Sony har laget en av de aller beste LCD-ene noensinne

TestSony Bravia 9 II 65 tommer

Møt nye Bravia 9 II.

Det er ingen hemmelighet at TV-markedet har beveget seg i et rasende tempo de siste årene. Der OLED lenge ble ansett som den ubestridte kongen av sortnivå, har bakbelysningsteknologien i LCD-baserte skjermer gjort kvantesprang i år.

Frem til nå har et blått baklys kombinert med et kvanteprikk-filter vært ansett som den beste løsningen for at LCD skulle kjempe mot OLED. Nå har imidlertid Sony fornyet seg med det de kaller True RGB LED.

Vi har spent beltet fast, kalibrert testutstyret og sett timevis med film for å se hvordan Sony klarer seg i møte med sin argeste konkurrent, Samsung R95H – den beste LCD-skjermen vi har testet hittil. Begge er utstyrt med siste skrik innen baklys og fargegjengivelse. Og som med mye annen ny teknologi, koster også Sonys nye råtass, Bravia 9 II, en solid slump penger.

Nærmere bestemt må du ut med nesten 50 000 kroner for varianten på 65 tommer.

Felles for både OLED og LCD er at de tar enorme steg når det gjelder lysstyrke i år. For bare kort tid siden testet vi LGs nye G6-serie – en av de aller beste OLED-TV-ene i år. Der målte vi over 4000 nits i mindre testvinduer. Men med kraftig lys over hele skjermflaten må OLED-panelet roe seg betraktelig ned, nærmere bestemt til rundt 400 nits, og på dette området viste Samsung R95H seg å være en god del bedre.

Sett i lys av dette kan man trygt si at Sony leverer det beste fra begge verdener. I dynamisk modus måler vi nemlig over 4000 nits i mindre vinduer også her. Men når vi utfordrer Bravia 9 II med et helt hvitt bilde over hele skjermen, klarer den fortsatt å piske ut rundt 1000 nits. Det er med god margin bedre enn LG G6, og samtidig et merkbart hakk bedre enn hva Samsung R95H klarer å skilte med.

Dette gjør at du nesten må ta frem solbrillene om du skal se HDR-innhold i et mørkt rom. Heldigvis finnes det langt bedre bildemoduser enn Dynamisk, som gir deg både mer korrekt lysstyrke og ikke minst fargegjengivelse.

For som forventet er Dynamisk modus ekstrem på lysstyrke, men fargegjengivelsen er helt på bærtur. Det samme gjelder fargetemperaturen; med denne modusen aktivert får bildet et kraftig blåstikk og oppleves generelt som veldig kaldt. Her vil vi definitivt anbefale å heller velge moduser som Kino eller IMAX Enhanced, som begge gir deg mer korrekte farger og bedre kontroll over lyset.

Når det er sagt, er dette en TV som har svært godt av en kalibrering. For når vi gransker gråskalaen i de to nevnte modusene, ser vi at bildet mangler en del rødt over hele linjen.

Under kan du se hvilke innstillinger vi endte opp med å bruke etter kalibrering:

Fargene oppleves som meget naturlige og dype, drevet frem av Sonys XR-prosessor med kunstig intelligens. Ansiktstoner, hudfarger og subtile graderinger i en tåkete himmel ser nøyaktig ut slik regissøren mente det.

Når vi måler hvor mange prosent av det store BT.2020-fargerommet denne skjermen klarer å gjengi, havner den imidlertid litt bak Samsung R95H – selv om den slår LGs G6-serie med ganske god margin. Sony måler altså ørlite lavere på det aller dypeste fargevolumet. I praksis betyr dette at Samsung R95H gir deg et noe mer merkbart «pop» og en råere fargemetning som ser helt fantastisk ut i animasjonsfilmer. Sony vinner derimot på realisme, skyggedetaljer og en mer korrekt fargegjengivelse ut av esken.

Takket være oppgraderingen til X-Wide Angle Pro slipper du også å bekymre deg for hvem som får midtplassen i sofaen – innsynsvinkelen er formidabel. Når vi først er inne på skjermoverflaten, har Sony også valgt å utstyre skjermen med et matt filter som rett og slett fungerer oppsiktsvekkende bra mot gjenskinn fra lamper og vinduer.

En annen ting Sony tradisjonelt har vært i særklasse på, er oppskalering av lavoppløste signaler. Her er de kanskje best av samtlige produsenter, noe som blir tydelig når vi ruller i gang et par episoder med Fleksnes. Den gamle humorklassikeren får rett og slett en skikkelig ansiktsløftning på bildesiden.

Samtidig holder Sony på Google TV som smart-plattform. Det betyr at du får et solid, oversiktlig og brukervennlig menysystem, hvor det blant annet er enkelt å finne frem til bildeinnstillingene. Vi noterer oss også en ny og forbedret fjernkontroll. Denne lades nå opp via USB-C og har endelig fått bakbelyste taster – noe som er ekstremt kjærkomment i mørke filmkvelder.

For å vende tilbake til bildekvaliteten: Det er fortsatt slik at du kan skimte litt blooming (lyslekkasje rundt lyse objekter på mørk bakgrunn) når du ser på TV i et bekmørkt rom. Resultatet er likevel betydelig bedre enn på tradisjonelle LCD-skjermer, selv om det fortsatt er mulig å spore tendenser til dette – akkurat som på Samsung R95H.

Her kan du se alle våre målinger:

Er du spillentusiast, er Sony et ekstremt trygt valg – spesielt hvis du har en PlayStation 5 eller PS5 Pro stående i TV-benken.

TV-en er utstyrt med funksjoner som Auto HDR Tone Mapping og Auto Genre Picture Mode, som automatisk optimaliserer bildeinnstillingene i det sekundet konsollen slås på. Den støtter også PS Remote Play, slik at du kan strømme spill direkte fra en konsoll du har stående i et helt annet rom. Du får selvfølgelig moderne HDMI 2.1-porter med full støtte for 4K i 120 Hz, VRR (Variable Refresh Rate) og ALLM (Auto Low Latency Mode) – selv om merkingen på baksiden avslører at dette kun gjelder to av de fire tilgjengelige HDMI-portene. Man kan alltids diskutere hvor mange som egentlig trenger mer enn to slike porter, men når konkurrentene tilbyr fulle tasterekker, er det uansett verdt å merke seg.

Samsung R95H slår nemlig hardt tilbake på akkurat dette punktet. Ikke bare har Samsung full HDMI 2.1-støtte på alle de fire portene sine, de tilbyr også den velkjente Gaming Hub-en (hvor du kan strømme spill via skyen helt uten konsoll) og støtter en oppdateringsfrekvens på opptil 165 Hz for PC-gamere.

Forsinkelsen (input lag) er forsvinnende lav på begge skjermene, men Samsung føles marginalt mer responsiv for de aller mest hardbarka e-sport-utøverne.

Der mange flate TV-er høres ut som en blikkboks, fortsetter Sony å imponere stort på lydsiden. Med Acoustic Multi-Audio Plus bruker de strålediskanter på toppen, sideposisjonerte diskanter og doble subwoofere på baksiden.

Resultatet er at lyden faktisk oppleves som om den kommer direkte ut av handlingen og ansiktene på skjermen. Dialoger er krystallklare, og det er nok tyngde i bunnen til at du får en grei kinofølelse under actionscener. Den støtter både Dolby Atmos og DTS:X på strak arm.

Samsung R95H har også et godt lydbilde med sitt OTS (Object Tracking Sound)-system, men Sonys fylde, varme og evne til å plassere dialogen midt i bildet er hakket hvassere. Du må ikke ha en lydplanke til Bravia 9 II, selv om det selvsagt anbefales om du vil ha den dypeste jordskjelv-bassen.

PS: Du kan alltids koble en trådløs subwoofer direkte til TV-en om du vil ha litt mer trøkk i bunnen, uten å måtte investere i et helt komplett lydanlegg

Sony Bravia 9 II er rett og slett en av de beste TV-ene vi noen gang har testet.

Med sitt nye True RGB-baklys beviser Sony at LCD-teknologien fortsatt har triks i ermet som kan utfordre – og tidvis slå – OLED på farger, samtidig som den knuser alt på ren lysstyrke. Det gjelder spesielt når det piskes ut mye lys over hele skjermflaten samtidig. Sonys bildeprosessering er i absolutt ypperste klasse, Google TV fungerer utmerket, og lyden er blant det aller beste du får innebygd i en TV i dag.

Vi holder en knapp på Sony Bravia 9 II dersom du prioriterer den mest filmatiske, korrekte og naturlige bildeopplevelsen, fantastisk internlyd og en sømløs integrasjon med PS5.

På den andre siden er Samsung R95H betydelig tynnere og slankere, og passer i så måte langt bedre om du har planer om å henge TV-en flatt på veggen. Samsung har også unike AI-funksjoner – som en egen fotballmodus, noe som unektelig kommer godt med i disse dager. I tillegg er den enda et hakk hvassere til å gjengi de dypeste fargene i det brede BT.2020-spekteret. Dette er imidlertid et fargerom du ikke får utnyttet spesielt mye av per i dag, så se på det mer som en fremtidsrettet bonus.

Alt i alt lander Sony Bravia 9 II solid på en kruttsterk karakter, selv om prislappen betyr at du må grave dypt i lommeboka.