Støre: – Handler om norsk næringsliv

Det handler om næringslivets konkurransemuligheter, ikke om strøm, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om saken som har skapt splid i regjeringen.

Saken oppdateres.

– For meg handler dette igjen om å gi norsk næringsliv de samme rammevilkårene som de de konkurrerer med, sier Støre til pressen.

Han har i flere dager stått i en storm om innføring av tre EU-direktiver. Dette er første gang han møter pressen for å svare på spørsmål.

– De tre direktivene er positive og viktige direktiver for norsk samfunn og næringsliv, sier Støre.

Han påpekte at det i Hurdalsplattformen slås fast at EØS-avtalen er kjernen i Norges samarbeid med Europa.

– Det er mitt ansvar å sørge for at det forblir sånn. Det er en av statsministerens nøkkeloppgaver, slik jeg ser det, sier Støre.

Han sa også at han vil samarbeide videre med Senterpartiet om å finne en løsning.

– Denne regjeringen har for vane å jobbe grundig med saker og finner løsninger. Når det er vanskelig, bruker vi ekstra tid. Vi har hatt respekt for hverandre i krevende tider, og slik er det også i denne saken, sier Støre.

– Selv om denne saken har fått store overskrifter, jobber vi med å finne en løsning. Jeg mener det er best om Sp fortsetter i regjering, legger han til.

– Noen stiller spørsmål ved hvorfor denne saken kommer nå. Den har ikke bare dukket opp. I denne, som i andre saker, har vi hatt god dialog siden sommeren i fjor. Jeg ser at Trygve har presisert dette, og det gjør også jeg - vi skal ha god dialog framover, sier Støre.

– Det pågår en nominasjonsprosess i Ap, og det er ulike syn i partiet på om du skal fortsette. Er dtte en lynavleder?

– Det er helt søkt og fremmed for meg. Vi har jobbet med dette gjennom flere måneder. Det vil jeg bestemt avvise, svarer Støre.

Statsminister Jonas Gahr Støre (AP) under pressetreffet, fredag. Foto: Terje Pedersen / NTB

Direktivene de strides om

Energiminister Terje Aasland (Ap) har varslet at han ønsker å innføre tre EU-direktiver fra EUs såkalte fjerde energimarkedspakke. Saken ble drøftet på en regjeringskonferanse på torsdag, men det ble ikke gjort et endelig vedtak om å innføre dem.

Direktivene de strides om er:

• Fornybardirektivet
• Bygningsenergidirektivet
• Energieffektiviseringsdirektivet

Professor Mads Greaker ved Handelshøyskolen på OsloMet mener det burde være uproblematisk å vedta disse tre.

– Konsekvensene av å ikke vedta dette er bare at vi får et dårligere forhold til EU, sa han til E24 torsdag.

Støre trakk fredag frem Norwegian som eksempel på hvorfor han mener det kan være negativt for norsk næringsliv å stå utenfor direktivene.

– Det er negativt for norsk næringsliv og for konkurransekraften for deler av næringslivet. Norsk luftfart får betydelige konkurranseulemper på grunn av dette. Det handler om fuel, drivstoff som flyene bruker, som er regulert innenfor EU med registreringsordninger og kompensasjonsordninger når man tar inn nytt biodrivstoff. Norwegian er det mest omtalte eksempelet, og det kan føre til tap av penger og utflytting av norske flyselskaper til andre land. Det er ikke ønskelig, sier Støre.

– Er det reell frykt for at vi mister norske arbeidsplasser dersom ikke direktivene innføres?

– Jeg tenker at hver arbeidsplass som blir hemmet i sin handel med Europa fordi vi ikke har gjort noe vi burde gjøre i EØS-avtalen, det er negativt. Når det gjelder meningen med den avtalen, så er det å ha like konkurransevilkår. Og vi kommer fra et lite land med en veldig åpen økonomi, og EØS-avtalen er der for å motvirke at kjøttvekta gjelder. At ett stort land, og det finnes noen veldig store land som er et stykke unna Europa, som sier at vår politiske tyngde skal bestemme hvor det kommer toll og hvor det kommer handel. Og det er jo det som er sikkerheten i EØS-avtalen for Norge. At vi har de reglene på plass, Svarer støre.

Aaslands forslag har satt sinnene i kok hos regjeringspartner Senterpartiet. Partiet, som ledes av finansminister Trygve Slagsvold Vedum, er mot innføring av alle direktivene i energimarkedspakken.

De mener at det ikke går an å innføre enkeltdirektiv og at pakken må sees samlet. De er mot alle de fire direktivene og fire forordningene i pakken, fordi de mener det knytter Norge tettere til det europeiske kraftmarkedet.

En rekke Sp-politikere, inkludert Sandra Borch, har sagt at det er uaktuelt å sitte i en regjering som innfører direktivene.

De truer med regjerings-exit, dersom det skjer. Det betyr at Senterpartiet kan gå ut av regjeringen, slik at Arbeiderpartiet styrer alene i en mindretallsregjering inn mot høstens stortingsvalg.

De to regjeringspartiene har forskjellig syn på kraftmarkedet:

• Arbeiderpartiet har så langt ønsket å videreføre dagens markedssystem, noe også ekspertene i Strømprisutvalget anbefalte i 2023
• Senterpartiet har etterlyst tiltak for økt nasjonal kontroll med strømprisen, til tross for at Strømprisutvalget mente at det billigste er å beholde dagens kraftmarked

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) Foto: Terje Pedersen / NTB

Dette ligger på bordet nå

Det er særlig fornybardirektivet som er omstridt av de tre som skal behandles i første omgang.

Dette skal kutte saksbehandlingen for fornybar energi, inkludert vindkraft, til to år. Det kom tusenvis av svar da en oppdatert versjon av direktivet var på høring i fjor, og mange av dem var svært kritiske.

Regjeringen understreker på sine nettsider at EU ikke kan tvinge Norge til å investere mer i fornybar kraft gjennom direktivet, og at kommunene beholder sin vetorett mot vindkraft.

Bygningsenergidirektivet skal sikre mer energieffektive bygninger, og er mindre omstridt. Ifølge forbrukerorganisasjonen Huseierne er EU-reglene omtrent på linje med de målene som Norge allerede har, om 10 TWh energieffektivisering innen 2030.

Energieffektiviseringsdirektivet setter rammer for energisparing, men gir stor frihet ved valg av virkemidler. Dette er også mindre omstridt.