Slik skjedde KI-kappløpet

3 months ago 24

Kineserne sjokkerte verden da de tok igjen forspranget til de amerikanske KI-gigantene på mandag.

Og i dag slapp de enda en modell som potensielt kan endre markedet.

Kina-ekspert Hans Jørgen Gåsemyr ved NUPI er ikke overrasket over at kineserne nå tok ledelsen.

– De som kan mest om kinesisk teknologi, er de som er minst overrasket over dette, forteller han til NRK.

Men dette er bare den seneste etappen i et lengre kappløp.

La oss gå tilbake til startstreken, og se på hvordan vi endte opp her.

Og dersom du ikke er en meganerd og ikke forstår alle ord og uttrykk, ikke fortvil. Trykker du på vanskelige ord så får du en forklaring.

9. august, 2022: En viktig lov trer i kraft

Akkurat i det startskuddet går for KI-kappløpet, spenner amerikanerne bein på Kina.

President Joe Biden signerer «CHIPS Act». Loven skal styrke USA sin teknologiske konkurranseevne, spesielt i møte med Kina.

Kina får ikke lenger kjøpe avanserte databrikker fra amerikanske selskaper.

Kineserne og amerikanerne er nemlig rivaliserende supermakter og KI sees på som en revolusjonerende militærteknologi av begge landene.

Og disse avanserte databrikkene er helt essensielle i treningen og utviklingen av språkmodeller.

– Rivaliseringen mellom de to landene har virkelig tilspisset seg i de siste årene, forteller Gåsemyr til NRK.

– I ytterste konsekvens handler dette også om at USA forsøker å hindre Kina fra å utvikle de aller mest avanserte våpnene, forklarer han.

Kina ser på loven som en strategi for å stoppe deres teknologiske vekst.

– Denne rivaliseringen strekker seg flere år tilbake, og startet for alvor under Trumps første presidentperiode. Men det har fortsatt med stor styrke gjennom Biden-perioden, forteller Gåsemyr.

30. november, 2022: Den første GPT-en

Chat GPT 3.5 kommer til verden.

Denne kunstige intelligens-modellen er utviklet av det den gangen ganske lille amerikanske teknologiselskapet OpenAI.

ChatGPT er det vi på norsk kaller en språkmodell. Den er trent på milliarder av tekster og lært opp til å snakke med deg på mest mulig menneskelig vis.

Språkmodell-teknologien er revolusjonerende, og blir starten på det enkelte kaller KI-tidsalderen, eller den fjerde industrielle revolusjon.

Intet mindre.

Mai, 2023: OpenAI gjør nok et gjennombrudd

OpenAI gjør raskt store fremskritt, og mindre enn et år etter GPT 3.5 kom til verden, lanseres den vesentlig bedre ChatGPT 4.

Den blir også tilgjengelig som en app man kan snakke med.

OpenAI lager en egen betalingsmodell som gjør at den mest avanserte modellen koster rundt 25 dollar i måneden. Den eldre versjonen forblir gratis.

Utviklingen og treningen av KI krever enorme mengder avanserte databrikker.

Store datasentre benyttes for å trene den kunstige intelligensen på det meste som finnes av menneskelig tekst, video og bilder på internett.

31. august, 2023: Kineserne setter i gang

Kineserne lanserer KI-en ERNIE, som er underlagt sensur fra kinesiske myndigheter.

ERNIE er ikke like bra som ChatGPT, men viser at kineserne også kan bygge sin egen KI.

På begge sier vet man at den som leder an i denne teknologien, kan dominere det neste århundret.

Så da er det bare å brette opp ermene.

18. juni, 2024: NVIDIA blir verdens største selskap

NVIDIA blir verdens største selskap, større enn både Apple og Microsoft, nettopp som følge av etterspørselen etter de superviktige databrikkene de produserer.

De er på sitt meste verdt 3,3 billioner.

Flere kinesiske selskaper hamstrer slike brikker, og et stort undergrunnsmarked oppstår som leverer slike brikker til kinesiske selskaper.

September, 2024: Maskinene begynner å tenke

OpenAI lanserer KI-modellen o1 preview, og senere o1. Denne KI-en er ikke en språkmodell, men en KI som kan resonnere logisk og tenke.

Denne typen modeller bruker store mengder energi, og er dyre å utvikle.

O1 legges bak betalingsmuren til OpenAI.

20. januar, 2025: Panikken starter

Panikken begynner å spre seg.

Samme dag som president Donald Trump blir sverget inn slippes en kinesisk forskningsartikkel som viser at det kinesiske selskapet DeepSeek sin R1-modell viste avanserte resonneringsevner og var betydelig billigere enn o1.

– For mange kinesere er dette en slags fjær i hatten. Men kinesere som selv følger med på sin egen teknologiutvikling, blir ikke overrasket over dette, forteller Gåsemyr.

Men mange i Vesten har ikke tatt innover seg hvor langt Kina er kommet i sin teknologiske utvikling, og ble derfor tatt på sengen av at Kina hadde laget en KI-modell som rivaliserer det aller beste fra USA.

KI-ekspert Morten Goodwin forteller til NRK at DeepSeek er mindre energikrevende og derfor også mer miljøvennlig.

– Den er dessuten open source, som betyr at vi har mye mer kontroll på den enn på ChatGPT.

At den er open source vil si at kildekoden, altså oppskriften på hvordan R1 fungerer, ligger ute og kan kopieres av hvem som helst.

I teorien kan du ha DeepSeek hjemme på datamaskinen din, dersom du har en god nok maskin.

Mangelen på avanserte databrikker, som følge av CHIPS Act, har gjort at kinesiske forskere måtte tenke nytt og innovativt, og det spekuleres i om dette kan ha vært en fordel.

Dagen etter introduserer Trump «Stargate», en forskningssatsing på kunstig intelligens verdt 500 milliarder USD. Den største KI-satsingen i historien.

27. januar, 2025: Børskrakk

DeepSeeks R1 blir den mest nedlastede appen i Apples amerikanske App Store.

Den amerikanske børsen stuper. Nvidia blir spesielt hardt rammet.

– Når man ser denne typen plutselige svingninger, så er det en understreking av hvor mye teknologi og verdisetting handler om psykologi eller tro, forteller Gåsemyr.

Investorer stiller nå spørsmålstegn ved en rekke antakelser de har hatt rundt verdien av KI.

Her er noen av spørsmålene DeepSeek får investorene til å stille seg.

Fortjener ledende AI-selskaper sine astronomiske verdivurderinger?

DeepSeek er gratis. Kan OpenAI da fremdeles kreve 25 dollar i måneden for en nesten like god tjeneste? Og hvordan skal de ellers gå i pluss?

Er det behov for å bruke hundrevis av milliarder på enorme datasentre drevet av ekstremt kostbare brikker fra Nvidia og andre?

Usikkerheten disse spørsmålene skaper har sendt børsene nedover.