– Dette er en ensidig beslutning fra USA, sier finansminister Jens Stoltenberg til NRK.
I natt kom nyheten markeder og næringsliv verden over har ventet på.
Norge, i likhet med Europa og 39 andre land, får 15 prosent toll på varer som eksporteres til USA.
Finansminister Jens Stoltenberg er fredag ettermiddag på vei til Utøya.
Foto: Håvard Greger Hagen / NRKStoltenberg mener det er uheldig og sier det er grenser for hvor langt Norge bør strekke seg for å få på plass en avtale.
– Men vi skal fortsette samtalene. men igjen, det er ikke slik at vi bør betale en hvilken som helst pris for å få en lavere tollsats, sier han til NRK fredag ettermiddag.
– Det kan se ut som om 15 prosent har blitt en slags ny minstesats for USA, sier Stoltenberg.
I 2024 sto handelen med USA for rundt 3,5 prosent av Norges totale eksport, ifølge SSB. Det er EU som er Norges aller største handelspartner.
– Vi er jo skeptiske til denne måten å utvikle handel på. Verden har gått i retning av mindre toll, nå vil amerikanerne ha mer toll, sier statsminister Jonas Gahr Støre til NRK fredag.
Mener noen næringer vil få det tøft
Varer som sjømat, mineraler og petroleumsprodukter står for en stor del av eksporten til USA.
– Dette vil nok, alt annet likt, redusere etterspørselen etter disse varene. Vi har ikke så mye eksport til USA. Sånn sett er nok konsekvensene noe mer begrenset enn for andre land, sier makroøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken til NRK.
Økonomiprofessor Ola Grytten mener at Norge vil tåle den nye tollsatsen. Samtidig tror han enkelte næringer vil få det tøft.
– Det blir kanskje litt mindre internasjonal handel, litt mindre eksport fra Norge og dermed noe lavere økonomisk vekst og mindre velferd, sier økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norsk handelshøyskole til NTB.
– Noen næringer og bedrifter kommer til å slite. Men alt i alt greier vi dette. Vi overlever, sier han.
– Skuffende
Allerede i natt rykket næringsminister Cecilie Myrseth ut i en pressemelding, og sa at Norges samtaler med USA om toll og handel fortsatt pågår.
– Men vi er ikke i mål. Vi har hatt konstruktive, men krevende samtaler frem til nå, sier Myrseth til NRK fredag morgen.
Hun sier de fortsatt har et mål om å få på plass en avtale med USA.
– Det er andre spilleregler rundt det å få på plass en avtale enn det vi er vant til. Vi må og være forberedt for at dette kan bli stående, sier hun.
Statsminister Jonas Gahr Støre understreker at forhandlingene fortsetter.
– Er det mulig å forhandle sånn som det er nå?
– Ja, det er mulig å gjøre. Så vi er i samtaler med USA, så får vi se hvor det lander. Men dette er jo en veldig uvanlig handelsforhandling. Vi er vant til å forhandle i store avtaler om å sette ned toll rundt om i verden, sier han.
Ole Erik Almlid er leder for NHO.
Foto: Håkon Benjaminsen / NRKNHO-leder Ole Erik Almlid ber regjeringen fortsette forhandlingene med USA.
– De amerikanske tollene er dårlig nytt for verdenshandelen og dårlig nytt for Norge og bedriftene våre. Dette skaper ikke forutsigbarheten som næringslivet trenger.
Sjømat Norge-sjef Geir Ove Ystmark er skuffet over tollen fra USA. Særlig siden Storbritannia, en konkurrent i den globale fiskerinæringen, sikret seg en toll på 10 prosent.
Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge er skuffet over tollen.
Foto: Jonas Kroken Sævereide– Det er en høyere tollsats enn Storbritannia har fått. De er en viktig konkurrent i sjømatproduksjon. Det gjør at du får en konkurransevridning i favør av Storbritannia, sier han til NRK, og legger til:
– Det er beklagelig at USA bryter med inngåtte avtaler gjennom Verdens handelsorganisasjon.
Solberg: – Dårlig avtale
Høyre-leder Erna Solberg etterlyser rask avklaring på regjeringens forhandlinger.
Hun kaller tollavtalen slik den står nå, for en «dårlig avtale».
– I fjor var tollen i snitt under 1 prosent på varene vi solgte til USA. Viktig eksport som sjømat var tollfritt. Det sier seg selv at en så stor økning blir veldig krevende for næringsliv og arbeidsplasser i Norge som lever av eksport til USA.
Dette er de nye tollsatsene
- Europa
- 39 prosent: Sveits
- 35 prosent: Serbia
- 30 prosent: Bosnia-Hercegovina
- 25 prosent: Moldova
- 15 prosent: EU
- 15 prosent: Norge
- 15 prosent: Nord-Makedonia
- 15 prosent: Liechtenstein
- 15 prosent: Island
- 10 prosent: Storbritannia
- Asia
- 41 prosent: Syria
- 40 prosent: Laos
- 40 prosent: Myanmar (Burma)
- 35 prosent: Irak
- 25 prosent: Brunei
- 25 prosent: India
- 25 prosent: Kasakhstan
- 20 prosent: Bangladesh
- 20 prosent: Sri Lanka
- 20 prosent: Taiwan
- 20 prosent: Vietnam
- 19 prosent: Kambodsja
- 19 prosent: Indonesia
- 19 prosent: Malaysia
- 19 prosent: Pakistan
- 19 prosent: Filippinene
- 19 prosent: Thailand
- 15 prosent: Afghanistan
- 15 prosent: Israel
- 15 prosent: Japan
- 15 prosent: Jordan
- 15 prosent: Sør-Korea
- 15 prosent: Tyrkia
- Afrika
- 30 prosent: Algerie
- 30 prosent: Libya
- 30 prosent: Sør-Afrika
- 25 prosent: Tunisia
- 15 prosent: Angola
- 15 prosent: Botswana
- 15 prosent: Kamerun
- 15 prosent: Tsjad
- 15 prosent: Elfenbenskysten
- 15 prosent: Den demokratiske republikken Kongo
- 15 prosent: Ekvatorial-Guinea
- 15 prosent: Ghana
- 15 prosent: Lesotho
- 15 prosent: Madagaskar
- 15 prosent: Malawi
- 15 prosent: Mauritius
- 15 prosent: Mosambik
- 15 prosent: Namibia
- 15 prosent: Nigeria
- 15 prosent: Uganda
- 15 prosent: Zambia
- 15 prosent: Zimbabwe
- Nord-Amerika
- 18 prosent: Nicaragua
- 15 prosent: Costa Rica
- 15 prosent: Trinidad og Tobago
- Sør-Amerika
- 15 prosent: Bolivia
- 15 prosent: Ecuador
- 15 prosent: Guyana
- 15 prosent: Venezuela
- 10 prosent: Brasil
- 10 prosent: Falklandsøyene
- Oseania
- 15 prosent: Fiji
- 15 prosent: Nauru
- 15 prosent: New Zealand
- 15 prosent: Papua Ny-Guinea
- 15 prosent: Vanuatu
Skuffelsen er også stor hos Frp.
– Det er skuffende dersom regjeringens forhandlinger med USA ikke medfører mindre enn 15 prosent toll all den tid land som Storbritannia har fått til en avtale på 10 prosent, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.
– Det er kun tapere i en handelskrig, og vi må bidra så godt vi kan for å bøte på konsekvensene av det administrasjonen i USA nå har satt i gang som kan bidra til å svekke verdenshandelen betydelig, sier Frp-leder Sylvi Listhaug i en uttalelse.
Utenrikspolitisk talsperson Bjørnar Moxnes i Rødt sier han vil ha svar på hvordan regjeringen skal forhindre at handelskrigen rammer nordmenn.
– Regjeringa bruker for mye krefter på å godsnakke med Trump, uten hell, og for lite krefter på å ta selvstendige grep som styrker Norge, sier han i en uttalelse.
Svekkede utsikter til økonomisk vekst
Både oljeprisen og hovedindeksen på Oslo Børs faller fredag morgen.
Nelson i Handelsbanken sier markedene begynner å bli vant til Trumps tollutspill etter et halvår med han bak roret i USA.
Samtidig sier hun at utsiktene til økonomisk vekst har blitt svekket som følge av Trumps tolleventyr.
– Hvis vi ser for eksempel for eurosonen, som har merhandel med USA, så gir dette lavere etterspørsel og kan virke andre veien på inflasjon. At det gir lavere inflasjon for å få mindre prispress. Sentralbanken har kuttet renten mer, så da kommer de svakere vekstutsiktene mer i møte.
Dette må du vite om toll
- Hva er toll?
Toll er en avgift staten legger på varer som kommer inn i landet.
Norge krever for eksempel toll på ost som importeres fra utlandet. Det gjør at ost fra utlandet koster mer her hjemme, sammenlignet med ost fra norske produsenter.
Kilde: Regjeringen/Store norske leksikon
- Hvordan fungerer det?
Det er bedriften eller personen som importerer varen som betaler tollen. Det skjer når varen passerer grensen.
Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den.
Siden det da koster mer å selge en vare, kan en bedrift sette opp prisen på produktet for å dekke inn kostnaden av tollen.
Slik kan kostnaden av toll gå ut over forbrukerne.
- Hva er formålet?
Spesielt to argumenter for toll trekkes frem:
- Styrking av et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet
- Inntekter til staten
Toll gjør at utenlandske varer blir dyrere for forbrukere i landet de importeres til. Ved å gjøre disse varene dyrere, kan staten håpe at folk heller vil kjøpe lokale produkter.
Noen mener dermed at toll på importerte varer kan beskytte et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet.
Og siden toll i praksis gir staten ekstra kroner for en vare som sendes over grensen, mener noen at dette vil gi staten mer inntekter.
Donald Trump trekker også frem et tredje argument: nemlig å bruke toll som et forhandlingskort eller pressmiddel.
- Hva har Trump gjort?
Donald Trump har sagt at han er en stor tilhenger av toll.
Den amerikanske presidenten er imot frihandel. Frihandel betyr at varer kan eksporteres uten toll, på tvers av landegrenser.
USA innfører nå en minimumstoll på 10 prosent mot alle land.
På toppen av det vil ulike land få enda mer toll, avhengig av hva de eksporterer og hvor mye de eksporterer til USA.
Regjeringen anslår at alle norske varer som sendes til USA får en toll på 15 prosent.
- Hvilke konsekvenser får dette for Norge?
Folk og bedrifter i Norge vil rammes av USAs nye tollsatser:
Norge eksporterer varer verdt over 60 milliarder kroner til USA årlig. Disse varene blir nå dyrere i USA.
- Norske bedrifter kan dermed miste kunder
- Hvis Norge svarer med toll mot USA, kan utenlandske varer bli dyrere her hjemme
- Høyere priser kan føre til høyere inflasjon
Norske varer som sendes til EU, Kina eller andre land kan også bli rammet. Det skjer fordi USA krever økt toll fra flere land.
Norske bedrifter kan dermed bli nødt til å kutte arbeidsplasser.
Hvis inflasjonen i Norge fortsetter å være høy, vil Norges bank trolig ikke sette ned renta.
Selv om USA i utgangspunktet tjener på høyere toll, sier Nelson det også kan ramme amerikanske forbrukere og bedrifter, som vil få høyere kostnader, og høyere priser.
– Det bidrar trolig til høyere inflasjonspress i USA. Det vil igjen føre til at kanskje rentene kan holdes høyere lenger, eller at det blir vanskeligere for den amerikanske sentralbanken å kutte renten videre.
Publisert 01.08.2025, kl. 07.41 Oppdatert 01.08.2025, kl. 14.09