Stoltenbergs myter

Når kapitalen flytter ut av landet, er det ikke myter som driver den – men politikk.

Ole Erik Almlid

Administrerende direktør i NHO

Finansminister Jens Stoltenberg (t.v.) og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO er ikke helt enige formuesskattens effekter. Foto: Javad Parsa / NTB

Finansminister Jens Stoltenberg forteller danske velgere at utflyttingen av norske eiere ikke skyldes formuesskatten. Det er en påstand det er grunn til å se nærmere på.

I en sak i E24 den 18. mars (se under her) siteres finansminister Jens Stoltenberg blant annet på den såkalte "5-årsregelen" som forklaring på utflyttingen av private eiere. Men det argumentet holder ikke.

Les også

Bruker Stoltenberg-reklame i dansk valgkamp

5-årsregelen har eksistert lenge. Dersom det var denne regelen som drev utflyttingen, skulle vi sett høy utflytting også før 2021. Det gjorde vi ikke. Og dersom regelen var hovedårsaken, skulle utflyttingen falt etter at den ble fjernet i 2022. Det motsatte skjedde.

Tvert imot ser vi at utflyttingen økte kraftig etter skatteendringene i 2022 – særlig etter økningen i formuesskatten – og har siden holdt seg på et høyt nivå.

Dette er ikke enkelthistorier. Tallene viser en markant økning i utflytting blant den rikeste prosenten av formuesfordelingen fra og med 2022. Det er nettopp denne gruppen som i stor grad eier norsk næringsliv og står for betydelige investeringer.

Les også

Slik er den typiske norske rikingen som har reist til Sveits

Den særnorske formuesskatten rammer kun norske eiere, ikke utenlandske. Og den må betales selv når bedriftene går med underskudd.

Når stadig flere eiere velger å flytte, er det et tydelig signal om at rammevilkårene i Norge oppleves som dårligere enn i andre land. Dette handler ikke om myter, men om reelle konsekvenser for norsk eierskap, investeringer og arbeidsplasser.

Konsekvensene er ikke bare symbolske. Når eiere flytter ut, flyttes også kapital, kompetanse og beslutningskraft. Over tid kan det påvirke investeringer, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Samtidig er det grunn til å nyansere betydningen av formuesskatten for ulikhet. Ja, formuesskatten omfordeler. Men ikke så mye.

Anslag fra Finansdepartementet viser at selv en full avvikling av formuesskatten bare vil øke ulikheten målt ved Gini-koeffisienten (et vanlig ulikhetsmål) med om lag 0,5 prosentpoeng. Norge ville fortsatt vært blant landene med minst økonomiske forskjeller.

Det som virkelig betyr noe for fordeling, er først og fremst arbeidsmarkedet, lønnsdannelsen og brede velferdsordninger, ikke formuesskatten alene.

Dermed står vi igjen med et sentralt spørsmål: Er det riktig å opprettholde en skatt som har begrenset effekt på ulikhet, men som samtidig bidrar til utflytting og mindre investeringer i arbeidsplasser og vekst i Norge?

Det er en problemstilling også danske politikere og velgere bør høre om.