Sverige vil gi penger til vindkraft-naboer

Vindkraft har vært et heftig lokalt stridstema mange steder i Norge.

NVE-sjef Kjetil Lund har påpekt at norske kommuner har sagt nei til vindkraft som kunne gitt betydelige mengder ny kraft.

Lokal motstand er også en utfordring for svenske myndigheter.

Nå har regjeringen i Sverige lagt frem et lovforslag om erstatning til de som blir naboer til nye vindkraftverk.

Les også

Dette bør du vite om skatt på krypto

«Målet er å øke kommunene incitament til å si ja til mer vindkraft», skriver Sveriges regjering.

– For at Sverige skal kunne bygge ut den fossilfrie strømproduksjonen i den takten klimaomstillingen krever, trengs det sterk lokal forankring, sier vikarierende klima- og miljøminister Johan Britz i en melding.

Johan Britz

Vikarierende klimaminister i Sverige.

– Nå presenteres neste del i regjeringens arbeid med å øke aksepten for vindkraften. Med vindkrafterstatning til nærboende skaper vi tydelige incitament til å si ja til vindkraft og sikrer at omstillingen også styrker lokalsamfunnet, sier han.

Erstatningen gjelder først og fremst for nye vindkraftverk. Ordningen skal etter planen tre i kraft 1. juli i år, og vil omfatte vindkraftverk som får miljøtillatelse etter dette.

Les også

Vindkraft stanses: – Synes jeg har en plikt til å si fra

– Tror heller på utbyggingsavtaler

Leder Ole Erik Hørstad i Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK) er usikker på om den svenske løsningen er den beste.

– Dette kan fort bli møtt av meningsmotstandere med at man skal kjøpe seg ut av problemene. Disse summene vil heller ikke være nok til å kompensere for eventuelt fallende boligverdier, som noen er bekymret for, sier Hørstad.

– Jeg tror heller på å inngå gode utbyggingsavtaler med kompensasjon til hele lokalsamfunnet, enn på å gi kompensasjon til den enkelte nabo.

Ole Erik Hørstad

Ordfører i Åmot og leder for Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK).

– Har vært en suksess

Ifølge Hørstad finnes det en variant av en slik ordning knyttet til Raskiftet vindkraftverk i Åmot og Trysil. Han vil oppfordre andre kommuner til å gå i dialog med utbyggerne om lignende avtaler.

– I utbyggingsavtalen i Åmot og Trysil er det opprettet et kompensasjonsfond for de grendene som ligger tettest opptil vindkraftverket. Det gir rundt én million kroner i året til Åmot og opp mot to millioner til Trysil, sier han.

– Dette har vært en suksess, selv om det er en litt ulik ordning enn direkte støtte til den enkelte naboen. Disse pengene brukes til lokale trivselstiltak og næringsutvikling.

Les også

Pilegrimstur til kjernekraftverk: – Må planlegge for tiden etter 2040

Ni ganger turbinhøyden

Den svenske regjeringen vil gi penger til naboer som bor innenfor en avstand på ni ganger høyden på vindturbinene. Det betyr 2,25 kilometer hvis turbinen er 250 meter høy.

Hvor mye disse naboene får vil avhenge av avstanden til vindkraftverket og hvor mye penger kraftverket drar inn, opplyser regjeringen.

En nabo i Sør-Sverige (prisområde SE4) skal kunne få inntil 38.400 kroner i året for å være nabo av et vindkraftverk. I Nord-Sverige (SE1) skal naboene kunne få inntil 19.400 kroner i året.

Forskjellene skyldes forskjellene i kraftpris internt i landet. I både Sverige og Norge har prisene vært langt høyere sør i landet enn nord i landet de siste årene.

«Som hovedregel skal vindkrafterstatningen være skattefri», skriver regjeringen.

Les også

Pilegrimstur til kjernekraftverk: – Må planlegge for tiden etter 2040

– Vil merkes tydelig

NVE-sjef Kjetil Lund har påpekt at kommuner har stanset vindprosjekter som kunne gitt hele 10–15 terawattimer (TWh) årlig produksjon.

Blir det ikke bygget ut mer vindkraft på land, kan kraftbalansen presses. Det kan gi dyrere strøm og gjøre Norge mer avhengig av kraftimport, mener han.

– Jeg synes jeg har en plikt til å si fra om dette, sa Lund nylig til E24.

– Hvis det fortsetter med full stopp, så vil det merkes tydelig om noen år.

Kjetil Lund

Direktør for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Kan oppleves som urettferdig

I forslaget trekker den svenske regjeringen frem støy fra rotorbladene og sveipende skygger som kan plage naboene. Belysning på turbinene kan også ha påvirkning nattetid.

«For dem som bor i vindkrafttette områder av landet kan det oppleves som urettferdig at nærmiljøet utnyttes for å produsere strøm som trengs i en helt annen del av landet», skriver regjeringen.

Forskning på kompensasjon viser at kontante utbetalinger er det tiltaket som har størst effekt for å skape aksept, skriver regjeringen.

«Omsorg for de nærboende og den lokale opinionen som de nærboende ofte er drivende i å skape, er en viktig grunn til at mange kommuner sier nei til etablering av ny vindkraft», skriver den svenske regjeringen.

De peker på at land som Danmark og Tyskland har innført ulike former for incitament for vindkraft, men at dette ikke finnes i Sverige.