1 day ago
7
En halvering av matmomsen vil kutte Norges prisvekst, men har liten effekt på det inflasjonstallet Norges Bank ser mest på, ifølge finansministeren.
Jens Stoltenberg, her i forbindelse med debatten om kutt i drivstoffavgiftene i mars. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBHalvert matmoms er ett av flere forslag til hvordan Stortinget kan hjelpe folk som sliter med økonomien.
Nå oppgir finansminister Jens Stoltenberg (Ap) hvor mye et slikt grep vil kunne senke prisveksten i Norge.
«Beregningen tilsier at halvert matmoms kan redusere konsumprisindeksen med om lag 0,7 prosent det første året, og at effekten øker til 0,8 prosent året etter», skriver Jens Stoltenberg i et skriftlig svar til Tom Staahle (Frp).
Prisveksten i mars var på 3,6 prosent fra samme periode i fjor.
Norges Bank ser imidlertid ikke på konsumprisindeksen isolert sett når den setter renten.
Sentralbanken ser på den underliggende prisveksten, som er justert for endringer i avgifter og energipriser. Der er effekten av et momskutt langt mindre, ifølge Stoltenberg.
«Underliggende prisvekst, som ikke påvirkes direkte av avgiftsendringer, påvirkes langt mindre enn samlet prisvekst», skriver finansministeren.
Den underliggende prisveksten (kjerneinflasjonen) i Norge var på 3,0 prosent i mars.
Les også
Stadig nye krisetiltak: – Gått akkurat som man fryktet
Koster 16 milliarder
Regnestykkene over påvirkningen på inflasjonen legger blant annet til grunn at butikkene overfører et slikt avgiftskutt fullt ut til kundene i form av senkede matvarepriser.
«Beregningene er beheftet med stor usikkerhet», skriver Stoltenberg.
Stoltenberg oppgir at staten ville gå glipp av inntekter på om lag 16 milliarder kroner i året hvis matmomsen ble halvert.
Nylig kuttet Stortinget drivstoffavgiftene midlertidig, etter en oppgang i prisene på diesel og bensin. Dette grepet har en kostnad på anslagsvis 6,7 milliarder kroner.
Les også
– En del av risikoen ved å drive business
«Betydelig inntektskilde»
Stoltenberg oppgir at merverdiavgiften er anslått å tilføre 420 milliarder kroner til staten i 2026.
Dette finansierer en femtedel av statsbudsjettet.
«Merverdiavgiften er en betydelig inntektskilde for staten», skriver han.
Det å kutte denne avgiften er imidlertid ikke et egnet virkemiddel for å støtte folk som sliter med høye matvarepriser, ifølge Stoltenberg.
«En redusert sats for matvarer vil gjelde for alle, og støtten ved en satsreduksjon vil være størst for husholdninger som ikke har problemer med å håndtere høye matvarepriser», skriver han.
«For hver krone som gis i støtte til de med lavest inntekt, må det gis to kroner i støtte til de med høyest inntekt. Støtte til husholdningene som ønskes tilgodesett, kan gis mer målrettet på utgiftssiden», skriver finansministeren.
Les også
English (US)