«Strenge-Ernas» skolereform: Disiplin og nivådeling

– Jeg lever veldig fint med om noen vil kalle meg «Strenge-Erna» fordi jeg vil ha mer ro og orden i skolen. Noe annet er å gjøre barna våre en bjørnetjeneste, sier Høyre-leder Erna Solberg til NRK.

Tilnavnet fikk hun i et intervju med VG i vinter. Der slo hun fast at hun vil stramme opp disiplinen i norsk skole. Og nettopp løfter om mer ro og bedre oppførsel er ett av tre hovedgrep i skolereformen hun lover å gjennomføre dersom hun blir statsminister igjen.

På besøk ved Blindheim ungdomsskole i Ålesund hevder hun at utviklingen i norsk skole går i gal retning.

– Elevene lærer mindre, resultatene faller og uroen i klasserommene øker. Arbeiderpartiet har nå styrt skolen i fire år og kun latt problemene vokse seg større. Vi har latt dem slippe for billig unna, sier Solberg.

Kursendring

Erna Solberg sier det er nødvendig med en kursendring for norsk skole: Nye relevante læreplaner, mer ro og orden og mer nivådeling er på toppen av prioriteringslisten.

– Vi skal ha nye, oppdaterte og relevante læreplaner som prioriterer grunnleggende ferdigheter først. Vi skal ha ro, orden og disiplin tilbake i skolen – og vi skal ha mer nivådeling slik at alle får tilpasset undervisning, sier Solberg.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier Høyre-lederen i realiteten tar et oppgjør med sin egen skolepolitikk fra 2013 til 2021.

– Jeg synes det er bra at også Erna Solberg omsider anerkjenner at mange av de endringene høyresiden gjorde med norsk skole under hennes ledelse i åtte år viser seg å være feilslått. Vi trenger endringer fra den politikken for å gjøre norsk skole bedre, sier Nordtun til NRK.

Kamp om statsråden

Fremskrittspartiet har allerede gjort krav på kunnskapsministeren i en ny borgerlig regjering. Partileder Sylvi Listhaug mener Ap og Høyre er altfor like i skolepolitikken.

– Problemene er det Arbeiderpartiet og Høyre som har skapt gjennom en skolepolitikk med lærerplaner som har gått fra læring til drøfting og ulne læringsmål, som har gitt elevene makten i klasserommet på bekostning av læreren og som i praksis har ført til en mer teoretisk skole, sier Listhaug.

– Skal vi få til en kursendring trengs det derfor en ny kaptein på skoleskipet fra Frp, som tenker nytt og sikrer langt kraftigere tiltak for å redde norsk skole, fortsetter hun.

Også Frp vil ha nivådeling, slik Høyre ønsker. I tillegg vil partiet ha flere spesialskoleklasser og spesialskoler for elever som over tid «ødelegger undervisningen for andre elever», som hun sier.

Solberg vil ikke uten videre gå med på at Frp skal ha kunnskapsministeren. Hun sier skolepolitikk er svært sentralt for Høyre.

– Det aller viktigste vi gjør er å snakke om hva kunnskapsministeren skal gjøre, ikke hvem som krever å ha personen. Det er viktig for Høyre å ha ansvar for kunnskapspolitikken. Men jeg synes det blir rart å fordele ministerposter før velgerne har sagt sitt, sier hun.

Nivådeling

Punkt to på lista til Høyre, er nye læreplaner i skolen. Erna Solberg forklarer behovet slik:

– Mange elever opplever at det de lærer ikke er relevant. For eksempel se vi i mattefaget at mange reflekterer mer enn de regner. Da må vi ta matten og læreplanene tilbake til røttene og prioritere det viktigste først: Lesing, skriving og regning.

Reformens tredje punkt er nivådeling. Ifølge Solberg vil det sikre at elever som sliter så vel som skoleflinke elever som trenger ekstra utfordringer, skal få mer tilpasset undervisning.

Men grepet er kontroversielt. Kritikerne frykter et A- og B-lag blant elevene og et mer utfordrende skolemiljø - i allfall hvis nivådelingen ikke bare skal være tidsavgrenset, men mer permanent.

– Høyre vil ha en skole som får ut det beste i hver enkelt elev, svarer Solberg.

– Men nivådeling og tilpasset opplæring foregår jo i norsk skole i dag. Hva er nytt med det du foreslår?

– Tilpasset opplæring skjer altfor lite i norsk skole. Regjeringen har svekket virkemidlene vi har, blant annet gjennom å fjerne lærerspesialistordningen og fjerne kartleggingsprøver i første klasse, sier Solberg.

Kunnskapsministeren svarer at Solberg tar for lett på eget ansvar for fallende resultater i internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS. Hun mener disse resultatene i realiteten er dommen over Høyre-skolen.

– Det eneste jeg har fått fra Høyre er kritikk for endringsvilje – og forslag om enda flere naturfagstimer i skolen. Høyre innførte flere naturfagstimer flere år før disse resultatene kom, og det ga altså dårlige resultater, ikke bedre, sier Nordtun.

Disiplin

Høyre-lederen mener noe av det viktigste i norsk skole akkurat nå, er å sørge for at læreren blir «sjefen i klasserommet», som hun sier.

– De siste årene har mobbetallene skutt i været, og flere elever og lærere rapporter om mer uro, vold og uønskede hendelser i klasserommet og på skolegården, sier Solberg og fortsetter:

– Over hele landet slutter lærere og rektorer i jobbene sine fordi de ikke orker mer. Vi må ha ro, orden og disiplin tilbake i skolen.

Men Nordtun mener regjeringen allerede er godt i gang også her. Ikke minst ved å «få bort mobilen» fra norsk skole, som hun sier. I tillegg er det gjort endringer i lovverket.

– Arbeiderpartiet har den siste tiden fått flertall i Stortinget for å øke autoriteten, tryggheten og tilliten til lærerne og andre ansatte i skolen gjennom flere konkrete endringer i opplæringsloven, sier hun.