Slik tok superstjernen grep for å bli sin nye helt

I over 60 år har Bob Dylan (83) vært en av verdens mest myteomspunne artister. Vanskelig å få helt tak på, vrien å forstå.

Timothée Chalamet, verdens mest omtalte skuespiller under 30, har ikke latt seg skremme. Han spiller Dylan i den premiereklare filmen «A Complete Unknown», som blir kalt «sjokkerende bevegende».

Nå klør Chalamet etter å bringe denne musikken ut til nye generasjoner. Kan superstjernen skape en ny Dylan-bølge?

Den raske veien til toppen

Filmbransjen er ikke bare opptatt av superhelt-franchiser og andre verdenskrig. Vi står også midt i en bølge av biografiske filmer om tidenes største popstjerner.

Mange har sett filmene om Freddie Mercury, Elton John, Amy Winehouse og Elvis. Snart møter vi også Bruce Springsteen og Michael Jackson, og om et par år kommer én film om hvert av de fire Beatles-medlemmene.

Men først får vi «A Complete Unknown», som tar for seg Bob Dylans gjennombrudd på første halvdel av 1960-tallet.

Det er fem år siden Chalamet sa ja til rollen og begynte forberedelsene. Siden da har karrieren hans utviklet seg i en nærmest uvirkelig retning. Nå anses 28-åringen som generasjon Zs egen Leonardo DiCaprio og James Dean i en og samme person.

– Han er nok sin generasjons største skuespiller, og jeg tror han kommer til å holde seg som det, sier Ingrid Moholt Waaler, som leder radioprogrammet «Træsh» om popkultur på NRK.

Chalamet vokste opp med fransk far og amerikansk mor i et sterkt kunst- og kulturmiljø midt på Manhattan i New York, hvor han var nabo til artisten Alicia Keys og kjæreste med datteren til Madonna.

Etter å ha briljert på teaterscenen prøvde han i slutten av tenårene å bli actionfilmstjerne. Tilbakemeldingen var alltid den samme: «Du har ikke muskler nok.»

I stedet gikk han veien via små og personlige indie-filmer og traff blink med en gang. Filmen «Call Me by Your Name» (2017), spilt inn for vekslepenger, sikret ham en Oscar-nominasjon for beste mannlige skuespiller i en alder av bare 22 år.

Siden har «Dune»-filmene sendt Chalamet opp i den aller ypperste Hollywood-eliten.

– Han fikk en kred-start på karrieren sin som han har tatt med seg videre, noe som kanskje ikke er så vanlig for unge skuespillere, sier Ingrid Moholt Waaler.

Men det er klart, denne stjernestatusen handler ikke bare om skuespillerferdigheter. Den handler også om et bedårende blikk, rufsete hår og bra kinnbein.

Hans velkleddhet og androgyne oppsyn har gjort ham til et motesymbol – faktisk den første mannen til å figurere alene på coveret av britiske Vogue. Romanser med kjente kvinner som Lily-Rose Depp, Eiza González og Kylie Jenner har ikke akkurat senket it-faktoren hans.

– Samtidig er han flink til å gjøre kule ting og framstå som ekte, og det virker ikke som at det er et PR-maskineri som står bak. At han ikke er så aktiv på sosiale medier, er også med på å skape mystikk rundt ham, sier Moholt Waaler.

Hyppig omtale i kjendispressen skal likevel ikke ta noe bort fra skuespillerferdighetene hans.

«A Complete Unknown» er skrevet og regissert av James Mangold, som også lagde storfilmen «Walk The Line» (2005) om artistparet Johnny Cash og June Carter, spilt av Joaquin Phoenix og Reese Witherspoon.

Mangold var sikker på at Timothée Chalamet var Den Ene Rette til å spille Dylan.

– Jeg følte at Timothée var sulten på rollen, og han kunne leve seg inn i noen av de tingene som Bob var i sine unge år, sier han til bladet Mojo.

Og Timothée, han gikk til ekstreme grep.

Ble til Bob

Mange smiler litt oppgitt når de hører om skuespillere som lever seg så hardt inn i rollene at de blir rollen, såkalt «method acting».

Men Timothée Chalamet er ikke redd for pretensiøs-stempelet. Han har forklart at denne rollen betydde for mye for ham til at han ville rote det til.

Midt på vinteren leide han en bil og kjørte den 2000 kilometer lange turen fra New York til den iskalde byen Duluth nær grensen til Canada. Der oppsøkte han huset hvor Dylan vokste opp og skolen hvor han hadde sine første opptredener. På roadtripen hørte Chalamet utelukkende på musikken som Dylan hørte på som tenåring: Buddy Holly, Little Richard og Johnny Cash.

Under filminnspillingen insisterte han på å bli omtalt som «Bob Dylan». Ikke bare på tiltale, men også i alt av skriftlige dokumenter. Han isolerte seg og gikk tungt inn i rollen.

– Jeg kunne legge meg om kveldene med en følelse av panikk over at jeg var i ferd med å miste noe bare fordi jeg hadde vært inne på telefonen min, sier han til Rolling Stone Magazine, og forklarer nærmere:

– Jeg hadde tre måneder til å spille Dylan etter å ha forberedt meg på rollen i fem år. Gud forby at jeg skulle gjøre en feil fordi jeg ble «Timmy» når jeg kunne være ham resten av livet mitt.

Det ble tidlig klart at Chalamet ikke skulle mime. Han måtte synge og spille selv. I årevis har han tatt gitar- og munnspilltimer og vært omgitt av alle slags typer instruktører.

Men å skulle synge som Bob Dylan? En mann som ifølge David Bowie har en stemme som ligner på sand og lim?

Timothée fikk et viktig råd på veien: Ikke tenk at filmen er for Bob Dylan-fansen og at du må ligne mest mulig på ham. De kan heller gå på konserter eller se gamle opptak av ham.

– Jeg kunne ikke la meg hefte så mye med hvordan Bob spiste en bagel. Jeg måtte heller forsøke å fange sjelen hans, sier han.

Det var også viktig at «A Complete Unknown» ikke skulle være en Wikipedia-oppramsing av Dylans liv.

I stedet fokuseres det på to nøkkelhendelser:

En ny Messias

Da Dylan flyttet til New York i januar 1961, ble han raskt en fyr som gjorde seg bemerket i visemiljøet i Greenwich Village. Her møtte han sentrale folk som Joni Mitchell, Pete Seeger og Dave Van Ronk.

Alene på scenen, kun utstyrt med akustisk gitar og munnspill, framførte Dylan egenskrevne låter med sin nasale stemme. De poetiske tekstene, ofte med politiske budskap, var noe helt nytt.

– Nærmest over natta ble han sjefen i dette miljøet fordi han åpenbart var så vilt mye mer talentfull enn alle andre. Det var som en meteoritt som traff dem, sier VG-filmanmelder og Dylan-fan Morten Ståle Nilsen.

Dylan vokste til å bli kanskje den viktigste artisten i motkulturen på 1960-tallet, hvor krigsmotstand, borgerrettigheter, antirasisme og liberale verdier sto sentralt. Artister i alle sjangre sto i kø for å covre låtene hans, enten det var Nina Simone, Jimi Hendrix, Stevie Wonder eller The Byrds.

Da Bob viste fingeren til følgerne

Men Dylan følte at han ble kvalt. Han nektet å være en talsperson for en hel generasjon og være den som skulle formidle «det rette budskapet». Han ville være musiker, ikke politiker.

Så da han gikk på scenen under Newport Folk Festival i 1965, prøvde han samtidig å kvitte seg med sine følgere.

Det høres rart ut i dag, men Bob Dylan ble rett og slett buet ut fordi han «gikk elektrisk». Det lå et «fuck you» i at han lot kassegitaren ligge, plugget inn sin Fender Stratocaster og spilte rock sammen med et fullt band.

I ettertid har dette blitt sett på som øyeblikket da rocken ble moden. Men for en stund skulle Dylan få et Judas-stempel.

– Dette ble ansett som et stort svik. Samtidig begynte han å kle seg i fargerike skjorter og skrive tekster om det som foregår inni mennesket. Fansen mente at han hadde svikta selve saken, sier Morten Ståle Nilsen.

Ny bølge?

Den kjente regissøren Joel Coen har sett det som umulig å lage en biografisk film om Dylan. Hvordan kan man på to timer fange opp den mirakuløse bredden i det han lagde? Hvordan gjør man tekstskriving interessant?

Vel, de første tankene fra kritikere som har sett filmen, er at Chalamet kan ha levert årets beste skuespillerprestasjon. Ord som «maktdemonstrasjon» går også igjen.

Det handler ikke bare om likhet i stemme og utseende, men snarere om nyansene og detaljene i rolletolkningen.

Og blir ikke Oscar-akademiet litt ekstra mo i knærne av inderlige, biografiske roller? Svaret er ubetinget ja. Mer enn halvparten av hovedprisene til skuespillere siden årtusenskiftet har gått til en mann eller kvinne som har framstilt en historisk person.

Chalamet er allerede nominert til Golden Globe, og er blant oddsfavorittene til å vinne Oscar for beste mannlige hovedrolle. Dersom han denne gang faktisk vinner, vil han bli tidenes yngste til å gjøre det.

Noe sånt vil også kunne være med på å skape en ny Dylan-bølge, litt som da mange oppdaget Queen etter filmen «Bohemian Rhapsody» (2018).

Morten Ståle Nilsen tror at det lett kan skje.

– Definitivt. Dersom filmen er bra, vil det ikke forundre meg om Grünerløkka kryr av polkadot-skjorter, skinnjakker og mørke Ray-Bans neste sommer.

– Tror du musikken til Dylan kan treffe unge folk i dag?

– Det tror jeg den gjør kontinuerlig, for den appellerer til alle som er klare for å skaffe seg en dyp interesse. For han er på ingen måte en glemt figur. Jeg blir stadig forundret av å se på konsertene hans – som er notorisk ugjestmilde – at det faktisk er nyrekruttering.

Ingrid Moholt Waaler er enig.

– Spesielt på TikTok er det jo veldig overraskende hvor mye gammel musikk som gjør det stort. Med den riktige innpakningen tror jeg dette kan nå mange unge som ikke aner hvem Bob Dylan er. I det segmentet denne filmen vil treffe, er det kanskje også litt fett å skille seg ut, sier hun.

Bob Dylans karriere har handlet om mange stilskifter. I ett øyeblikk skriver han superkristne tekster, i det neste er han en Sinatra-crooner.

Ingen har visst helt hvor de har hatt ham, og han har ikke hatt noe behov for å forklare seg. Mannen møtte ikke engang opp for å ta imot sin egen nobelpris i litteratur i 2016.

Derfor har det vakt oppsikt at han var med på å lage manuset til filmen. Å blande seg inn i hvordan han blir framstilt på film er jo veldig lite ham.

Han skrev også inn en scene med noe som absolutt ikke skjedde i virkeligheten. Da regissøren var skeptisk og lurte på hvordan folk ville reagere, skal Bob på typisk vis ha svart:

– Hvorfor bryr du deg om hva andre tenker?

Får skryt

For noen år siden hørte Timothée Chalamet først og fremst på hip hop, og Dylan var bare et navn han visste at man skulle respektere dersom man var «innafor».

– Nå er jeg dypt inne i Dylans menighet som en ydmyk disippel, og jeg er glad for å ha fått muligheten til å være en slags bro til musikken hans. Samtidig har rollen vært den mest givende jeg har hatt som skuespiller, sier han.

Spesielt er det en hendelse han husker godt: da han endelig knekte koden for hvordan han skulle framføre en Dylan-låt.

– Tidligere hadde det vært for rent og pent. Men i en scene da jeg spilte låten «To Woody» live under innspillingen, falt alt på plass. Jeg gikk hjem og gråt etterpå. Det føltes som at vi brakte liv og ga verdighet til noe som skjedde for over 60 år siden, sier han.

Bob Dylan har i hvert fall troen på at resultatet har blitt bra.

«Timmy er en strålende skuespiller, så jeg er sikker på at han vil være helt overbevisende som meg. Eller en yngre versjon av meg. Eller et annet jeg», skriver han på X.

«A Complete Unknown» har USA-premiere 25. desember. Den settes opp på norske kinoer 21. februar, men før det vises den på Tromsø internasjonale filmfestival i januar.

Anbefalt videre lesning: