Sør-Norge har eksportert like mye kraft som Nord-Norge har kasta på havet

Til tross for en varm sommer i Nord-Norge har vannmagasinene vært fylt til randen gjennom 2025.

Mye skyldes det våteste halvåret noensinne i nord.

Samtidig har strømprisen vært tilnærmet gratis i hele landsdelen.

Kombinasjonen gjør at strømselskapene ser seg nødt til å kaste potensiell kraft på sjøen.

Hvor mye?

– Våre analytikere i Salten kraftsamband har beregnet at mer enn 4 milliarder kroner i verdi er tapt hvis vi tar med Trøndelag, Nord-Norge og Nord-Sverige, sier Holmen som er leder for Ny Fornybar hos kraftselskapet SKS.

Han mener det haster å få på plass mer industri slik at kraften slipper å gå til spille.

Tapte verdier

Holmen forklarer at det hovedsakelig er to årsaker til at strømselskapene velger å la vannet renne, uten å produsere kraft.

1. Vannet må ut av magasinene før det blir flom som kan føre til skade.
2. Å produsere strøm koster også penger. Når strømprisen er så lav som nå går selskapet i minus.

– Vi har en såkalt priskollaps i strømområdet for Nord-Norge, sier Holmen før han understreker at dette gir tap for mange kommuner.

– Dette er verdier som kunne vært produsert, og som igjen kunne gitt verdier til kommunene.

Han drar også frem at det er snakk om mye kraft som kunne skapt lokale industriarbeidsplasser.

Og det er nettopp det han mener er løsningen på problemet.

Aldri sett større forskjeller mellom nord og sør

– Løsninga er å skape flere industriarbeidsplasser, spesielt i Nord-Norge. Og for å få det til er vi nødt til å bygge ut strømnettet.

Hvorfor?

Fordi det er et problem å få strømmen levert til eventuelle nye prosjekter.

– Vi har store utfordringer med at det ikke er kapasitet i strømnettet. I tillegg trenger vi å koble strømnettet tetter til industriområder.

En annen løsning ville vært å sende krafta sørover, men overføringsmuligheter mellom landsdelene gjør det vanskelig.

Tor Reier Lilleholt, analysesjef hos Volue insight påpeker at forskjellene mellom nord og sør nå er ekstreme.

– I mine 25 år i kraftmarkedet har jeg aldri opplevd større forskjeller mellom sør og nord. Så dette er ekstremt.

– Vanligvis er det våte eller tørre trender i hele Norge, men nå er det store forskjeller. Og når også Sverige opplever samme situasjon, så forsterker det bildet ytterligere.

Lilleholt forteller at det så langt er eksportert rundt 10 TWh timer i Sør-Norge i år.

Altså like mye som Nord-Norge kunne produsert om det hadde lønnet seg.

At det er verdt 4 milliarder kroner tar imidlertid Lilleholt med en klype salt. Årsaken er at SKS har tatt utgangspunkt i systempris, som er 40 øre per kilowatt.

– Hadde man klart å spare strømmen til vinterprisene kom hadde de fått en høyere verdi.

Etterlyser bedre overføring

Også på Helgeland kjøres mye vann rett gjennom turbinene og ut i havet.

– Vi ser det samme som SKS. Vi må slippe en god del vann på havet. Det skjer hvert år fordi vi ikke har kapasitet til å ta vare på alt, men i år har vi måttet slippe mer enn normalt, sier Torkil Nersund, daglig leder i Helgeland Kraft.

Prisene presses som sagt ned på fordi det ikke finnes nok brukere av den potensielle kraften. Nersund peker på for lite overføring sørover som et problem.

– De lave kraftprisene har flere årsaker, men den dårlige overføringskapasiteten sørover er etter vårt syn det største problemet.

Samlet sett mener han dette går utover fremtiden til den nordlige landsdelen.

– Vi har forståelse for at prisene svinger, men det vi ser nå er et marked som har kollapset. Det tærer på egenkapitalen vår, gjør det vanskeligere for oss å gjennomføre nødvendige investeringer, og kan i ytterste konsekvens skape utfordringer med finansieringen.

Til tross for en lav gjennomsnittpris i Nord-Norge er det tidvis mye høyere. Det mener Nersund viser for lite robust systemet er.

– At forbrukerne jubler over lave strømpriser er forståelig, men det er samtidig et tegn på et kraftsystem som ikke fungerer.