I denne saken er det mye å sette seg inn i. Hopp direkte til det som betyr mest for deg:
💼 Inntektsskatt: Får du mer eller mindre utbetalt?
💰Formuesskatten: Dette er kompromisset
🏠Boligskatten: Slik at det slå ut for din bolig
👵 Pensjonister: Slik rammes din lommebok
✈️Exitskatten: Dette mener kommisjonen
🏢 Bedriftsbeskatning: Dette foreslås for bedriftene
🎭 Moms: Her kommer skatteregningen
🏘️Boligsalg: Endring i skatteregler
Den regjeringsoppnevnte skattekommisjonen har lagt frem sine råd og anbefalinger til hvordan skattesystemet i Norge kan endres.
Det kan ende i den største skatteendringen i Norge på flere tiår.
– Kommisjonen har greid å komme fram til stor grad av enighet. Bare det er i seg selv en prestasjon, sier finansminister Jens Stoltenberg.
Dette må du vite om skattekommisjonen:
- Hva er skattekommisjonen?
I mars i fjor var finansminister Jens Stoltenberg tydelig på at han ville ha en skattekommisjon. Kommisjonen ble oppnevnt i statsråd 19. desember i fjor.
Målet til kommisjonen er å finne en skattepolitikk som det kan være bred politisk enighet om.
Eigil Knutsen, tidligere stortingsrepresentant for Ap, ble satt til å lede skattekommisjonen, som består av eksperter og folk fra flere partier.
Høyre, Venstre og KrF ble med i arbeidet sammen med Ap, Sp og Rødt. Frp valgte å ikke bli med.
Kommisjonens rapport skal etter planen legges frem 24. juni.
Kort tid før fremleggelsen trakk Rødt-representant Astrid Hauge Rambøl seg i protest. Hun er uenig i kommisjonens forslag om formuesskatten som, ifølge Rambøl, vil gi «massive skattekutt til de aller rikeste».
- Hva er skattekommisjonens mandat?
Skattekommisjonens hovedoppgave er å foreslå en skattereform som skal sikre norsk næringsliv i møte med utenlandsk konkurranse.
Kommisjonen skal også komme med løsninger og anbefalinger som kan oppnå bred politisk støtte.
Mandatet til skattekommisjonen innebærer å:
- Vurdere hvordan skatten bør fordeles mellom arbeid, kapital, sparing og forbruk.
- Gjøre skattesystemet rustet for fremtiden.
- Sikre politisk flertall på Stortinget over tid.
- Vurdere hvilke skatte- og avgiftslettelser som er viktigst.
- Hva er et skatteforlik?
Et skatteforlik vil si at det blir en enighet mellom partiene på Stortinget om en felles skattepolitikk.
Målet er å sikre forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv.
Finansminister Jens Stoltenberg ønsker at rapporten fra Skattekommisjonen skal resultere i et bredt skatteforlik.
I mange år har politikerne hatt en opphetet skattediskusjon. Målet er å få til bred politisk enighet om skattesystemet som står seg over tid, uavhengig av hvem som sitter i regjering.
Dette sier partiene om sjansen for et skatteforlik:
William Jobling / NRK
Fremskrittspartiet
– Fremskrittspartiet er klare til å forhandle om et skatteforlik med store skatte- og avgiftslettelser for folk og bedrifter, sier finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi.
Partiet deltok ikke selv i kommisjonen, men er det klart største borgerlige partiet, og et forlik uten dem vil stå mye svakere.
Heiko Junge / NTB
Arbeiderpartiet
Regjeringspartiet er positive til at de klarer å lande et skatteforlik.
– Kommisjonen har greid å komme fram til stor grad av enighet. Bare det er i seg selv en prestasjon, sier finansminister Jens Stoltenberg.
– Nå ser vi muligheten til igjen å finne sammen. Skattekommisjonens rapport er et viktig skritt på veien mot et mulig forlik til beste for folk og for bedriftene.
Lars Martin Hunstad / NRK
Høyre
– Høyre vil ha større skattelettelser for folk flest, og vi vil ha konkurransedyktige rammebetingelser for norske gründere, entreprenører og bedriftseiere. Derfor er vår posisjon at formuesskatten må fjernes, sier leder Ine Eriksen Søreide.
– Kommisjonens anbefalinger er en begynnelse, men vi må ha større gjennomslag hvis det skal være aktuelt å inngå et forlik.
Gorm Kallestad / NTB
SV
Partileder Kirsti Bergstø er skeptisk til at et skatteforlik kommer på plass.
– Det er åpenbart at skattepolitikken må gjøres opp på rødgrønn side. Når ikke skattekommisjonen en gang klarer å bli enige om én sats på formuesskatt og Frp står utenfor, så sliter jeg med å se at det skal være grunnlag for noe skatteforlik på tvers av partilinjene, sier hun.
SV er budsjettpartner med regjeringen.
Daniil Thorkild Ryvænge / NRK
Senterpartiet
– Et bredt skatteforlik kan gi forutsigbarhet for folk og næringsliv og være bra for utviklingen av Norge, sier partiets finanspolitisk talsperson, Bjørn Arild Gram.
Sp er budsjettpartner med regjeringen.
Tom Balgaard / NRK
Rødt
Partileder Marie Sneve Martinussen omtaler kommisjonens plan som «Forskjells-Norge på steroider». Men er åpen for å diskutere skatteendringer:
– Rødt er positive til å diskutere endringer, men utgangspunktet må være at skattesystemet skal bli mer rettferdig, og ikke mindre, sier hun.
Rødt er budsjettpartner med regjeringen.
Tore Linvollen / NRK
MDG
– Det er synd at Rødt og Frp ikke ønsker å forhandle om å gi Norge et langsiktig skattesystem.
Det sier fungerende partileder, Ingrid Liland.
– Heldigvis finnes det en kunnskapsallianse i norsk politikk som har flertall, bestående av MDG, Høyre og Ap. Hvis forhandlingene gir ordentlig grønn skattepolitikk, vil MDG være med på det.
MDG er budsjettpartner med regjeringen.
Fredrik Varfjell / NTB
Venstre
Nestleder Abid Raja sier at partiet vil ha en konstruktiv rolle i behandlingen videre.
– Norge er altfor gode til å stå stille. Nå er det opp til regjeringen, og Venstre kommer til Stortinget med løsningene som faktisk gir folk og bedrifter mer trygghet, og en ny generasjon en reell sjanse til å komme i gang, sier han.
Ole Berg-Rusten / NTB
KRF
Partileder Dag-Inge Ulstein mener kommisjonen har gjort en viktig jobb for å prøve å få til skattereduksjoner som står seg over tid.
– KrF ser frem til tøffe forhandlinger for å få skattene ytterligere ned, og en mer forutsigbar politikk til det beste for familiene og norsk næringsliv, sier han.
Kommisjonen vil redusere skattetrykket i Norge med inntil 23 milliarder kroner, men hvor stort skattekuttet blir, avhenger av hvor mye formuesskatten kuttes.
Milliardkutt i inntektsskatt
Politikere fra flere partier har lenge sagt at flere må jobbe. For å styrke arbeidslinjen og få flere til å stå lenger i jobb, vil skattekommisjonen at folk i arbeid skal betale mindre skatt på lønna.
Det innebærer blant annet endring i trygdeavgiften. Dette grepet vil føre til kutt i inntektsskatten på 11,7 milliarder kroner.
I tillegg økes personfradraget med 10.000 kroner. Det kutter til sammen inntektsskatten med 8,5 milliarder kroner.
Lavere formuesskatt
Den mye omtalte formuesskatten kuttes med inntil 25,2 milliarder kroner, foreslår skattekommisjonen.
I dag betaler alle med formue på over 1,9 millioner kroner 1 prosent i formuesskatt. Formuer på over 21,5 millioner beskattes med formuesskatt på 1,1 prosent.
I forslaget som er lagt frem, foreslår skattekommisjonen å innføre sats på formuesskatten på mellom 0,25 og 0,75 prosent.
Det foreslås også å fjerne de såkalte verdsettelsesrabattene, som i praksis gjør at det betales mindre formuesskatt på for eksempel aksjer og driftsmidler.
Reduksjonen i den faktiske formuesskatten folk må betale med de nye reglene, kan dermed bli langt mindre enn endringene i prosentsatsene tyder på.
Dette må du vite om formuesskatt
- Hva er formuesskatt?
Formueskatt er skatt på en person sin nettoformue. Det vil si den totale verdien av penger og eiendeler en person har – minus gjeld.
Dersom formuen din er på mer enn 1,9 millioner kroner må du betale 1 prosent formueskatt for formuen som er over denne summen.
Formueskatten er på 1,1 prosent for den delen av formuen som er over 20,7 millioner kroner.
Norge er et av få land som har formuesskatt. Rundt 14 prosent av norske skattebetalere betaler formueskatt.
- Hva er arbeidende kapital?
Arbeidende kapital er den delen av en privatperson sin formue som er knyttet til investeringer og bedriftseierskap.
Arbeidende kapital er økonomiske ressurser som bidrar til verdiskapning og er med på å skape arbeidsplasser. Det er med andre ord pengene en bedrift har tilgjengelig i sin daglig drift.
Begrepet er omdiskutert ettersom flere hevder at det er upresist og vanskelig å definere.
- Hvorfor er politikerne opptatt av formueskatten?
Formueskatten skiller høyre- og venstresiden.
Under valgkampen i 2025 var formueskatten mye diskutert. Før valget ble det tydelig at Fremskrittspartiet er mot formueskatten, mens Arbeiderpartiet er for.
Argumenter for formuesskatten:
De som er for formuesskatten mener at de som allerede har store formuer helt fint skal klare å betale formuesskatten. De mener at formuesskatten er med på å utjevne forskjellene mellom fattig og rik.
Personer med store verdier bidrar til fellesskapet ved å skatte av formuen sin og hindrer at rikdom samles opp hos noen få. Et annet argument for formuesskatten er at man risikerer at noen mennesker nesten ikke skatter i det hele tatt.
Argumenter mot formuesskatten:
De som er mot formuesskatten mener at den er dårlig for næringslivet. Et eksempel på det er dersom en bedriftseier kan få høy formue fordi de eier mange aksjer i bedriften de har startet opp. Dersom bedriften ikke har begynt å tjene penger kan det bli vanskelig å betale formuesskatten.
Et annet argument mot formuesskatten er at personer med store verdier, som hus og hytter, kan få høy skatt, sammenlignet med inntekten deres. Det kan blant annet gjelde for pensjonister.
Formuesskatten kan også føre til at personer med store formuer flytter til utlandet for å unngå skatten. Da vil Norge miste skatteinntekter og fremtidige investeringer i norske bedrifter. Det er kun norske bedriftseiere som må betale formuesskatt, derfor mener noen at det kan gi utenlandske bedriftseiere et konkurransefortrinn.
Kommisjonen mener at et realistisk kompromiss i Stortinget innebærer at formuesskatten fortsatt skal være en del av det norske skattesystemet, men at innretningen må forbedres og at nivået reduseres fra dagens nivå.
Kommisjonen vil ikke ha ny arveavgift. Den gamle arveavgiften ble fjernet i 2014.
Endring i boligskatt
Hvor mye skatt du får på boligen din er fortsatt en stor x-faktor.
Kommisjonen er enige om at boligen skal verdsettes til markedsverdi i skattemeldingen.
Men de foreslår et bunnfradrag. Det høyeste ligger på 7 millioner kroner, mens det laveste er beregnet til 0.
I tillegg foreslår de at formuesskattesatsen som du da må betale på boligen din, kan bli alt fra 0,25 prosent til 0,75 prosent.
Utslaget på skatteregningen vil da bli enormt.
En bolig til 12 millioner kroner vil med 0,25 prosent formuesskatt og 7 millioner i bunnfradrag føre til 12.500 kroner i skatt. Men hvis politikerne blir enige om 0,75 prosent sats og dropper bunnfradraget, vil skatteregningen bli på hele 90.000 kroner.
For en bolig til 20 millioner kan skatteregningen ende på 150.000 kroner.
Beregningene forutsetter at du har en formue på minst 2 millioner utover boligen din. Det er bunnfradraget i formuesskatten.
Har du gjeld, trekkes også den fra.
Det er ikke bare skatt rundt lønn og bolig som foreslås endret. Her kan du lese om det som gjelder hytter, biler og digitale plattformer:
Terje Pedersen / NTB
Hytter
Skattekommisjonen vil øke skatten på fritidsboliger. Det vil de gjøre ved at den skattemessige verdien er mer lik den reelle verdien.
Kommisjonen tror dette kan gi nær 2,5 milliarder mer i formuesskatt.
Det anbefales også at dagens unntaksregler for skattlegging av gevinst ved salg av egen fritidsbolig, oppheves.
I stedet skal gevinsten bli skattepliktig, mens tap vil være fradragsberettiget.
Stian Lysberg Solum / NTB
Kilometeravgift
Kommisjonen vil utrede en ny kilometeravgift, som kan erstatte dagens veibruksavgift på drivstoff.
Den skal omfatte alle kjøretøy, uavhengig om det er en elbil eller en fossilbil.
Formålet er å gi en mer lik prising av veibruk på tvers av bilister.
Det vil innebære at jo lenger du kjører, jo mer må du betale.
En enkel kilometeravgift kan fungere sammen med bomringer og rushtidsavgifter i byområdene.
Dado Ruvic / Reuters / NTB
Facebook-skatt
Skattekommisjonen vil utrede en skatt på digitale inntekter.
Det vil føre til at selskaper som Meta, som eier Facebook og Instagram, ikke skal slippe å betale skatt på penger tjent i Norge.
Formålet er å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig i møte med de store tekgigantene.
Det skal også hindre at selskaper investerer utenfor Norge av rent skattemessige årsaker.
Pensjonister får høyere skatt
Samtidig må nesten 65.000 pensjonister belage seg på å betale over 10.000 kroner mer i skatt hvis skattekommisjonens forslag blir reell politikk.
Gjennomsnittlig økning i skatt for disse anslås til om lag 23.000 kroner.
Ett av forslagene fra kommisjonen er nemlig å øke aldersgrensen for å få pensjonsskattefradrag fra 62 år til 67 år.
Formålet med dette er blant annet å lokke flere til å stå i arbeid lenger.
Flertallet i kommisjonen peker samtidig på at det kan vurderes å ha en gradvis innføring, for eksempel ved at aldersgrensen heves gradvis fra 62 år med ett år per år.
–Da vil ikke de som allerede har tatt beslutningen om å gå av med pensjon få redusert sin pensjon, mens de yngre vil få sterkere insentiver til å fortsatt stå i jobb, heter det i rapporten.
Ingen endring i selskapsskatten
Kommisjonen foreslår samtidig å beholde dagens sats på selskapsskatt, som ligger på 22 prosent.
Det foreslås også å beholde fritaksmetoden, selv om et mindretall i kommisjonen vil ha en utredning. Fritaksmetoden er en skatteregel som forhindrer at overskudd i selskaper beskattes flere ganger.
– Kommisjonen ser på det som viktigere å prioritere lettelser i formuesskatten fremfor lettelser i utbytte- og gevinstbeskatning. Derfor foreslår skattekommisjonen at skattesatsen på utbytteskatten forblir uendret, sier leder for kommisjonen, Eigil Knutsen.
Skatt på gevinst og utbytte for inntektsåret 2026 er 37,84 prosent.
Kommisjonen fremhever at Norge bør følge med på utviklingen i selskapsskatten i landene rundt oss, særlig i de Nordiske landene.
Økt moms på camping og kultur
For å hente inn noen av pengene som går ut til skattekutt, foreslås det å øke momsen på romutleie, camping, hytteutleie, persontransport samt kultur fra 12 til 15 prosent.
Det vurderes også om det bør innføres moms på korttidsutleie av hus og hytter gjennom delingsplattformer. Det vil ramme folk som leier ut via tjenester som Airbnb og Booking.com.
Hvis denne momsen for eksempel blir på 25 prosent, vil det gi 1 milliard i skatteinntekter.
I tråd med tidligere vedtak i Stortinget, regner også kommisjonen inn 10 milliarder i økte skatteinntekter etter hvert som elbilfordelene gradvis fases ut.
Kommisjonen vil også argumentere for at økt skatteinngang fram mot 2030 gjør det mulig å gjennomføre kutt.
Samlet sett foreslår kommisjonen å øke momsen med rundt 6 milliarder kroner, noe Knutsen omtaler som «moderate» endringer.
De økte inntektene fra moms vil skattekommisjonen bruke på å redusere skatt på arbeidsinntekt.
Det kan bli dyrere å dra på kino. Skattekommisjonen vil øke momsen på blant annet kulturtilbud.
Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRKJusterer exitskatten
Skattekommisjonen har ikke blitt enige om hvordan utflyttingsskatten, den såkalte exitskatten, skal endres.
Noe er de likevel blitt enige om:
- Skatteregningen staten krever at du betaler på utbytte du mottar fra selskapet ditt etter flytting, reduseres fra 70 prosent til 37,84 prosent inntil gjelden er betalt.
- At det bør innføres unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge.
- At det vurderes å gi fradrag for etterfølgende verdifall som realiseres innen tre år etter at man har flyttet fra landet.
Mange rike nordmenn har flytte til Sveits for å slippe en større skatteregning i Norge. I skattekommisjonen har den omstridte exitskatten vært et tema.
Foto: Christian Breidlid / NRKEt flertall vil videreføre tolvårsregelen for når skatteregningen må betales. Den innebærer at den beregnede skattegjelden til Norge på utflyttingstidspunktet, pluss renter i perioden, må betales innen tolv år, enten verdiene er realisert eller ei.
Stopper skattefri boligflipping
I dag kan boliginvestorer bo ett år i utleieboligen og deretter selge den skattefritt, men nå kan reglene bli strammet inn.
Skattekommisjonen foreslår at du selv må bo i boligen i tre år av de siste fem årene for å kunne selge den videre uten å skatte av gevinsten.
Det vil gjøre det vanskeligere å drive med såkalt boligflipping, der man kjøper og selger en bolig innenfor et relativt kort tidsrom.
Skattekommisjonen foreslår at du selv må bo tre ganger lenger enn i dag i en bolig for å selge den skattefritt. Det vil særlig ramme boliginvestorer.
Foto: Ksenia Novikova / NRKEtter at skattekommisjonen har overlevert sine råd og anbefalinger til finansminister Jens Stoltenberg, er det ventet at regjeringen kommer en stortingsmelding om skatt til høsten.
Stortingsmeldingen vil i neste omgang danne det formelle grunnlaget for forhandlinger i finanskomiteen på Stortinget om et nytt skattesystem.
Publisert 24.06.2026, kl. 06.16 Oppdatert 24.06.2026, kl. 19.38
English (US)