Storfilm ut mot norskdominert krillfiske: – Vi tømmer havet for liv

På Verdens havdag anklages industrien for å ta den viktigste maten til hvaler og pingviner. Norske Aker Qrill avviser kritikken.

KONGEN AV naturfilm, David Attenborough, sammen med britiske Kong Charles, på premieren av Ocean i forkant av FNs havkonferanse i juni. Foto: ALASTAIR GRANT / AFP / NTB

Den anerkjente naturfilmskaperen David Attenborough (99) går hardt ut mot krillfisket i Antarktis. Det skjer i forbindelse med FNs globale havdag 8. juni og den kommende havkonferansen.

Storfilmen Ocean maler et dystert bilde av situasjonen. I Antarktis ser vi gigantskip på krillfiske seile truende mellom isfjellene. Krill er den viktigste maten for hvaler, pingviner og fisk i regionen.

– Noen påstår at det er bærekraftig. Men vi kan nå være i ferd med å fjerne grunnlaget for et helt økosystem, sier Attenborough i filmen.

Verdens mest kjente naturfilmskaper ønsker å komme med en sterk advarsel når han nå nærmer seg slutten.

– Vi tømmer havet for liv. Tiden renner snart ut, sier han.

Det er flere land som fisker krill i Antarktis, men Norge er klart størst, etterfulgt av Kina. Aker Qrill Company, som blant annet eies av Kjell Inge Røkke, dominerer krillfangsten.

– Superheltene

WWFsWWFsWorld Wide Fund for Nature er en av verdens største miljøorganisasjoner, som jobber globalt for å bevare naturmangfold, bekjempe klimaendringer og sikre bærekraftig bruk av naturressurser. marinbiolog Fredrik Myhre kaller krillen «en av de virkelige superheltene i Sørishavet», fordi den er så viktig for dyrelivet der.

– Dessverre trues krillen både av menneskeskapte klimaendringer og av for dårlig forvaltede fiskerier, sier han.

SUPERHELTEN krill trues både av klimaendringer og fiskeri, ifølge WWFs marinbiolog Fredrik Myhre. Han etterlyser bedre vern fremover. Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond

Myhre påpeker at en stadig minkende havis og et industrielt fiske i vekst, øker presset på den viktige krillen, og dermed også for de som er avhengig av den som mat.

– Krillfiskeriene i Sørishavet, som Aker BioMarineAker BioMarineAker Biomarine får sitt råstoff fra Aker Qrill, som nå er skilt ut fra selskapet, men fortsatt deleid av Aker-systemet. er en del av, mangler en god nok plan for fiskeriet og har i dag for svak føre-var-tilnærming, sier Myhre.

Krillfiskerne forholder seg til CCAMLRCCAMLRCommission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources er en internasjonal avtale og organisasjon opprettet for å bevare det marine økosystemet i Antarktis, med særlig fokus på bærekraftig forvaltning av fiskeressurser som krill. Den ble etablert i 1982 under Antarktistraktaten og baserer seg på økosystembasert forvaltning., som er et internasjonalt samarbeid for å forvalte ressursene i Antarktis. I fjor strandet forhandlingene mellom medlemslandene, uten enighet om å fornye eksisterende tiltak, eller å innføre nye verneområder.

Avviser varsellamper

Direktør i Aker Qrill Company, Pål Skogrand, avviser kritikken fra WWF.

– For den som virkelig er opptatt av bærekraft, er ikke krillfiskeriet, som forvaltes av det internasjonale samarbeidsorganet CCAMLR, et sted der varsellampene blinker, skriver han i en kommentar via kommunikasjonsdirektøren.

Skogrand påpeker at antarktisk krill har et bestandsestimat på opptil 500 millioner tonn. Krillflåten består av 11 fartøy fra 5 nasjoner, som opererer i et område på størrelse med Barentshavet. Disse fisker under 1 prosent av den anslåtte mengden krill på 63 millioner tonn i området som er regulert for fiskeri, ifølge direktøren.

Til tross for manglende enighet i fjor, viser han til at CCAMLR forvalter krill etter prinsippet om «best tilgjengelige vitenskap» og anser krillfiskeriet som svært føre-var.

– Vi oppfordrer WWF Norge til å engasjere seg mer innen krill, det trengs både ansvarlige NGOerNGOerEn NGO (ikke-statlig organisasjon) er en uavhengig organisasjon som jobber for sosiale, miljømessige eller humanitære formål, uten å være styrt av myndigheter. og ansvarlig industri for å dytte på gode løsninger i et konsensusbasertkonsensusbasertEn beslutningsprosess der alle parter må være enige for å komme til en beslutning. forvaltningssystem, skriver Skogrand.

Vil jobbe med Kina

Krilldirektøren opplyser at de nylig har snakket med Kina om betydningen av å etablere ytterligere marine verneområder rundt Antarktishalvøya. Aker Qrill deltar også på FNs havkonferanse 9.–12. juni i Nice.

– Her kommer vi til å understreke nettopp hvor viktig det er å jobbe med Kina for å kunne levere på den sterke oppfordringen fra David Attenborough, skriver Skogrand.

Bakteppet for FNs tredje havkonferanse er stigende havtemperaturer, forsuring og kollaps i det biologiske mangfoldet. Over 50 prosent av marine artermarine arterMarine arter er dyr og planter som lever i havet, som for eksempel fisk, koraller, sjøpattedyr og plankton. står i fare for utryddelse innen 2100, ifølge FN.

Konferansen skal ta for seg det akutte behovet for å beskytte havet, som i økende grad ødelegges både av klimaendringer og menneskelig aktivitet som ikke er bærekraftig.

PINGVINENE tar seg gjerne en jafs med krill, som i økende grad fiskes for å lage kosttilskudd og mat til oppdrettsfisk og kjæledyr. Foto: AP Photo/Australian Antarctic Division

– Dårligst i klassen

– Behovet for flere og bedre marine verneområder har aldri vært større enn nå. Verdens land har gjennom den globale naturavtalen blitt enige om at vi skal verne og bevare minst 30 prosent av havet innen 2030. Det betyr at mange av områdene også i Sørishavet må tas mye bedre vare på fremover, sier WWFs Myhre.

Norge har forpliktet seg til å verne minst 30 prosent innen 2030.

– Da er det et stort paradoks at vi også er blant de aller dårligste i klassen når det gjelder å lage marine verneområder her i våre egne farvann, tilføyer han.

Kun rundt én prosent av totale norske havområder er vernet, ifølge WWF.

– Så det sier seg selv at det sårt trengs en ny marin verneplan for norske havområder i tråd med våre internasjonale forpliktelser, sier Myhre.