Slik vil Frp løse boligkrisen

18 hours ago 2

Partiet vil blant annet fjerne statlige krav, egenkapitalkravet til boliglån og eiendomsskatten.

Listen med forslag fra Frp og Erlend Wiborg er også ment å gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet, med blant annet å fjerne dokumentavgift.

Frp vil fjerne statlige krav, eiendomsskatten og egenkapitalkravet til boliglån for å løse det de kaller en politikerskapt boligkrise.
Norge ligger langt bak målet om 130.000 nye boliger innen 2030, med 38 prosent færre igangsatte boliger i februar enn året før.
En rapport viser at det er 1,1 millioner kroner dyrere å bygge en 60 m² leilighet i Norge enn i Sverige.

«Boligbyggingen i Norge er i en dyp krise». Slik åpner Frp sitt representantforslag som de leverer i dag, der de ber regjeringen innføre en rekke lettelser i forskriftene for boligbygging.

– Dette er en politikerskapt boligkrise. Det er blitt en massiv økning i krav og påbud som fordyrer og forsinker, sier Erlend Wiborg (Frp) da E24 møter ham på kontoret ved Wessels plass.

Det har kokt i boligdebatten siste tiden. Regjeringen ligger godt bak sitt eget mål om 130.000 nye boliger innen 2030 og boligminister Bjørnar Skjæran (Ap) har nylig gitt et oppdrag til Direktoratet for byggkvalitet om å gå gjennom og forenkle regelverket.

Forslaget fra Wiborg og Frp er omfattende – med 22 punkter.

Se hele forslaget i faktaboksen.

Dette er Frps forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sørge for at byggteknisk forskrift endres med sikte på å fjerne tekniske særkrav som ligger utover nivået i Sverige og Danmark, og harmoniseres med regelverket i Danmark og Sverige.

2. Stortinget ber regjeringen innføre en forpliktende fremdriftsplan mellom kommuner og utbyggere i plan- og byggesaker.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfestede frister i plan- og byggesaksprosesser, herunder tidsfrister for innsigelser, klagebehandling, offentlig ettersyn og kommunens egen saksbehandling.

4. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som slår fast at det ikke kan kreves supplerende dokumentasjon etter at frister i plan- og byggesaker er utløpt, med mindre det foreligger vesentlige endringer i tiltaket.

5. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å fjerne innsigelsesretten til kommunale plan- og arealvedtak for fylkeskommunen, statsforvalteren, sametinget, statens vegvesen og andre offentlige instanser. Større nasjonale interesser som landets sikkerhet, forsvarsinstallasjoner, nasjonale samferdselsprosjekter, og beredskapsmessige hensyn ivaretas ved at regjeringen gjennom relevant departement kan fremme innsigelser i slike saker.

6. Stortinget ber regjeringen redusere antall statlige føringsdokumenter overfor kommunene og statsforvalteren i arealpolitikken, og uten ugrunnet opphold instruere statsforvalterne om å redusere antall innsigelser som ikke har nasjonal betydning.

7. Stortinget ber regjeringen legge til rette for nasjonale standarder og maler for kommunal saksbehandling av plan- og byggesaker, for å redusere variasjon og skjønnsvurderinger mellom kommuner.

8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tilrettelegger for mer automatisert og digital byggesaksbehandling, herunder bruk av ByggSøk eller tilsvarende digital plattform for alle kommuner.

9. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som presiserer at kommuner ikke kan vedta lokale tekniske særkrav i planbestemmelser eller reguleringsplaner som går ut over kravene i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter.

10. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve, og fjerne kommunenes adgang til å fastsette bolignormer, herunder minstekrav til leilighetsstørrelse og leilighetsfordeling, som bidrar til høyere byggekostnader eller hindrer bygging av mindre boliger.

11. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet hovedregel om at behandlingen av reguleringsplaner ikke skal overstige to år fra komplett planforslag er mottatt, med unntaksadgang i særlig komplekse saker.

12. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et nasjonalt tak på kommunale byggesaksgebyrer, som sikrer at gebyrene ikke overstiger faktisk selvkost og som ligger innenfor rammer som gir kommunene insentiv til rask saksbehandling.

13. Stortinget ber regjeringen innføre nasjonal regulering av momsrefusjon ved bygging av offentlig infrastruktur ved å gi utbyggere rett til frivillig registrering i MVA-registeret.

14. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne kommunenes adgang til å pålegge boligutbyggere finansiering av offentlig infrastruktur gjennom rekkefølgebestemmelser.

15. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økonomiske insentiver til kommuner som vedtar konkrete og tallfestede mål for boligbygging.

16. Stortinget ber regjeringen innføre nye KOSTRA-indikatorer som måler kompleksitet og effektivitet i kommunale plan- og byggesaker, og som muliggjør sammenligning på tvers av sammenlignbare kommuner.

17. Stortinget ber regjeringen oppheve utlånsforskriften og tilbakeføre ansvaret for kredittvurdering til bankene, som gjennom finansavtaleloven § 5-4 allerede har en avslagsplikt overfor lånesøkere uten tilstrekkelig betjeningsevne.

18. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 om å styrke BSU-ordningen til minimum de rammene som gjaldt før 2023, herunder å gjeninnføre 20 pst. skattefradrag og inkludere BSU-sparingen medregnes som egenkapital i finansforetakenes belåningsgradsvurdering.

19. Stortinget ber regjeringen frem til 2030 avstå fra å fremme eller fastsette nye krav i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og andre forskrifter som vil øke byggekostnader eller forlenge saksbehandlingstid.

20. Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2027 legge frem forslag om å redusere verdsettelsen av sekundærboliger i formuesskatten fra 100 til 80 pst. av beregnet markedsverdi, for å stimulere til økt tilbud av utleieboliger.

21. Stortinget ber regjeringen legge frem en ordning for fradrag for dokumentavgiften for førstegangsetablerere.

22. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som fjerner kommunenes adgang til å innkreve eiendomsskatt.

Vil fjerne klageadgang

Oppsummert: Frp ønsker å gi kommunene større myndighet i byggesaksbehandlingen, færre statlige krav, og de ønsker å ta vekk klagemuligheter fra statlige byråkrater. De vil også fjerne eiendomsskatten og egenkapitalkravet.

– Vi ønsker å redusere mange av de statlige kravene og vi ønsker å frata kommunene muligheten til å sende regningen for kommunale ansvarsområder, som utbygging av sykkelstier, til utbyggerne. Det er jo de som kjøper boligene som til slutt som tar regningen, sier Wiborg.

Les også

Vil forenkle reglene for boligbygging

De eneste situasjonene der staten skal kunne si nei er, ifølge forslaget, der det er statlige interesser som forsvarsanlegg eller nasjonal infrastruktur.

Bransjen selv har vært tydelige på at det går dårlig med nyboligbygging, med en bransje som sliter med konkurser og økt ledighet.

Og selv om målet er å øke boligbyggingen, viser statistikk fra Boligprodusentene og Prognosesenteret at i februar i år ble det igangsatt 38 prosent færre boliger enn samme måned året før. Dette er det laveste registrerte igangsettelser siden målingene til Boligprodusentene startet i 2010.

Norske krav til boligbygging

Eksempler på detaljerte forskriftskrav som skiller norsk fra svensk regelverk.

Minst to stikkontakter per 4 m² i oppholdsrom – selv om mange står ubrukt.
Dobbel membran og flere sluk på bad – med presis fallmåling og dokumentasjon.
1,5 meters snusirkel i alle rom.
Fastmontert komfyrvakt i alle boliger.
Uavhengig kontroll og omfattende FDV-manualer.
Støy- og energikrav som krever ekstra tykke vegger, lydmålinger og energiberegninger.

Kilde: Union, Rapporten «Byggekostnader Norge–Sverige»

Kommunal- og distriksminiter får i dag et nytt forslag på bordet til hvordan få opp boligbyggingen, og bedre utleiemarkedet.

Vil fjerne eiendomsskatt og egenkapitalkrav

I forslaget skriver Frp at de vil «fjerne kommunenes adgang til å innkreve endomsskatt».

– Vi mener eiendomsskatten er en veldig usosial beskatning, fordi den tar ikke hensyn til om du har høy eller lav inntekt, og rammer de med svak økonomi hardest, sier Wiborg.

I tillegg vil Frp ta vekk egenkapitalkravet ved boliglån, de vil fjerne dokumentavgiften for førstegangskjøpere, bedre BSU-ordningen og ta ned verdsettelsen av sekundærboliger i formuesskatten fra 100 til 80 prosent

– I dag er det folk som betaler 25.000 i måneden i husleie, og hvis de tar opp boliglån, vil de kanskje ende opp med 20.000 kroner. Da mener vi at bankene skal kunne utføre sitt håndverk, og bestemme om det er trygt å låne ut penger til personen eller ikke, sier Wiborg.

Norges Eiendomsmeglerforbund har flere ganger påpekt at prisgapet mellom brukte og nye boliger er blitt for stort.

En rapport fra eiendomsselskapet Union viste i fjor høst at det er 1,1 millioner kroner dyrere å bygge en 60 m² leilighet i Norge enn i Sverige. 92 prosent av kostnadsforskjellen skyldtes ifølge rapporten byggtekniske krav og forskriften TEK 17.

Wiborg drar et eksempel: På alle nye bad skal det være en radius slik at man kan snu en rullestol. I Norge er det betydelig større radiuskrav enn i Sverige.

– Vi må fjerne unødvendige reguleringer og hindringer og fordyrende krav. Disse tiltakene vil gjøre at vi får flere boliger og rimeligere boliger, sier Wiborg.