Spetalen, guttas nye forbilde?

Av: IVER TVETER (23)

Masterstudent i Finans, Nova SBE (Lisboa, Portugal)

Denne uken gjestet investor og milliardær Øystein Stray Spetalen «Gutta»-podkasten.

Der får han lov til å fungere som et slags økonomisk orakel i nesten to timer.

Gutta-fansen er like begeistret.

«Tenk om vi fikk låne han som finansminister i en stortingsperiode», skriver noen.

«Få Spetalen inn i politikken! Fader for en bra mann», skriver en annen.

«Dette er folkeopplysning!» skriver flere.

Ikke for å ødelegge stemningen, men la oss se litt på Spetalens påstander:

Foto: Skjermdump, YouTube

Spetalen tar i kjent stil store, komplekse spørsmål og gjør dem til enkle slagord. Bare i løpet av de første tyve minuttene har han slengt ut bastante påstander:

Renten i Norge er altfor høy, Norge kan enkelt sammenlignes med Sverige og Sveits, «ingen vil ha krona».

Han snakker også om Argentina, og mener det er «dårlig økonomisk styring av det sosialistiske partiet der» – og antyder en parallell til Arbeiderpartiet i Norge.

Det er en helt søkt sammenligning.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Renten styres ikke av politikere.

I Norge er det Norges Bank som setter renten – ikke Støre.

Sentralbanken er uavhengig, og det er en styrke.

Ønsker vi amerikanske tilstander, der politikere truer med å avsette sentralbanksjefen fordi de er misfornøyde med rentenivået?

Og la oss se på Sverige-sammenligningen.

Hvorfor har Sverige lavere rente?

Fordi svensk økonomi går dårligere.

Sverige opplever boligkrise, høyere arbeidsledighet og svak lønnsvekst.

Norge har derimot lav arbeidsledighet, høy lønnsvekst og enorme olje- og gassinntekter.

Når farten er høyere her, må også renten være høyere.

Joda: Krona er svak – men den er ikke død.

Spetalen sier at «ingen vil ha krona».

Det stemmer ikke.

Krona handles daglig, men i valutaverdenen er den som barnet som blir valgt sist i skolegården.

Når verden preges av uro – som krig, konflikt og økonomisk usikkerhet – søker investorer til «trygge havner» som dollar og sveitsiske franc.

Krigen i Ukraina, konfliktene i Midtøsten og etterdønninger fra pandemien er eksempler på slike faktorer.

Norge er rett og slett for lite til å tilby samme trygghet.

Men å si at «ingen vil ha krona» blir misvisende.

Det kan snarere sammenlignes med å si at ingen vil ha Totenflak fordi folk kjøper Pringles.

Hyllene er ikke tomme – men vi er ikke på toppsalg.

Spetalen hevder også at fem prosent lønnsvekst og fem prosent inflasjon betyr fem prosent tapt kjøpekraft.

Det er feil. Da går det i null. Kjøpekraften svekkes først når prisene stiger mer enn lønnen.

Over til Sveits: Norge er ikke Sveits.

Sveits har nullrente fordi valutaen blir for sterk i urolige tider. For å unngå at eksportindustrien kveles, må de holde renten lav.

Norge har motsatt problem: Høy lønnsvekst, høy aktivitet og store oljeinntekter som holder økonomien i gang.

To vidt forskjellige situasjoner – derfor kan vi ikke sammenligne direkte.

Sveits har en enorm finanssektor, «trygg-havn»-status og lav inflasjon gjennom flere tiår.

Norge har olje og gass, samt en liten valuta uten den samme internasjonale tilliten.

Vi kan ikke trylle oss til en «sveitsisk krone» – hverken på ti år eller, mest sannsynlig, noensinne.

Også Argentina er en feilaktig parallell.

Spetalen peker på Argentina som bevis på «dårlig økonomisk styring».

Men Argentina er et skoleeksempel på hva vi ikke ønsker å være.

Landet har i flere tiår hatt en politisk styrt sentralbank som trykker penger for å dekke underskudd.

Resultatet?

Tilliten til pesoen er knust, folk sparer i dollar, og inflasjonen er skyhøy selv etter innstramminger fra president Milei.

Norge er det motsatte:

Vi har en uavhengig sentralbank, lav statsgjeld, verdens største sparefond og høy tillit til krona. Høy rente her hjemme er nettopp et verktøy for å unngå slike tilstander.

Underholdende og enkelt?

Spetalen leverer slagord – men virkeligheten er langt mer nyansert. Norge er ikke Sverige, Sveits eller Argentina.

Vi har oljeinntekter, en liten valuta, høy lønnsvekst og sterk økonomisk aktivitet. Derfor trenger vi høy rente nå.

Dette var bare de første 20 minuttene av episoden.

Problemet er ikke at Spetalen mener noe – men at unge menn lytter til ham som om han er en fasit.

Når Spetalen snakker hos «Gutta», høres det kanskje underholdende og enkelt ut.

Men konsekvensen kan være at unge lyttere får et feilaktig bilde av norsk økonomi.

Det er ikke bare uheldig – det kan i verste fall skade den offentlige debatten.