Midt under amerikanske og israelske bombetokter kunngjorde Iran mandag forrige uke at Mojtaba Khamenei skulle overta makten.
Med det settes et punktum for regimet til hans far, Ali Khamenei, og et nytt styresett – med en leder som mistet både far, mor, kone og et barn i de amerikansk-israelske angrepene – tar form.
Utnevnelsen av Mojtaba kunne fremstå som gitt. Slik var det ikke.
– Dette er [Ali] Khameneis siste motstandshandling fra graven, sier Iran-eksperten Ellie Geranmayeh ved European Council on Foreign Relations til The New Yorker.
Maktkamp bak kulissene
Mojtaba har aldri hatt en regjeringspost eller vært valgt til et verv før han mandag ble utnevnt til øverste leder. Han er heller ikke ayatollah og står ikke høyt i det religiøse hierarkiet i Iran, til tross for utdanning i Qom.
Den 56 år gamle geistlige var sin fars nærmeste rådgiver og har holdt en lav profil gjennom farens 37 år ved makten. Det ble derfor lenge spekulert i at han ville arve sin fars makt, særlig etter at president Ebrahim Raisi omkom i et helikopterulykke i 2024.
Det endelige utfallet kom først etter en intern dragkamp i regimet. Ifølge The New York Times sto striden mellom ulike fraksjoner bak kulissene.
The New York Times skriver at det var en konflikt mellom to grupper: de moderate, som ikke ønsket at Mojtaba skulle bli neste leder, og hardlinerne, som motsatte seg enhver form for regimeskifte.
Mojtaba hadde støtte fra Revolusjonsgarden og sentrale aktører i regimet. Ifølge New York Times kom flere av støttespillerne hans fra ledelsen i garden, blant annet:
Revolusjonsgardens øverstkommanderende
Tidligere sjef for Revolusjonsgarden
tidligere etterretningssjef
Motstanden kom blant annet fra ledende skikkelser, iflølge NYT, som:
som ledet Irans nasjonale sikkerhetsråd frem til han ble drept denne uken.
Irans president som har omtalt seg selv som moderat politisk aktør.
De moderate, ifølge NYT, ville ha et regimeskifte, og Larijani skal ha bedt om en mer samlende leder enn Khamenei. Avisen skriver at de foreslo tidligere president Hassan Rouhani og Hassan Khomeini, barnebarnet til republikkens grunnlegger.
Ifølge NYT ble to datoer sentrale i maktkampen.
3. mars: Mojtaba sikrer seg flertall, men Larijani stoppet kunngjøringen og advarte om fare for hans liv. Moderate forsøkte å omgjøre vedtaket, med henvisning til at ayatollah Khamenei selv var imot arvelig maktoverføring.
8. mars: Revolusjonsgarden presser frem en ny avstemning. Da fikk Mojtaba 59 av 88 stemmer. Rett før midnatt kunngjorde statlige medier at Iran hadde fått en ny øverste leder.
Bryter med revolusjonens prinsipper
Ayatollah Ruhollah Khomeini, som ledet revolusjonen i 1979 og senere ble landets øverste leder, styrtet det arvelige Pahlavi-dynastiet og skrev selv at arvelig maktoverføring var uforenlig med islam – et «uhyggelig og ondt styresett» uten plass i et islamsk samfunn.
– Den islamske republikken har nå vist at den ligger nær de dynastiene som styrte det gamle Persia i over to tusen år, sier John Limbert, tidligere diplomat og gissel under ambassadekrisen i Teheran, til magasinet The New Yorker.
Alan Eyre, tidligere Iran-analytiker i det amerikanske utenriksdepartementet, omtaler Mojtaba som «Putin light» i geistlig drakt.
– Utnevnelsen markerer slutten på den islamske republikken og starten på en stat dominert av militære og sikkerhetsapparatet, sier han til magasinet.
Svar til Trump
Utnevnelsen kom timer etter at president Donald Trump sa til ABC News at den nye lederen ikke vil sitte lenge uten støtte fra USA. Han hadde tidligere omtalt Mojtaba som en «lettvekter».
– Det sender et signal til Trump om at bombingen og truslene ikke fører til det regimeskiftet han ønsker, sier Iran-ekspert Ellie Geranmayeh til The New Yorker.
Hun peker på at den nye lederen må vise at han kan holde systemet oppe, samtidig som legitimiteten er lav og landet er i krig med to atommakter.
Laura James i Oxford Analytica sier til Monocle at utnevnelsen er en beslutning tatt i krigstid, der symbolikk spiller en sentral rolle.
– Dette er også et svar til USA, og særlig til Trumps uttalelser om at han ikke ønsket Mojtaba som leder, sier hun.
Valget av Mojtaba signaliserer også et annet sentralt poeng. Militært har den amerikanskledede kampanjen, som nå består av om lag 15.000 luftangrep og en rekke vellykkede attentater, vært effektiv. Politisk har den trolig kun styrket regimets samhold og kan nå være med på å forme det til et arvelig diktatur.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.

10 hours ago
4








English (US)