1 hour ago
5
Det ble mye diskusjon rundt statens kompensasjon til husholdninger og bedrifter etter coronakrisen i 2020.
Siden da har det kommet til flere kriser og flere kompensasjonsordninger.
En av dem som har bidratt til diskusjonen om støtteordningene, er BI-professor Gisle James Natvik.
– Man kan jo argumentere for at disse hendelsene representerer en slags «force majeure», altså begivenheter som ligger utenfor det som er sannsynlig og det man kunne planlegge for. Og så gjør man ekstraordinære tiltak for å kompensere, sier Natvik til E24.
– Det har gått akkurat som man fryktet. Man har åpnet en dør for at det er slik vi håndterer alle mulige sjokk. Det var ikke meningen, sier han.
Gisle James Natvik Professor ved institutt for samfunnsøkonomi på BI.
Han sier at effekten av pandemien virket så ekstreme at det var rimelig å tenke at staten måtte gripe inn.
– Men når man først har åpnet denne døren, hvordan skal man definere hva som er stort nok til at staten skal gripe inn? spør Natvik.
Pumpeprisene stiger over hele verden. Dette bildet er fra Shanghai. Foto: HECTOR RETAMAL / AFP / NTBMilliardhjelp til folk og bedrifter
Staten har brukt hundrevis av milliarder på støtte og kompensasjon i de tre krisene som har vært de siste seks årene ((se faktaboks lenger nede).
- Fra 2020 stilte staten opp med et stort antall milliarder i coronastøtte til bedrifter, kommuner, helsesektoren og husholdninger
- I 2022 førte Ukraina-krisen til sjokkpriser på strøm. Regjeringen bladde opp titalls milliarder i strømstøtte og senere Norgespris til husholdningene. Elavgiften ble også kuttet
- I 2026 har Iran-krisen ført til sjokkpriser på drivstoff. Igjen blar staten opp milliarder, i form av midlertidige kutt i drivstoffavgifter. Noen partier ønsker også milliarder til kutt i matmomsen
– Ser man på strømstøtten, så har det vært ekstremt vanskelig å avvikle den. Det umiddelbare sjokket er for lengst over, men nå har dette blitt en fast strømsubsidie. Den har blitt videreført og blitt mer sjenerøs. Også der har det gått som man fryktet, sier Natvik.
– Spørsmålet er om man vil klare å gå tilbake på disse kuttene i drivstoffavgiftene hvis situasjonen etter hvert roer seg ned og prisene avtar.
Stortingets midlertidige kutt i veibruksavgiften skal utløpe 1. september.
Dette kostet noen av krisetiltakene
Norge og verden har opplevd flere kriser de siste årene, inkludert coronapandemien i 2020, Russlands invasjon av Ukraina i 2022 og Iran-krigen nå i 2026.
Staten har brukt betydelige summer for å minske effekten av krisene:
- Coronatiltak: 250 milliarder kroner. Dette kostet coronatiltakene i 2020, 2021 og 2022, ifølge anslag fra Vista Analyse. Av dette gikk 116 milliarder til tiltak for bedrifter, 44 milliarder til husholdninger og 87,5 milliarder til sektorer med kritiske samfunnsoppgaver, som kommune, helse, forskning og kollektivtransport
- Ukraina-krigen: 51 milliarder kroner er utbetalt i strømstøtte til husholdningene i årene 2022–2025. Stortinget har bevilget 11,5 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte i 2026, men regningen kan bli høyere. I tillegg har redusert elavgift trolig redusert statens inntekter med samlet rundt 12 milliarder kroner i perioden 2022–2025.
- Iran-krigen (så langt): 6,7 milliarder kroner. Det koster kuttene i drivstoffavgifter som Stortinget vedtok denne uken, ifølge det VG har fått opplyst
Mulige nye tiltak:
Partier som Venstre og Frp ønsker å kutte kraftig i matmomsen. Å kutte til svensk nivå på seks prosent ville ifølge regjeringen koste rundt 19 milliarder kroner i året.
Krisetiltak utenlands:
Ut over støtten til egen befolkning gir Norge også Ukraina-støtte gjennom Nansen-programmet med en ramme på 274,5 milliarder kroner for perioden 2023–2030.
Les også
Sjeføkonom om drivstoff-grep: – Meningsløst
– Et politisk spørsmål
Noen økonomer har vært skeptiske til det politiske kappløpet om å kutte drivstoffavgiftene etter at Iran-krigen har ført til høye priser.
– Jeg mener dette er et politisk spørsmål, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
– Det å bruke penger på å støtte bedrifter og husholdninger med reduserte avgifter er ikke noe økonomer kan si er klart uheldig, ut fra faglige begrunnelser. Vel å merke gitt at dette dekkes inn med kutt andre steder i budsjettet, sier hun.
Les også
Analytiker: Tror fortsatt på energiaksjer
Hun ser gode grunner til å holde igjen på offentlig pengebruk.
– Hvis det blir ytterligere økt pengebruk gjennom kutt i drivstoffavgiften og eventuelle andre nye støtteordninger som måtte komme til, så er det i min mening ikke en ansvarlig finanspolitikk, sier hun.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i Stortinget i forbindelse med debatten om drivstoffprisene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBStaten drar inn mer
De tre krisene siden 2020 har hatt ulik effekt på statens inntekter.
Under coronakrisen fikk statens inntekter seg en solid smell. Ukraina-krigen ga derimot ekstrainntekter på grunn av dyrere olje, gass og strøm. Noe lignende ligger an til å skje etter Iran-krigen.
Norge har samlet sett hatt rundt 3.000 milliarder kroner i merinntekter fra 2021 og ut 2025 knyttet til økte energipriser etter Ukraina-krigen, følge et regnestykke investeringsdirektør Robert Næss i Nordea laget for Stavanger Aftenblad tidligere i år.
Eksperter: Slik bør du spare nå
Vedvarer dagens priser, vil staten få høyere inntekter i 2026 enn lagt til grunn (se faktaboks lenger nede).
– Det gir mening i å gi penger tilbake til folk når staten har ekstraordinære inntekter. Men da kan man for eksempel heller sette ned skattene eller sende folk en sjekk i posten, enn å ødelegge prissignalene i markedet, sier BI-professor Natvik.
– Man kan selvsagt argumentere for at Norge skal ha en systematisk politikk med forsikringsordninger mot store makroøkonomiske hendelser. Spørsmålet er om det å slå av prismekanismene er det beste verktøyet i en krise. Da ødelegger man markedsmekanismene som skal sikre at man tilpasser seg en knapphet i markedet, sier han.
Kjersti Haugland viser derimot til at drivstoffmarkedet er stort, og tror ikke at norske politikere vil hindre en nedgang i forbruket ved å kutte i drivstoffutgiftene.
– Det er rimelig søkt å si at norske bedrifter og forbrukere påvirker det globale oljeforbruket nevneverdig, sier hun.
Kan tjene ekstra milliarder
Økte olje- og gasspriser gir mer penger i kassen for staten sammenlignet med det som var antatt i statsbudsjettet.
Staten har lagt til grunn en oljepris på 675 kroner fatet i år, mens dagens pris er på rundt 1.000 kroner fatet.
Staten har lagt til grunn en gjennomsnittlig europeisk gasspris på fire kroner kubikkmeteren i år, mens prisen nå er rundt 6,82 kroner.
- Gitt dagens oljeproduksjon på 1,97 millioner fat per dag vil for eksempel 300 kroner høyere pris per fat gi oljeselskapene 600 millioner kroner mer per dag, eller 17 milliarder i måneden
- Med 350 millioner kubikkmeters produksjon per dag vil to kroner dyrere gass gi 700 millioner kroner ekstra per dag, eller 21 milliarder kroner i måneden
- Staten drar inn mye av dette i skatt, siden olje- og gasselskap på norsk sokkel betaler om lag 80 prosent i skatt
Økt oljepengebruk
Krisene de siste årene har ført til høyere oljepengebruk enn før 2020.
Samtidig har globale børser steget og Oljefondets verdi økt. Dermed har det også vært rom for å bruke mer penger over statsbudsjettene.
Oljepengebruken før coronakrisen i 2019 var på 231 milliarder kroner, som tilsvarte 7,5 prosent av trend-BNP i Norge.
I år er oljepengebruken anslått til 579 milliarder, eller 13,1 prosent av trend-BNP.
– Man går i veien for Norges Banks kamp mot den gjenstridige inflasjonen hvis man øker pengebruken uten å kompensere med kutt andre steder, sier Haugland.
– Man må være klar over konsekvensene over å ikke stramme til i finanspolitikken. Det vil gi høyere rente enn det som ellers ville vært tilfelle.
– I denne krisen får staten også inn mer penger. Er det også et argument?
– Det var et gyldig argument for strømstøtten, men argumentet holder ikke helt når det gjelder drivstoff. Dyr strøm ga staten økte inntekter, men vi har skilt olje- og gasspengene fra de årlige budsjettene gjennom en mekanisme der disse pengene går inn i Oljefondet, sier hun.
– Dette er nettopp fordi vi ikke skal måtte justere oljepengebruken opp og ned i takt med prisene. Ingen ville argumentert for å øke drivstoffavgiften i en tid hvor oljeprisen var lav.
Mange land øker gjelden
Det er ikke bare i Norge at det gjøres grep for å dempe energisjokket. Blant annet har Sør-Korea og Japan satt makspriser på drivstoff. Sverige kutter i sine drivstoffavgifter.
Samtidig sliter mange land med høy gjeld. Globalt er den offentlige gjelden på 100.000 milliarder dollar, skriver Wall Street Journal.
– Denne ideen om at hver gang det skjer et sjokk så vil vi utstede mer gjeld og ikke bekymre oss har vært gjeldende politikk i 25 år, sier Harvard-professor Kenneth Rogoff til avisen.
– Men det er en risiko for å overskride finanspolitiske begrensninger, sier han.
Ifølge WSJ kostet Europas energigrep etter Ukraina-krigen 500 milliarder dollar.
– Gjentatte erfaringer gjennom historien viser oss at det å begrense prisene er en dårlig idé, sier professor Ricardo Reis i London School of Economics til WSJ.
– Det skaper et stadig større hull i regjeringens budsjetter.
Les også
English (US)