Ved å bruke en kombinasjon av avansert proteinanalyse og isotopanalyser av tannemalje, har forskerne klart å rekonstruere livet til fire voksne elefanter.
Proteinanalyser hjalp forskerne med å avsløre at tre av elefantene var hanner, og at den siste trolig var en hunn.
For å kartlegge elefantenes bevegelse brukte forskerne det som kalles isotopanalyser.
Inger Marie Berg-Hansen, førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, forteller at slike analyser også blir brukt på menneskeskjeletter.
– Kroppen til både mennesker og dyr tar opp ulike isotoper gjennom maten de spiser og vannet de drikker. Så ut fra hvor vi lever, så tas det opp isotoper med ulike verdier. Det gjør at vi kan spore livshistorien din og vite hvor du har vært, sier Berg-Hansen.
Kjemiske «fingeravtrykk»
Forskerne lagde et digitalt kart over Nordøst-Tyskland som viser hvor de ulike variantene, eller isotopene, av grunnstoffet strontium er. Ved å måle verdiene av disse variantene lagvis gjennom tennene kunne forskerne se hvor elefantene hadde vært gjennom livet.
Forskerne så også på karbon- og oksygenisotoper. Karbonet avslørte hva slags planter elefantene spiste. Det kan si noe om de oppholdt seg i tett skog eller mer åpne landskap.
Oksygenet ga informasjon om drikkevannet og klimaet.
Alle disse dataene ga forskerne et klart bilde over elefantenes liv. De så at to av hannelefantene hadde vandret opptil 300 kilometer før de til slutt endte opp i Neumark-Nord.
To av skogselefantene, en hann og det forskerne tror er en hunn, ser ut til å ha tilbrakt store deler av livene sine i nærheten av Neumark-Nord.
Analysene viser at de to vandrende hannelefantene kom til Neumark-Nord først etter at tennene deres var ferdig utvokst. Det betyr at de har tilbrakt sine yngre år i helt andre områder.
Hos dagens elefanter er det også vanlig at hannene beveger seg over større områder enn det hunnene gjør, ifølge forskerne.
Forskerne tror innsjøene ved Neumark-Nord kan ha fungert som et samlingspunkt for ulike elefantflokker. Og det visste neandertalerne som levde der.
Inger Marie Berg-Hansen er førsteamanuensis ved den Arkeologiske seksjonen ved Kulturhistorisk museum. (Foto: Universitetet i Oslo)
Bevisst jakt og enorme mengder mat
I studien beskriver også forskerne at neandertalerne særlig jaktet på de store hannelefantene.
Hannene gikk oftere alene mens hunnene gikk i flokk. Det gjorde at det kan ha vært lettere å jakte på de store hannene, skriver forskerne. En stor hannelefant kunne mette mange neandertalere i månedsvis.
Men det forutsetter at kjøttet kunne bevares.
I studien skriver forskerne at neandertalerne kan ha røyket og tørket kjøttet.
– Dette er de mest sannsynlige metodene. Det er teknikker vi vet har vært i bruk i lang tid, sier Berg-Hansen.
Rekonstruksjon av en neandertalermann. (Illustrasjonsfoto: Martin Meissner / AP Photo / NTB)
Menneskeskapt landskap?
I studien skriver forskerne også at neandertalerne kan ha brukt brann for å holde landskapet rundt innsjøene i Neumark-Nord åpent. Elefantene bidro også selv til dette med beiting og tråkking med enorme føtter.
Men da neandertalerne forsvant fra området, begynte tettere skog å vokse frem, ifølge forskerne.
– Det er ikke lenge siden vi tenkte at neandertalerne var veldig primitive og enkle vesener. De ble tolket som apelignende, sier Berg-Hansen.
Hun forteller at vi nå vet at neandertalerne var dyktige jegere som felte både små og store dyr. Vi vet også at neandertalerne brukte spyd, fordi forskere har funnet mange spydspisser av stein.
Deter også funnet tegn på slakting på elefantknoklene som er gravd fram i området.
– De har måttet forstå og vite veldig mye om disse elefantene for å kunne felle dem. I tillegg må de ha vært veldig organiserte og kunne kommunisere veldig bra med hverandre, sier Berg-Hansen.
Forskerne anslår i studien at å felle og slakte en stor skogselefant krever at en gruppe på rundt 25 personer samarbeider i mellom 3 og 5 dager.
Kilde:
Elena Armaroli m.fl: Life histories of straight-tusked elephants from the Last Interglacial Neanderthal site of Neumark-Nord (~125 ka), Science Advances, 2026
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)