Sluttet folk å spise hestekjøtt på grunn av kristendommen? Nei, ifølge ny studie

17 hours ago 2


I alle fall i Ungarn og i Norge. 

Slik ble en voldsom invasjon av Ungarn framstilt i middelalderen. I kjølvannet av den kan ungarerne ha spist mindre hest. (Illustrasjon: Johannes de Thurocz)

Å spise hest ble kalt både urent og ufyselig av tidlige kristne misjonærer i Nord-Europa, ifølge en ny studie. 

Dette religiøse tabuet fantes i Norge også, hvor fortellingen har vært at hestespising hørte til hedning-religionene. Blant annet skal den kristne kongen Håkon den gode, som regjerte omtrent 930-960, ha nektet å spise hest i møte med hedenske bønder i Trøndelag. 

Vikingene kan ha slaktet og spist hest til spesielle anledninger, som du kan lese mer om på forskning.no.

Men på tross av tabu og hedenske koblinger, fortsatte folk å spise hest selv etter kristningen av Norge.

Fant mange rester av hest

Det virker som om folk i mer sentrale deler av Europa også fortsatte med hestespising. En ny studie har gått gjennom funn fra mange bosetninger over et stort område av Middelalder-Ungarn. 

Her mener forskerne å finne spor av det samme. De har undersøkt søppelhaugene og matrestene etter nesten 200 bosetninger og funnet mange rester av hesteknokler. 

Forskerne har sett på perioden etter at Ungarn ble ett kristent kongerike rundt år 1000. Deretter har de undersøkt hvordan dette mønsteret utviklet seg i århundrene framover, helt opp til 1700-tallet. 

Illustrasjon fra et manuskript som skal vise kong Stefan I av Ungarn, den første kongen i det kristne kongeriket. (Illustrasjon: Offentlig eiendom)

Og det skjer noe dramatisk etter at dette området blir invadert av mongolene. 

Forskerne argumenterer for at hesteknoklene utgjør såpass mye av disse søppelhaugene i løpet av de 200 årene etter kristningen at de sannsynligvis fortsatt ble spist. I noen søppelhauger på landsbygda overstiger hesteknoklene 30 prosent av den totale mengden bein. 

Illustrasjonsbilde av Boldogk-fortet i Ungarn, en av mange middelalderborger i landet. (Foto: zedspider/Shutterstock/NTB)

I mange tilfeller utgjør heste-rester mer enn ti prosent av knoklene. Forskerne mener det virker usannsynlig at det fantes et religiøst forbud mot å spise hest. De skriver at hest sannsynligvis ble regelmessig spist flere steder, på tross av det ble sett ned på med fordømmelse av kristne. 

Fram til en dramatisk historisk endring. 

Mongolene invaderer

Djengis Kahn og mongolenes erobringstokt gjennom Asia skapte et av de aller største rikene som har eksistert i verdenshistorien. 

Mongolenes herjinger gikk helt inn i dagens Øst-Europa og nådde helt inn i til Polen. Og forskerne mener å vise at det skjedde en stor endring i folks matsøppel i tiden etter den første av mongolenes invasjon, som skjedde mot midten av 1200-tallet. 

Den andre invasjonen skjedde noen tiår senere. 

Svært mange bosetninger ble rasert eller forsvant, og ekstremt mange mennesker ble drept. Det ble færre og færre hesteknokler i disse haugene. Dette mønsteret forsterket seg, og det blir langt færre hesteknokler etter hvert som århundrene går. 

Grafen viser hvordan det blir proporsjonalt færre hesteknokler i bosetningene gjenom århundrene, spesielt etter mongolenes invasjon. (Illustrasjon: Bartosiewicz et al 2025/Antiquity)

Fikk et annet forhold til hest

Forskerne argumenterer for at forholdet til hester endret seg etter denne invasjonen. De økte i verdi, både som krigsbytte og som arbeidsdyr. De hestene som var igjen, var sannsynligvis mye viktigere for andre formål enn mat, skriver forskerne. 

De argumenterer også for at det oppsto stor hestemangel på denne tiden, blant annet basert på dokumenterte hestetyverier fra bevarte kilder, ifølge studien. 

Mongolinvasjonen var såpass voldsom at den etniske sammensetningen endret seg mye. Forskerne argumenterer for at det ble vanligere å holde gris som husdyr, og tradisjonen med å spise hest forsvant gradvis. 

Etterhvert ble dette området en del av Det ottomanske riket, og sporene etter spising av hest forsvant helt. 

Referanse:

Bartosiewicz mfl: Hippophagy in medieval Hungary: a quantitative analysis. Antiquity, 2025. DOI: 10.15184/aqy.2025.10138

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Read Entire Article