USA-inflasjonen kom på 2,8 prosent i september

Nedstengingen i USA har forsinket tallene – som endte akkurat som ventet.

Førjulshandelen er i gang i USA. Her fra et kjøpesenter i New Jersey på Black Friday i slutten av november. Foto: EDUARDO MUNOZ ALVAREZ / AFP / NTB

Saken oppdateres.

Prisveksten i USA lå på 2,8 prosent i september. Det viser ferske PCE-tall fra Bureau of Economic Analysis.

Kjerneinflasjonen, som ser bort fra mat- og energipriser, lå også på 2,8 prosent i september.

Det var akkurat som analytikerne hadde ventet på forhånd.

Måneden før, i august, lå totalinflasjonen på 2,7 prosent og kjerneinflasjonen på 2,9 prosent.

PCEPCEPersonal consumption expenditures-indeksen ser på utviklingen til verdien av varer og tjenester som kjøpes av, eller på vegne av, personer som bor i USA.-inflasjonen er en av to sentrale måter man måler priveksten i USA. Den andre er konsumprisindeksen (KPI). USAs sentralbank er mest opptatt av PCE.

Forsinket

Inflasjonstallene er mer bakoverskuende enn vanlig.

Nedstengingen i USA gjør at tallslippet er forsinket. Normalt ville disse september-tallene kommet i slutten av oktober.

Black Friday-shopping på det store kjøpesenteret Mall of America i Minnesota. Foto: Adam Bettcher / AP / NTB

Mye av det føderale statsapparatet var nedstengt i oktober og starten av november, og statistikkbyråene har hverken publisert eller samlet inn statistikk.

Nedstengingen har gjort at USAs sentralbank har fått færre nøkkeltall enn vanlig før rentemøtet neste uke. Flere tallslipp for oktober er blitt avlyst på grunn av nedstengingen.

Ligger an til rentekutt

Årets siste rentebeslutning fra USAs sentralbank (Federal Reserve) kommer onsdag 10. desember.

Troen på rentekutt har svingt de siste månedene, men de siste par ukene har det blitt tydelig at markedet og økonomene venter at renten settes ned på dette møtet.

Det prises inn nesten 90 prosent sjanse for kutt i forkant av dagens inflasjonstall, og det er bred enighet blant økonomene.

I tillegg til prisveksten, er sentralbanken opptatt av utviklingen i arbeidsmarkedet og økonomien generelt.

Troen på rentekutt økte brått etter at sentralbanktopp John C. Williams i november uttalte at han ser rom for videre rentekutt på kort sikt. Williams trakk frem at arbeidsmarkedet gradvis har kjølt seg ned. Vurderingen hans var at nedsiderisiskoen for sysselsettingen har økt noe, mens oppsiderisikoen for prisveksten har avtatt.