Svensk fødselsmodell ga trygghet til norske Frida (34)

4 hours ago 4

Kortversjonen

Frida Stavnes var redd for å føde, men en ny fødselsmodell ga henne en trygg opplevelse.
Den svenske modellen «Min jordmor» testes nå på norske sykehus.
Fire faste jordmødre følger gravide gjennom hele forløpet, noe som reduserer risikoen for komplikasjoner.
Prosjektet har fått positiv respons og kan forbedre kvinnehelse i Norge, mener koordinator for programmet på Drammen sykehus.

– Jeg lengtet virkelig etter å få barn. Men graviditeten kom samtidig med en uro. Jeg var redd for at noe kunne gå galt. Redd for å miste kontrollen. Jeg hadde vel ikke helt den tilliten til at kroppen skulle klare det, som jeg nå har fått ved hjelp av jordmødrene mine, forteller Frida Stavnes (34).

Når VG treffer henne på Karolinska Sjukhus i Huddinge, rett sør for Stockholms bykjerne, blir en skjønn og rolig liten tre måneder gammel Trygve vugget i armene hennes.

Den nybakte moren og hennes lille sønn er en enhet av klemmer, pludring og bryst.

Til tross for frykten hun hadde tidlig i svangerskapet, har Frida kjent seg trygg og ivaretatt gjennom hele denne livsomveltende opplevelsen.

Ikke fordi fødselen var ukomplisert: Frida fikk svangerskapsforgiftning. Men takket være en annen måte å organisere helsetilbudet for gravide, med mer fokus på relasjonsbygging, sto Frida stødig i utfordringene.

Siden Stavnes bor i Sverige, kunne hun skrive seg inn i programmet «Min jordmor», som er et tilbud med ekstra fokus på trygghet og relasjoner mellom pasient og jordmødre.

Programmet retter seg mot nettopp de som er bekymret for å føde, har hatt traumatiske fødeopplevelser, eller ikke snakker svensk eller engelsk.

Essensen av programmet er at et lag av fire jordmødrene følger barselkvinnen hele veien gjennom graviditeten, under fødsel, og etter.

– Jeg følte meg veldig holdt. Jeg kjente at det var et pålitelig system av varme mennesker som skulle følge meg gjennom det jeg var litt redd og veldig glad for, sier Frida Stavnes.

Testes i Norge

«Min barnmorska» startet som et prosjekt i Sverige i 2017, men er nå blitt et fast tilbud ved flere svenske sykehus i Region Stockholm. Den ordinære fødselstjenesten i kommunen screener og videresender alle aktuelle, som kobles på «Min barnmorska» i uke 20 av graviditeten.

I Huddinge utgjør det 16 prosent av fødslene ved sykehuset. Nå prøves modellen ut i Malmö og Göteborg også.

– Jeg mener dette er det største som har skjedd i svensk fødselsomsorg i løpet av de 20 årene jeg har jobbet i sektoren, sier Karin Johansson, sjef for «Min barnmorska «i Huddinge, til VG.

Nå har den første norske versjonen av prosjektet startet opp ved sykehuset i Drammen. I mars i år åpnet påmeldingen til «Min jordmor».

Responsen fra interesserte gravide og jordmødre til prosjektet har vært stor.

– Dette gir god kontinuitet både for jordmor og kvinnene, sier Arna Blikom, koordinator for Min jordmor-prosjektet på Viken Sykehus, til VG.

Blikom sier det er slik mange jordmødre ønsker å jobbe, og at det kan være med på at jordmødre står lenger i jobb med kvelds-, natt- og helgearbeid.

– Og så er det dette mange kvinner etterspør: kontinuitet i svangerskap- fødsel og barseltid. Det gir en trygghet. Dette er en utrolig viktig sak for kvinnehelse, som igjen er viktig for barna forteller Arna Blikom, koordinator for Min jordmor-prosjektet på Viken Sykehus, til VG.

Fra prosjekt til fast tilbud

Resultatene av den svenske modellen taler for seg selv: Forskning viser at denne relasjonsfokuserte måten å jobbe på, gir:

Halvert risiko for prematur fødsel
Høyere andel vaginale fødsler
Gir 20 prosent mindre risiko for igangsettelse av fødsel
Halverer risikoen for planlagt keisersnitt
Halverer risikoen for gulsott
Gir høyere andel fullamming
Mindre bruk av smertelindring som epidural

Universitetsjordmor Louise Lundborg (t.v.) har forsket på Min Barnmorska, og påvist svært gode resultater av modellen.

Samme jordmødre hele veien

Det unike med modellen er at de samme fire jordmødrene følger kvinnen gjennom hele forløpet. Når Frida hadde spørsmål eller bekymringer, ringte hun ikke til en avdeling, med direkte til sitt team av nære jordmødre.

Bør Norge innføre «Min jordmor»-modellen?aJa, gir en ekstra trygghet før og under fødselbNei, jeg føler ikke at det er nødvendigcUsikker

Jordmor-leder Karin Johansson sier at det at man må ta ansvar for kvinnen gjennom hele omsorgskjeden og over lengre tid, gjør at man gjør jobben annerledes.

Når en kvinne ringer og er bekymret, kjenner de kvinnen og hennes karakter, og kan lettere ta et veloverveid valg for om hun bør undersøkes. Stadig vekk reiser de hjem til kvinnene, og liggetiden på sykehuset etter fødsel er så kort som seks timer dersom alt har gått fint, fordi jordmor kan komme på hjemmebesøk bare et par timer etterpå.

– Jeg har aldri hatt et arbeid som gir så mye gåsehud, smiler Karin.

For Frida ble den tette kontakten avgjørende. Hun fikk svangerskapsforgiftning og opplevde komplikasjoner under fødselen. Men tårene som kommer når hun forteller om fødselen, springer ut av takknemlighet.

– Det finnes et øyeblikk der Anna legger Trygve på brystet mitt. Det var sånn en intimitet i hele settingen. Som ikke bare var mellom meg og Trygve, eller meg og mannen min, Men som Anna også var med i. Og jeg så det i henne også, at det fantes noe gjensidig i relasjonen vi hadde. Og det føltes veldig trygt hele forløpet. Selv om det var fullt av leger i rommet, og det var ganske dramatisk, så følte jeg meg holdt.

Endrer maktbalansen

En av de viktigste effektene av modellen er at den endrer forholdet mellom helsepersonell og pasient, mener Karin.

– Det som også skjer med deg som helsepersonell når du får mulighet til å jobbe med relasjonell omsorg, og også jobbe i hjemmet hos familiene, er at maktbalansen som er mellom pasient og personale blir utjevnet, sier hun.

– Jeg hadde jobbet i kanskje 14–15 år da jeg begynte i «Min barnmorska» og hadde en opplevelse av at jeg var en veldig lyttende og omsorgsfull jordmor som så kvinnens behov. Men jeg kunne likevel oppleve at når jeg jobbet i «Min barnmorska»-sammenhengen, at forskyvningen ble tydelig selv for meg. At vi ser hverandre, og min jobb er å bistå din fødsel. Det er ikke du som kommer til meg og føder.

For Frida har opplevelsen vært så positiv at hun ikke er i tvil om hva hun ville valgt ved en eventuell ny graviditet.

– Jeg håper at dette blir standard overalt. At du har en person som holder i den røde tråden for omsorgen du får under graviditeten, det synes jeg burde være en rettighet for alle kvinner, sier hun.