– Det går mot tøffe forhandlinger, men vi har flyttet milliarder før for å styrke velferden, miljøet og folks økonomi. Det er nødvendig også nå, sier SV-leder Kirsti Bergstø.
For å få flertall for budsjettet i Stortinget, trenger Arbeiderpartiet støtte fra budsjettpartnerne SV, Rødt, Senterpartiet og MDG.
Nå retter budsjettpartnerne kraftig kritikk mot regjeringens budsjettforslag.
– Regjeringens budsjettforslag er grått og gnient. Vi må styrke velferden og hverdagsøkonomien når prisene øker. Regjeringa leverer ikke på dette. Heldigvis er dette bare et forslag og ikke et ferdig budsjett, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
Dette må du vite om revidert nasjonalbudsjett
- Hva er revidert nasjonalbudsjett?
Dette er regjeringens oppdatering av statsbudsjettet. Den legges fram innen 15. mai hvert år. Her justerer de budsjettet basert på nye tall og uforutsette hendelser i samfunnet.
- Hvorfor endres budsjettet?
Det kan oppstå uforutsette hendelser siden det opprinnelige budsjettet ble vedtatt før jul. Formålet er å tilpasse pengebruken det som skjer i samfunnet. Prisene kan stige, det kan oppstå kriser eller staten kan ha fått inn mindre penger enn forventet.
- Hvordan påvirker dette oss?
Det påvirker hverdagsøkonomien vår, aller mest gjennom renten. Hvis staten bruker for mye penger, kan prisene i samfunnet stige raskere. Da blir Norges Bank tvunget til å sette opp renten på boliglån for å bremse økonomien.
Regjeringens sier at deres mål holde igjen på pengebruken for å unngå at blant annet renten og prisene øker ytterligere. Eksperter NRK har snakket med mener årets budsjett vil ha lite å si for renten.
- Hvorfor kan ikke regjeringen bestemme budsjettet alene?
Arbeiderpartiet har ikke flertall på Stortinget. For å få budsjettet vedtatt må de forhandle og få støtte fra andre partier slik at de kan få flertall. Det betyr at regjeringen må inngå kompromisser og ofte gi penger til andre partiers hjertesaker.
SV, MDG, Senterpartiet og Rødt er partiene Arbeiderpartiet må samarbeide med for å få flertall.
– Ingen avgiftsøkninger
Også fra Senterpartiet kommer det sterk kritikk og klare krav etter at budsjettet ble lagt frem. Partiet sier at de ikke har et øre å gi i avgiftsøkninger.
Dokumentene viser at regjeringen tar inn langt mer skatter og avgifter enn beregnet i statsbudsjettet. Samtidig er de ikke villig til å bruke mer penger for å lette hverdagen for folk og bedrifter, sier Senterpartiets finanspolitiske talsperson Bjørn Arild Gram.
Han er også skeptisk til det han kaller «regjeringens nye kostbare klimakrav» til bygge- og anleggsbransjen.
– Det er det siste denne bransjen trenger nå. Vi er for omstilling, men det må gjøres på en klok måte, sier Gram.
Ingrid Liland (MDG) sier at forslaget MDGs Ingrid Liland sier dette er som «forventet» fra Stoltenberg.
Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK– Et eneste stort gjesp
Mens Senterpartiet kritiserer regjeringen for kostbare klimakrav, går MDG ikke overraskende i motsatt retning.
– Et eneste stort gjesp og ingen tegn til grønn omstilling, er kommentaren til MDGs Ingrid Liland.
Hun sier at klimatiltak og satsing på kollektivtransport blir noe av det MDG tar med seg til forhandlingsrommet.
– Forhandlingene blir krevende, men med mindre Senterpartiet (Sp) ødelegger det rødgrønne samarbeidet enda mer, så er det absolutt mulig å komme til enighet, legger hun til.
Publisert 12.05.2026, kl. 12.47 Oppdatert 12.05.2026, kl. 12.51
English (US)