Studier tyder på at vi stadig snakker mindre med hverandre

Vi lever i en verden hvor mye skjer digitalt.

Du kan for eksempel betale i den selvbetjente kassa på butikken. Du kan bruke kartet på telefonen, i stedet for å spørre om veien. Og du kan bestille bord på restaurant via nettet.

Du trenger egentlig ikke å prate med noen for å gjennomføre en masse greier i hverdagen din.

Og nå viser en ny studie at det å snakke faktisk er noe vi gjør mindre av for hvert år som går.

I løpet av ett år uttaler vi i snitt 120.000 færre ord enn året før. Og slik har utviklingen vært i lang tid.

Forskerne bak den nye oppdagelsen mener det er grunn til bekymring, og at dette kan ha en sammenheng med økt ensomhet.

– Trenger å tenke høyt

– Jeg tror ikke jeg har bidratt til å dra ned dét snittet.

Det sier programleder på radio i NRK, Lydia Gieselmann.

32-åringen er glad i å snakke, og sier hun ikke er den som er stille i sosiale settinger. I alle fall ikke når hun er med sine nærmeste.

– Det er litt alt eller ingenting hos meg. Jeg vil at kjæresten og mine nærmeste venner skal vite alt som skjer i hodet mitt. Dog er det av og til litt vel mange faner oppe samtidig. I andre sammenhenger liker jeg å stenge helt av, sier hun.

Men hva synes hun om at folk generelt snakker mindre og mindre?

– Jeg håper det er fordi vi bruker færre fyllord, men regner med at dét ikke er årsaken. Relasjoner bygges ikke like bra om all kommunikasjon går via noen bilder frem og tilbake på Snapchat. Vi mennesker er flokkdyr som trenger å tenke høyt.

Gieselmann tror at dersom vi sitter inne med for mange tanker, uten å dele, så kan det være usunt.

– Hvis du lukker deg for mye inn i din egen verden, så går du fort glipp av en samtale med noen på busstoppet, som kanskje hadde ekstra behov for medmenneskelighet den dagen. En annen gang er det du som trenger det.

120.000 færre ord i året

I den nye studien brukte forskerne 22 ulike studier som var gjennomført i tidsrommet 2005-2019. Det var med omtrent 2200 deltakere totalt.

Da de plottet inn antall daglige ord snakket i de ulike årene, så forskerne at det var en jevn lineær nedgang – 338 færre ord per dag. Dette tilsvarer mer enn 120.000 færre uttalte ord per år.

Studiene som forskerne brukte i sin undersøkelse, handlet om ulike ting. Ingen av dem var utformet for å spore hvor mye folk snakker over tid.

– Deltakerne ante ikke at ordtellingen deres noen gang ville bli analysert på denne måten. Og det utelukker enhver bekymring for at folk justerte atferden sin for å passe til en hypotese, sier Matthias Mehl.

Han er professor i psykologi ved University of Arizona.

Noe har skjedd med måten vi skriver på

– Det er klikk, berøringer, taster og grafiske tegn av ulike slag. Så lenge man har syn, kan man langt på vei være stemmeløs.

Det sier Stian Hårstad. Han er professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU.

I et historisk perspektiv ser man også at skriftspråket har gjort seg mer gjeldende.

– Dette er en utvikling som har flere hundre års forhistorie. Bare tenk på inngåelse av kontrakter tilbake på 1600- og 1700-tallet. De var basert på muntlige avtaler og håndslag, like ofte som de var skrevet ned og registrert, slik vi er vant til i dag.

– På dette området har veldig mye mer blitt basert på skrift. Vi fyller ut skjemaer og rubrikker hele tida, sier professoren.

I tillegg har noe skjedd med måten vi skriver på, forklarer Hårstad. Skriftspråket har blitt mer muntlig.

Eksempler på dette er at vi skriver på dialekt, vi dropper store forbokstaver og skilletegn, vi bruker store bokstaver når vi «roper» og vi bruker emojier for å vise humør og stemning.

– Vi tilpasser altså skriftmediet til brukssammenhenger som tidligere var forbeholdt samtaler ansikt til ansikt, sier han.

Folk er ensomme

I USA blir ensomhet nå omtalt som en epidemi. Og også her til lands viser nyere forskning at det har vært en økning av ensomhet blant unge.

Jan Svennevig forsker blant annet på samtaler og muntlig språkbruk i ulike kontekster. Han er professor ved Universitetet i Agder.

Svennevig tror resultatene fra studien stemmer godt overens med virkeligheten. Og han synes ikke utviklingen er positiv. Han tror sosiale medier har tatt mye av plassen man før brukte på samtaler.

– Folk skriver heller meldinger enn å ringe for å slå av en prat. Det å ringe hverandre har nesten blitt noe som er litt skummelt, spesielt for de unge. Man ringer bare om det er noe alvorlig som har skjedd, sier professoren til NRK.

Det at vi snakker mindre med hverandre kan føre til at vi blir mer skeptiske, tror Svennevig.

– Jeg tror jo sånn sett at det kan bidra til at folk mister viktig kommunikativ kompetanse. Man mister treningen i småprat, eller det å innlede samtaler med fremmede.

Han tror også færre samtaler kan bidra til økt ensomhet.

Hvor mye er 300 ord?

Så om du skulle velge å snakke de ekstra 300 ordene på en dag, hva ville det innebære?

Ikke veldig mye, ifølge forskerne.

– Små interaksjoner kan utgjøre en stor forskjell. Det kan være en kort prat med baristaen som lager kaffe for deg. Du kan sjekke innom en kollega for å spørre hvordan det går, eller ringe et familiemedlem for å si hei.

Det sier stipendiat og medforfatter av studien, Valeria Pfeifer.

– Disse små samtalene bidrar til å opprettholde sosiale bånd, og de kan bidra til å bremse tapet av muntlig interaksjon i hverdagen vår.

Professor Stian Hårstad skulle gjerne sett liknende studier av norske språkbrukere, men mener samtidig at det er et fenomen som er krevende å undersøke.

– Det er absolutt interessant, men det er en stor jobb å gjennomføre det på en forskningsetisk holdbar måte. Jeg tror dessuten at det finnes enorme individuelle forskjeller når det gjelder skriving og snakking.