Surrete selvhjelp! Anmeldelse: Øystein Pettersen: «Myke bein»

Øystein Pettersen er en fantastisk lagleder. Men «Myke bein» er ikke en fantastisk bok.

• Oda Faremo Lindholm (bokanmelder)

Onsdag 9. april kl. 15:00

Øystein «Pølsa» Pettersen og Team Pølsa har tatt hele Norge med storm.

Under kyndig ledelse av langrennsløperen har en gruppe enestående ungdommer lykkes med å overkomme både fysiske og emosjonelle utfordringer, og toppet det hele med å gå VM-løypene i Granåsen.

Da forlaget Frisk skulle ut med bok midt i innspurten av TV-suksessen, sa NRK stopp, og boken måtte utsettes.

Nå er boken her, og selv om Pettersen åpenbart er en fantastisk fyr og en fantastisk lagleder, så er ikke formen god nok her: Hans nyeste utgivelse, «Myke Bein», er ikke en fantastisk bok.

I arbeidet med denne boka har Pettersen fått en fiks ide.

BOKANMELDELSE

«Myke bein»

Forfatter: Øystein Pettersen

Sjanger: Selvutvikling

Forlag: Frisk forlag

Pris:

Sidetall: 260

Han viser til to situasjoner (en selvopplevd) der barn beskriver voksne med «myke bein».

Etter det er det akkurat slik han vil oppfattes av verden - som en fyr med med myke, heller enn stive bein. Det første høres snilt og overskuddspreget ut, det andre strengt og stressa.

Men hvordan får man til det da?

Over 260 sider med rykk og napp av tekst, muntlige formuleringer (du kan virkelig høre Pettersen mens du leser boka), naivistiske tegninger og hopp mellom løse refleksjoner og anekdoter, gir Pettersen et hav av tips for hvordan en skal skaffe seg det overskuddet som trengs for å oppleves som mjuk.

Undertittelen lyder «Nøkkelen til å lykkes uten å miste deg sjæl på veien». Men bokas form sliter ironisk nok med akkurat det problemet selv.

«Myke bein» er en selvutviklingsbok (og altså ikke en bok om Team Pølsa), men det er ikke alltid like innlysende hvordan Pettersens forhenværende liv som toppidrettsutøver sømløst lar seg overføre til metaforer for hvordan en bør møte diverse utfordringer i dagliglivet.

«Jeg tror oppriktig at vi kan få til omtrent hva som helst. Ja, jeg veit det er en del tilfeldigheter som er med på å avgjøre utfallet, men i utgangspunktet tror jeg det meste er mulig», skriver han.

Dette individfokuset er klassisk for sjangeren, men kan høyst legitimt oppfattes som provoserende av leseren.

Pettersen skriver om hvordan han i sin toppidrettskarriere, men også i hverdagslivet etterpå, har slitt med å sette grenser, at han faller for fristelser og sprekker, og derfor også skjønner hvordan slike problemer rammer deg og meg og.

I «Myke bein» følges slik innsikt gjerne opp av en anekdote om hvordan han så benyttet monsterviljestyrken sin og lykkes med en kjempeutfordring likevel (om enn uten å bli nummer én).

Hovedpoenget i «Myke bein» er tid. Rett den dyrebare tiden din inn mot de få tingene som betyr noe.

Det er viktig med definerte mål du kan måle tidsbruk og prestasjoner opp mot, slik at du slipper å hige etter noe du ikke ser enden på. Prioriter tiden og kreftene dine smalt, slik en idrettsutøver gjør. Konkrete mål gir deg dessuten pauser når de er nådd, råder Pettersen.

Det finnes absolutt gode innsikter fra toppidretten her. Men primært består boka av en hel del kjente, generiske råd om mat, hvile og selvomsorg. Som han selv sier: Dette er jo gammelt nytt.

Det skrives for kort og for hektisk om for mye forskjellig.

Gitt at både format og budskap i denne sjangeren har en tendens til å repetere seg, er det den overordnede formen som virkelig gjør en slik utgivelse.

Og i denne omgangen er ikke formen til Pettersen god nok.