Støre vil forby sosiale medier før videregående

Regjeringen vil gjøre det ulovlig for barn under 15 år å ha konto på sosiale medier.

Får de det som de vil, skal ikke tekselskapene få slippe deg inn på sosiale medier-plattformene før det året du fyller 16 år.

Lovforslaget skal legges fram i løpet av året. Får det flertall på Stortinget, kan det tre i kraft neste år, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK.

I fjor sendte regjeringen ut et lignende forslag på høring, men med 15- årsgrense basert på fødselsdato. Nå har de spisset loven mer.

– Vi har lyttet til høringsinnspill, blant annet fra barn og unge som pekte oss i den retningen, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Det nye er ikke bare tallet, men også hvordan aldersgrensa skal regnes.

– Regjeringen vil at hele årskullet skal få tilgang helt samtidig. Det betyr at 1. januar det året du fyller 16 år kan ungdom begynne å bruke sosiale medier. Dermed vil du ikke få et skille i klassen, sier Støre.

Rammes av aldersgrense

På Holmenhaugen i Oslo møter NRK 13 år gamle Vemund Oulie Eskildsen. Han er en av dem som kan rammes av det nye forbudet.

Vemund sier han ikke skroller mye. Han har slettet Instagram og bruker ikke TikTok.

Men Snapchat bruker han fortsatt for å holde kontakt med venner etter skoletid. Det kan det bli slutt på hvis det kommer et forbud.

– Jeg hadde nok mista litt kontakt med dem. Det hadde kanskje vært litt vanskeligere å få med folk på trening, for nå har jeg ikke nummeret til alle. Da må jeg få tak i det, sier han til NRK.

Han ser at det kan være både positive og negative sider med en aldersgrense.

– Jeg tror det ville blitt mindre nettmobbing, sier han.

Legger ansvar på tekselskapene

For at aldersgrensa skal virke i praksis, må regjeringen også få på plass en annen lov. Det er loven om digitale tjenester (DSA).

Lovforslaget legger opp til at tek-selskapene skal verifisere alderen til brukere ved innlogging og at dette håndheves via mekanismene i DSA.

– Det er viktig å kunne legge ansvaret over på tekselskapene. De må ha rutiner og prosedyrer for å kunne sjekke hvilken alder ungdommene har, sier Støre.

– Har du tillit til at tekgigantene vil lage trygge løsninger her?

– Når dette blir norsk lov, forventer jeg at selskapene følger den. Hvis de ikke gjør det, vil de bryte loven.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) sier at selskaper som ikke følger norsk lov, risikerer sanksjoner og overtredelsesgebyr.

– Vi ønsker en lov som setter krav til teknologiselskapene om å oppføre seg skikkelig, og det forventer jeg at de gjør, sier hun.

Samtidig er det fortsatt uklart når denne verktøykassa blir klar. Tung sier regjeringen jobber for at den nye aldersgrense-loven og DSA-loven skal komme nesten samtidig. Men det er mulig at loven om aldersgrense kommer først.

– Skulle det skje, vil vi stå i noen måneder uten håndhevingsmekanismer, sier hun.

Datatilsynet bekymret

Datatilsynet er kritiske til at regjeringen vil legge ansvaret for å verifisere alder på teknologiselskapene.

– Vi mener prinsipielt at dette ikke kan overlates til teknologiselskapene, for vi stoler ikke på at det vil bli godt nok personvern i løsningene, sier Tobias Judin, seksjonssjef i Datatilsynet.

Han sier de har sett på aldersverifiseringsløsninger som er tilgjengelige.

– Vi ser at noen samler inn for mye informasjon, sporer brukere eller ikke passer godt nok på dataene.

Mange barn er allerede der

Fra før er det 13 års aldersgrense for å være på sosiale medier. Likevel er svært mange yngre barn på plattformene.

Tall fra Medietilsynet viser at 51 prosent av 9–10-åringer og 74 prosent av 11–12-åringer bruker sosiale medier i 2026, til tross for dagens 13-årsgrense. Når ungdom blir 13–14 år, er tilnærmet alle på sosiale medier.

Støre mener barn må skjermes bedre.

– Det er rått parti å sette barnehjerner i den alderen opp mot algoritmer utviklet av verdens flinkeste teknologer.

– Det er for å beskytte ungene våre, som vi voksne har ansvaret for, at vi gjør dette, sier han.

– En rekke aktører, blant annet Tekna, Tek Norge og advokatforeningen er kritiske til å sette en absolutt aldersgrense. Mange ungdommer har hele nettverket sitt der. Hva sier du til dem?

– Jeg mener at aldersgrensen er riktig på grunn av den avhengigheten og den enorme tidsbruken dette utgjør for barn, sier Støre.

– Ingen mirakelløsning

Flere land har lignende lovforslag på vei.

Australia er det landet som har kommet lengst. I desember i fjor innførte de 16-årsgrense på sosiale medier. Men det har ikke gått helt knirkefritt.

Bare tre måneder senere skrev eSafety, som er landets tilsyn for nettsikkerhet, at en betydelig andel barn under 16 fortsatt beholder kontoer, oppretter nye kontoer eller slipper gjennom plattformenes alderssikringssystemer.

Storbritannia har valgt en annen vei. De har ikke én fast aldersgrense, men krever at plattformene sjekker alder der det er risiko for barn. Tilsynene Ofcom og ICO mener dette er mer robust enn et forbud, men langt fra perfekt, ettersom brukerne fortsatt kan oppgi alder selv.

Det norske datatilsynet mener erfaringene viser hvor krevende dette er.

– Dette er ingen mirakelløsning som løser alt. Aldersverifisering kan alltid omgås for de som virkelig vil, sier Judin.

Det kan for eksempel gjøres ved å bruke VPN for å fremstå som om man er i et annet land, eller ved å få en eldre person til å bekrefte alderen for seg.

Andre løsninger gir bare et estimer på hvor gammel du er og kan ta feil, både ved å slippe inn de som er for unge og stenge ute de som faktisk har lov.