Sverige fjerner omstridt avgift – nå vil Frp og Sp at Norge følger etter

Fra 1. juli er flypassasjeravgiften historie for svenskene.

Dette gir stortingsrepresentant Hans Andreas Limi i Frp vann på mølla.

Han mener at dette vil gi Sverige en klar konkurransefordel i luftfarten, og vil nå skrote hele avgiften i Norge også.

– Flypassasjeravgiften er ingen miljøavgift, og påvirker ikke miljøet. Det er en ren inntekt for staten. Avgiftsbelastningen i luftfarten er altfor høy, og vi må få en slutt på det.

Limi understreker at reisende bør ha råd til å bruke fly som et alternativ til andre transportmidler. Han fremhever spesielt betydningen av flyruter i Nord-Norge.

NRK har tidligere omtalt at Senterpartiet ønsker å skrote flypassasjeravgiften.

Sp og Frp har begge innført avgiften

Den 1. juni 2016 ble flypassasjeravgiften innført av Solberg-regjeringen, og innebar at flyselskapene måtte betale en fast sum på 82 kroner per passasjer.

Her var også Fremskrittspartiet med på å innføre avgiften, om noe motvillig.

I 2019 ble avgiften endret, slik at det ble en lavere sats for reiser innen Norge og Europa og en høyere sats for reiser til andre destinasjoner. Satsene ble satt til henholdsvis 75 og 200 kroner.

Avgiften ble lagt på is i 2020 som følge av koronapandemiens påvirkning på flybransjen.

I siste halvdel av 2022 gjeninnførte Støre-regjeringen avgiften, til tross for at både Ap og Sp var kritiske til avgiften da den ble innført seks år tidligere.

– I budsjettet for i år har vi kutta 600 millioner av disse avgiftene. Det er en avgift som Høyre og Frp har innført, og som vi har prøvd å holde igjen på, sier Bjørnar Skjæran (Ap).

Avgiften ligger i dag på 60 kroner for lav sats og 342 kroner for høy sats.

Trenger flertall – mener Frp har skylden

Dersom flypassasjeravgiften skal fjernes, avhenger forslaget av å få flertall på Stortinget.

Foreløpig er det kun Frp og Sp som har gått inn for å fjerne avgiften, mens Venstre og MDG har foreslått å øke den.

– Vi har allerede andre avgifter i Norge på luftfarten, blant annet en egen CO2-avgift, i tillegg til at luftfarten må betale for CO2-utslipp som en del av kvotesystemet, sier Limi.

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Cecilie Knibe Kroglund (Ap), mener det er vanskelig å anse forslaget fra Frp som troverdig.

– Det er vanskelig å forstå at forslaget kan være troverdig, at man innfører en avgift når man er i regjering, men ønsker å fjerne den når man går ut, sier hun.

Arbeiderpartiet mener det viktigste er å innføre tiltak som er gode både for passasjerer og flyselskapene. Knibe Kroglund legger til at Ap har redusert avgiften etter at de kom i regjering.

– Det vi må fokusere på, er at det totale avgiftsnivået sikrer et godt tilbud og at konkurransekraften for norsk luftfart er bra, sier hun.

– Det er den totale pakken som vil avgjøre, legger hun til, når hun blir spurt om Ap er for eller imot å fjerne flypassasjeravgiften.

Langstrakt land med avstander

Administrerende direktør i NHO Luftfart, Erik Lahnstein, sier at fjerningen av avgiften vil legge til rette for flere flyruter, og han trekker spesielt frem Nord-Norge.

Gjennom EUs kvotesystem betaler vi i dag fullt ut for utslippene. Lahnstein mener flypassasjeravgiften er feil både miljøfaglig og skattefaglig, og kaller det for en ren skatt på mobilitet.

– Dette er en skatt som ikke bidrar til reduserte klimagassutslipp, men bare til at det blir dyrere for folk å fly, og at det blir penger i statskassa, som heller skulle vært i folks lommebok, sier han.

Frem mot 2050 vil det bli dyrere å fly, ettersom det skal tas i bruk mer bærekraftig flydrivstoff, ifølge Lahnstein.

– Da kan vi ikke på toppen av det ha såkalte klimaskatter, som overhodet ikke har noen effekt på de samlede klimagassutslippene i Europa, sier han.