Stoltenbergs tretrinns skatterakett

Frps finanspolitikere angriper i dette debattinnlegget finansminister Jens Stoltenbergs beskatning av boliger. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Stoltenbergs «rettferdige» boligskatt er en tretrinns rakett som rammer vanlige boligeiere.

Dette er en kronikk

I et debattinnlegg på E24 onsdag 28. januar går finansminister Jens Stoltenberg ut og forsvarer kalddusjen mange boligeiere har fått på nyåret.

Han hevder at modellen er mer rettferdig og at staten ikke skal tjene penger på dette. Det han i praksis har gjort er å gi én gruppe en saftig skatteregning, mens han deretter smører pengene tynt utover en noe større gruppe.

Eksemplene på de som har kommet mest uheldig ut må sies å være urimelige.

50.000, 60.000, 70.000 kroner i økt skatt fra ett år til et annet svir for de aller de fleste. Og det er realiteten; pensjonister med en vanlig pensjon som sitter i gjeldfrie boliger, har fått kraftige skatteøkninger, og noen må altså betale godt over 100.000 kroner i året i det som prinsippet er en nasjonal eiendomsskatt.

Man kan være prinsipielt enig i at man skal beskattes etter mest mulige nøyaktige markedsverdier. Problemet er historikken, og at dette i praksis er blitt en tretrinns skatterakett:

Under den borgerlige regjeringen ble alle primærboliger verdsatt til 25 prosent av markedsverdi når det kom til beregning av formuesskatten. Med andre ord så ville en bolig til 15 millioner ha en formuesverdi på 3,75 millioner kroner.

Det endret Arbeiderpartiet på da de kom til makten. Da begynte de straks å øke skattetrykket på det de mente var de aller dyreste boligene, boliger med en verdi over 10 millioner.

Problemet er at dette slett ikke er luksusboliger. I Oslo er over hver femte bolig verdt mer enn 10 millioner kroner, og på landsbasis gjelder dette rundt 128 000 boliger.

Først begynte de i 2022 ved å øke verdsettelsen til 50 prosent av den delen av boligens verdi som overstiger 10 millioner kroner.

I 2023 skrur de til skruen enda et hakk og setter verdsettelsen opp til 70 prosent for verdier over 10 millioner kroner. Den nevnte boligen til 15 millioner kroner får nå økt formuesverdien sin til 6 millioner kroner.

Tre år etterpå kommer det siste trinnet, en ny beregningsmodell som øker markedsverdien og dermed formuesskattegrunnlaget kraftig for mange boliger.

Flere boligeiere har opplevd at boligen over natten er blitt verdt mange millioner kroner mer. For verdier over ti millioner kroner slår det ekstra hardt. Det gir 700.000 kroner mer i formuesskattegrunnlag pr. million i markedsverdi (70 prosent beregningsgrunnlag).

Det gir igjen 7.000 kroner mer i formuesskatt pr. million (formuesskatt på 1,0 prosent).

La oss si at boligen din er blitt verdsatt fem millioner høyere så utgjør det en økt formuesskatt på 35.000 kroner i året.

I tillegg vil de økte formuesverdiene slå ut i økt eiendomsskatt til kommunen, så Stoltenbergs tretrinns rakett vil i praksis gi en dobbeltsmell.

Skulle det vært en viss rettferdighet i dette burde Stoltenberg trukket ned verdsettelsen av boliger parallelt med at han innførte den nye beregningsmodellen.

Det er den «progressive boligskatten» til Ap som skaper størst utfordring for boligeierne. Hvis det var lik rabatt uansett verdi, ville ikke en ny modell gitt så store utslag.

Avslutningsvis hevder Stoltenberg at det er en sikkerhetsventil i form av at man kan innhente en verdivurdering om man mener at boligen sin er verdsatt for høyt. For det første er en verdivurdering ikke gratis, og bevisbyrden flyttes over på boligeieren.

For det andre, og verre: Problemet er at en slik endring først kan først tre i kraft våren 2027, da i skattemeldingen for 2026, og dokumentasjonen må være fra etter 1. juli i år.

Boligeierne må dermed leve i usikkerhet lenge for om de faktisk betaler for mye eller for lite skatt.

Under Arbeiderpartiet har skatten på formue og utbytte økt markant. De innførte også en skadelig midlertidig forhøyet arbeidsgiveravgift.

Brå og uforutsigbare skatteendringer er blitt ett av denne regjeringens kjennemerker. Med boligskatten som et foreløpig «høydepunkt».