Slik vil EU kutte energiregningen

EU-kommisjonen tar grep for å sikre billigere energi og styrke industriens konkurranseevne. – De konkrete tiltakene mangler, sier Yara-sjefen.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen. Foto: LUDOVIC MARIN / AFP / NTB

En rapport fra tidligere europeisk sentralbanksjef Mario Draghi sådde i fjor tvil om Europas konkurranseevne overfor Kina og USA.

Noe av årsaken er høye energipriser.

Onsdag legger EU-kommisjonen frem nye planer for å styrke konkurranseevnen:

• En avtale om ren industri (Clean Industrial Deal), som blant annet legger opp til 100 milliarder euro i statsstøtte til grønne løsninger i europeisk industri, og som skal sikre enklere tilgang til billige, langsiktige strømkontrakter
• En ny plan for å sikre billigere energi (Affordable Energy Action Plan), som etter planen skal spare kundene for 130 milliarder euro (1.500 milliarder kroner) i året innen 2030 og 260 milliarder euro i året innen 2040
• En plan for å forenkle regler, etter at det grønne skiftet har økt bedrifters rapporteringskrav

– Ett steg videre

– Vi driver energiprisene ned og konkurranseevnen opp, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i en melding.

– Vi har allerede betydelig redusert energiprisene i Europa ved å forsterke innsatsen innen fornybar energi. Nå går vi ett steg videre, sier hun.

Planene skal bidra til å sikre Europas konkurransekraft.

– Vi vil sikre mer forutsigbare priser, sterkere koblinger på tvers av Europa og økt energiuttak. Vi vil systematisk fjerne gjenværende hindringer så vi kan bygge en ekte energiunion, sier von der Leyen.

– De konkrete tiltakene mangler

Yara-sjef og NHO-president Svein Tore Holsether er til stede under fremleggelsen av Clean Industrial Deal onsdag.

– Europas konkurranseevne og strategiske autonomi er under press, og det er positivt at EU-kommisjonen svarer på disse utfordringene, sier Holsether i en kommentar.

– I en verden hvor industri og matproduksjon er så nært knyttet til sikkerhet, er EUs respons for å styrke energiintensive industrier avgjørende. Den siste tids geopolitiske utvikling har gjort dette enda tydeligere, sier han.

Han er særlig opptatt av industriens konkurransekraft.

– Kommisjonen foreslår flere initiativer for å gjøre det mer lønnsomt å investere i Europa, og ønsker å adressere både klimatiltak og konkurranseevne under én overordnet vekststrategi, men de konkrete tiltakene mangler, sier han.

– For å levere på det må det gjøres mer for å utvikle markedet for lavkarbonprodukter, og det må etableres en eksportmekanisme for CBAMCBAMCBAM er en avgiftsmekanisme for grensehandel som EU ønsker å ta i bruk for å sikre at industriproduksjon i Europa ikke blir utkonkurrert av industri i andre land med høyere utslipp for å gjøre europeisk industri i stand til å konkurrere på et globalt marked.

– For mange hindringer

– Vi vet at det er for mange hindringer i veien for våre europeiske selskaper, fra høye energipriser til en for stor regulatorisk byrde, sier Ursula von der Leyen.

– Clean Industrial Deal skal kutte båndene som holder igjen selskapene våre og danne et tydelig forretningsgrunnlag for Europa, sier hun.

I industriplanen påpeker kommisjonen at Europa sliter med økt geopolitisk spenning, lav økonomisk vekst og teknologisk konkurranse.

EU må handle raskt for å ikke bli fraløpt av andre stormakter, mener kommisjonen.

«EU må raskt håndtere tre utfordringer samtidig: En klimakrise og dens konsekvenser, hensynet til konkurranseevnen og økonomisk motstandsdyktighet», skriver den.

Yara-sjef og NHO-president Svein Tore Holsether. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

100 GW fornybar per år

Blant grepene EU nå varsler for å få ned energikostnaden er å installere 100 gigawatt fornybar kraftproduksjon hvert år innen 2030.

Det må bygges ut flere kraftforbindelser for å sikre at kraften flyter dit den trengs, mener kommisjonen. Alle vil tjene på en mer integrert energiunion, mener kommisjonen.

«EU må gå videre mot elektrifisering og et fullt integrert indre marked for energi», skriver EU-kommisjonen.

Blant annet anbefales medlemslandene i EU å redusere avgifter på strøm og gjøre det enklere for folk å bytte energitilbyder. I tillegg skal det bli enklere å inngå langsiktige kontrakter innen strøm og gass.

Gassprisene i EU er for høye og rammer konkurranseevnen, mener EU-kommisjonen. De vil regulere bransjen hardere, via organer som AcerAcerthe Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER) og EsmaEsmathe European Securities and Markets Authority (ESMA) . EU ønsker blant annet å koordinere felles innkjøp av gass på vegne av EU-selskaper.

Ønsker raskere prosesser

Saksbehandlingen må forenkles, mener kommisjonen.

Den peker på at vindkraftanlegg kan ta 7–10 år å bygge ut, mens kraftlinjer kan ta inntil 17 år.

«Det å kutte behandlingstiden for tillatelser for utbyggingen av nett, energilagring og fornybarprosjekter er essensielt», skriver kommisjonen.

Nye tiltak innen energieffektivisering skal kunne spare energiutgifter på inntil 162 milliarder euro i året innen 2030.

Blant annet skal EU og European Investment Bank utvikle et garantisystem som reduserer risikoen ved investeringer i energisparing.

Uenighet om EU-regler på energifeltet fikk nylig Norges regjering til å sprekke. Senterpartiet forlot regjeringen fordi de ikke ønsket å innføre regler som knytter Norge tettere sammen med Europa.