Slipper tilleggsskatt etter å ha krevd 156 millioner for mye i fradrag

– Dersom denne feilen godtas som en «regne- og skrivefeil» blir det fritt frem å kreve urettmessige fradrag der det kan forklares med et «feilklikk» i en rullegardinmeny.

Dette anførte staten – med hell – da Borgarting lagmannsrett behandlet denne saken i fjor.

Forhistorien er at da eiendomsselskapet Caiano leverte skattemeldingen for 2021, ble det gjort en potensielt svært kostbar feil av personen som klikket seg gjennom skjemaet. Vedkommende skulle legge inn posten for tilbakeføring av inntektsført utbytte, men rullet feil i menyen for hvor i regnskapet dette tallet skulle hente fra. Dermed fylte hun inn nesten 156 millioner i fradrag, i stedet for det korrekte null kroner.

Skatteetaten la til grunn at dette ikke var et forsøk på skatteunndragelse, men ila likevel selskapet 20 prosent tilleggsskatt. I et tilfelle som dette utgjør det nesten sju millioner kroner.

Slurvefeil

Nå har Høyesterett behandlet spørsmålet, og det endte med seier til skattyter, med tre mot to stemmer. Flertallet, med Are Stenvik i spissen, mener det må skilles mellom misforståelse av hva man faktisk fyller inn, og utilsiktede slurvefeil. Bare sistnevnte kan gi unntak for tilleggsskatt. Flertallet skriver:

«Unntaket i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b omfatter feil som begås under utfylling av skattemeldingen, og som resulterer i en utilsiktet uoverensstemmelse mellom utfyllerens intensjon og det som kommer til uttrykk. I tillegg til klassiske regne- og skrivefeil omfatter unntaket blant annet manglende forståelse av dataprogrammets funksjonalitet, avkryssing av feil svaralternativ og uriktig valg i en nedtrekksmeny. Feil forståelse av de opplysningene som skal fylles inn, faller derimot utenfor. Det samme gjør uteglemmelser av inntekter som skulle vært ført inn.»

I dette tilfellet gjør flertallet en ren bevisvurdering, basert delvis på et bevisopptak gjort direkte for Høyesterett, der konklusjonen er at medarbeideren som klikket feil uforvarende og uten bevisst hensikt valgte feil alternativ i nedtrekksmenyen.

I forbindelse med behandlingen av Tilleggsskatteutvalgets NOU for snart 20 år siden, ble det for øvrig drøftet om ordlyden i bestemmelsen skulle justeres, for å klargjøre hva som menes med skrivefeil. Departementet klarte imidlertid ikke å finne noen bedre formuleringer, og viste til at det «dessuten vil være vanskelig å angi presist hvilke situasjoner som etter omstendighetene vil kunne omfattes. Etter departementets syn må denne grensen derfor avklares gjennom rettspraksis».

Dissens

I tillegg til at feilen må være uforvarende og en skrivefeil i lovens forstand, krever loven at feilen må ha vært «åpenbar» for skattemyndighetene. Også dette vilkåret er oppfylt, mener flertallet, ettersom det i den aktuelle skattemeldingen ikke var ført inn en korresponderende post som kunne forklare hvor den digre tillbakeføringen av utbytte kom fra.

Mindretallet mener flertallet strekker ordlyden for langt, og at det å sette inn et slikt fradrag gjennom menyen bærer mer preg av materiell vurderingssvikt en av utilsiktet
tastefeil. Annenvoterende Eyvin Sivertsen skriver:

«Det er vanskelig å se for seg at en slik feil kan skyldes en glipp ved inntastingen. Endringen krevde en manuell operasjon i flere trinn og fremstår som resultat av et bevisst og aktivt valg. Dette har også lagmannsretten lagt til grunn i sin dom. Måten feilen er oppstått på, taler klart mot at det kan dreie seg om en skrivefeil i lovens forstand. (...)

Om denne feilen aksepteres som en «skrivefeil», vil det etter mitt syn innebære en utvidende tolkning av dette begrepet, noe Høyesterett tidligere har stilt seg avvisende til (...) En slik forståelse ville kunne skape vanskelige avgrensningsspørsmål og utfordringer ved skatteetatens kontrollvirksomhet.»

Sivertsen får følge av Per Erik Bergsjø, mens Borgar Høgetveit Berg og Erik Thyness stemmer med flertallet. Caiano har vært representert av Eyvind Sandvik fra Arntzen Grette, og tilkjennes 700.000 kroner i sakskostnader for Høyesterett og lagmannsrett.

Staten var representert av Ole Kristian Rigland fra Regjeringsadvokaten. 

Dommen finner du her.