Statsforvalteren fjerner broren til Marita fra Herøy som verge

Årsaken er at broren, Kim Alexander Hjelmeseth, signerte en erklæring der han fritok Herøy kommune og selskapet Ecura for taushetsplikten.

Målet var at VG skulle få svar på spørsmål om saken til Marita (32) og innsyn i dokumenter.

«Verge har handlet i strid med vergemandatet», står det i et brev Hjelmeseth fikk i januar fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

– Maritas største ønske er å få flytte hjem til Herøy, sier Kim Alexander Hjelmeseth.

Marita ble flyttet til Toten i oktober 2023, 45 mil unna familien sin. Foto: Annemor Larsen / VG

Da familien ikke lyktes med å få henne hjem fra Toten gjennom klager til kommunen og statsforvalter, valgte han å bidra til at VG kunne skrive om saken hennes.

– Sånn jeg forsto henne, ville hun det. Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å stille meg bak hennes interesse, og i denne saken var det å tillate VG å lage en reportasje, sier Hjelmeseth.

<-Kim Alexander Hjelmeseth

Maritas storebror og tidligere verge

Redde for konsekvensene

VG skrev gjennom høsten i fjor flere artikler om Marita.

I 2023 ble hun flyttet fra Herøy på Sunnmøre til Toten – 45 mil unna familien.

VG har avslørt at kommunen og statsforvalteren brukte feil lov da de flyttet henne.

Helsetilsynet undersøker nå saken og skal i en nasjonal gjennomgang undersøke tilsvarende flyttinger.

I dag er Marita på Herøy, fordi det fortsatt ikke har vært mulig å få henne tilbake til Toten etter juleferien.

Hun vil bli på Herøy, fortalte hun da VG nylig besøkte henne.

Meninger: –⁠ Problemer med å finne riktig lov

Marita med familien i februar i år hjemme i Herøy.

Samtidig foreligger det et vedtak om å flytte Marita til Ålesund, noe storebroren, som verge, har motsatt seg. Han har støttet søsterens ønske om å bo på Herøy.

– Det vi er redde for nå, er at Marita skal få en ny verge som vil samtykke til å flytte henne til Ålesund, mot familien og Maritas ønske, sier mamma Sonja Hjelmeseth.

– Straffes

Statsforvalteren i Møre og Romsdal mener at personer som Marita ikke skal kunne frita myndighetene for taushetsplikten.

Dette begrunner de med at hun har vært vurdert til å ikke være samtykkekompetentEn persons evne til å forstå og gi tillatelse til medisinsk behandling eller andre viktige beslutninger. når det gjelder slike spørsmål.

Men statsforvalteren mener også at ingen andre kunne frita fra taushetsplikten på vegne av henne. Heller ikke hennes verge.

Hjelmeseth valgte å skrive under et fritak fra taushetsplikt – til tross for at statsforvalteren mente at det var utenfor hans myndighet.

Herøy kommune og Ecura har likevel gjort sine egne vurderinger av taushetsplikten i Maritas sak og stått fritt til å avvise erklæringen. Ingen av dem tok erklæringen til følge.

– Jeg har møtt kommunen med åpne armer og forsøkt å få til et samarbeid med dem. Nå virker det nesten som at jeg skal straffes for å gjøre det som er i Maritas interesse, sier Hjelmeseth.

Ville ha spørsmål i forkant

VG ringte Statsforvalteren i Møre og Romsdal for å få svar på hvordan hun mener Marita skal kunne få belyst saken sin – når vergen hennes blir fjernet for å forsøke å bidra til nettopp dette.

– Er det sånn at personer uten samtykkekompetanse også skal være uten ytringsfrihet?

– Du, jeg vil ikke gi noe svar direkte til deg på telefon nå. Jeg vil gjerne ha disse spørsmålene i forkant, svarer underdirektør Kjersti Bakken i vergemålsavdelingen.

<-Kjersti Bakken

Underdirektør i vergemålsavdelingen, Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Det er Bakken som har signert brevet der Hjelmeseth fjernes som verge.

– Hva mener dere selv at er konsekvensene av denne lovforståelsen?

– Som sagt så svarer ikke jeg direkte på det her nå. Jeg vil gjerne ha mulighet til å se gjennom dette i forkant, svarer Bakken.

– Kan vi få de svarene muntlig?

– Vi kan gjerne svare muntlig, men jeg vil ha spørsmålene i forkant slik at jeg får mulighet til å forberede meg og gi riktige svar, svarer Bakken.

– Viktig gruppe utestengt

To jusprofessorer har gått gjennom vedtaket der statsforvalter Else-May Botten i Møre og Romsdal vil fjerne Hjelmeseth som verge.

– Dette er etter min mening basert på en klart uriktig og urimelig lovforståelse, som ikke har grunnlag hverken i lovtekst eller forarbeider, sier Jan Fridthjof Bernt, en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett.

<-Jan Fridthjof Bernt

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen

Han mener en verge må kunne «ivareta den umyndiges interesser i konflikt med tjenesteyter og det ansvarlige offentlige forvaltningsapparatet».

– Da må det være mulig å gå med informasjon som vergen mener viser alvorlig svikt i omsorgen, sier Bernt.

– Dette blir spesielt påfallende når denne lovtolkningen blir lansert i en svært kontroversiell sak der det er rettet kritikk også mot statsforvalteren, mener jusprofessoren.

Jusprofessor Katrine Kjærheim Fredwall har deltatt i lovarbeidet med vergemålsloven og skrevet lovkommentarer til den.

<-Katrine Kjærheim Fredwall

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo

– Konsekvensen av statsforvalterens tolkning blir her at en viktig gruppe mennesker blir utestengt fra både selv å utøve og å få bistand til å utøve sine rettigheter. Denne tolkningen fremstår ikke skjønnsom, forklarer Fredwall.

Hun mener lovtolkningen til Statsforvalteren i Møre og Romsdal innebærer en klar begrensning av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne sammenlignet med andre personer.

– Konsekvensen er at personer med nedsatt kognitiv funksjon hverken kan samtykke selv eller la seg representere av en verge til fritak fra taushetsplikt, sier Fredwall.

Droppet intervju likevel

VGs sendte skriftlige spørsmål til Statsforvalteren i Møre og Romsdal i forkant av det underdirektør Kjersti Bakken hadde signalisert ville bli et muntlig intervju.

Dagen etter skrev kommunikasjonsrådgiver Lena Skattum Sandvk at de ville svare skriftlig.

Statsforvalter Else-May Botten ville heller ikke stille til intervju.

Ingen spørsmål er besvart. I et skriftlig svar står det:

«Statsforvalteren skal ivareta vergehavers interesser og personvern. Vi har taushetsplikt i alle vergemålssaker. Vi kan derfor ikke uttale oss om denne saken».

Ny legevurdering

I en ny legevurdering av Maritas samtykkekompetanse kommer det nå frem at hun er i stand til å ta valg om bosted.

Marita «viser tydelig forståelse for egen situasjon og kan artikulere preferanser og begrunnelser», står det i den nye vurderingen.

Legen mener hun «klarer å resonnere med relevant informasjon (...) om hvor hun ønsker å bo».

Statsforvalteren i Møre og Romsdal vil ikke svare på spørsmål om hva dette betyr for vedtaket om å flytte Marita til Ålesund i vinter.

Kommunen mener bakgrunnen var at de pårørende skapte et vanskelig arbeidsmiljø rundt de ansatte som jobbet med Marita – og at dette var årsaken til at hun måtte flyttes 45 mil vekk.

Dette avviser de pårørende.

Både Herøy kommune og Statsforvalteren i Møre og Romsdal mener flyttingene har skjedd på lovlig grunnlag og står fast ved sine vedtak.