Synne Vo: – Hvordan kan dette være livet mitt?

2 hours ago 4

Synne Vo har mer enn doblet strømmetallene sine under deltagelsen i «Hver gang vi møtes».
Nå håndterer hun daglig telefoner fra fans og meldinger fra barn, forteller hun.
Synne reflekterer over sin tenåringspersonlighet som «helt jævlig», og sier hun vil at hjembygda skal vite det.
Hun åpner også opp om artistlivet og fremtidsplaner med kjæresten.

– Det er veldig rart å være på TV, sier Synne «Vo» Vorkinn til VG.

27-åringen har brukt vinteren til å synge og skravle seg inn i hjertet på «Hver gang vi møtes»-seerne.

Rekordmange, ifølge TV 2, som oppgir et snitt på 923.000 seere per episode.

– Jeg merker det aller mest på den der, sier Synne og nikker mot mobilen.

Har du sett «Hver gang vi møtes» i år?

aJabNeicHar sett noen klipp

Nylig valgte hun å få skjult nummeret sitt. Likevel ringer det.

– Det er barn som ringer meg hver dag. Eller sender meldinger. «Kan du være så snill og svare meg?» Det er søtt. Men også litt spesielt.

«Resting bitch face»

Spotifys hitliste kryr av hennes låter – både coverversjoner hun og de andre har gjort i TV-serien, hits fra i fjor og eldre Synne-spor som har fått nytt liv.

Å være på TV i beste sendetid hver helg gir en ny type oppmerksomhet.

– Jeg har kranglet litt med min egen selvbevissthet de siste månedene, sier Synne.

– Det er ikke naturlig at man skal være så klar over sin egen mimikk, for eksempel.

Mest overrasket har hun vært over at hun på TV fremstår – etter eget utsagn – så alvorlig, og med «resting bitch face».

– Jeg har ikke like mye glimt i øyet på skjermen som jeg liker å tro at jeg har i virkeligheten. Hehe.

I desember hadde hun 4,1 millioner Spotify-spillinger. Så begynte «Hver gang vi møtes».

De siste fire ukene har tallet økt med 263 prosent, til 10,8 millioner, ifølge artistens apparat.

I tillegg er «Hver gang vi møtes»-kollegenes Synne-coverversjoner spilt ca. 3,5 millioner ganger.

Vil at folk skal vite

I Synne har Lesja i Gudbrandsdalen en ambassadør av typen de fleste tettsteder bare kan drømme om.

Som tenåring var Synne imidlertid ingen drøm selv, synes hun nå.

I episoden sin på TV 2 lettet hun litt på sløret:

– Da var jeg skikkelig ufyselig fjortis. Begynte å drikke tidlig, råne rundt med eldre gutter.

Dette i kontrast til at hun vokste opp som bygdas «syngejente» og skolelys.

Til VG utdyper hun:

– Jeg var helt jævlig som 15-åring.

Synne ler høyt.

Men det er en grad av alvor her, for en artist som bruker mye energi på å hylle bygda.

– Jeg har litt behov for at folk hjemme skal vite at jeg er klar over at jeg var «litt sånn» da. Jeg var ufordragelig.

– Tror du at folk syntes du var ufyselig på den tiden?

– Ja, det tror jeg. Jeg husker for eksempel på juleballet i førsteklasse på videregående. Der ble jeg kåret til «årets push-up», fordi jeg alltid gikk med så utringede topper og push-up-BH’er.

– Og andreåret på videregående fikk jeg en pris som var sånn «årets gullhår i ræva». Og «årets Barbie» eller noe. Det var litt sånn.

– Hvor er prishyllen der alle disse trofeene står?

– Nei, jeg vet ikke hvor det ble av trofeene! Men akkurat da syntes jeg det var litt fælt.

– Gikk det inn på deg?

– Ja, litt. Det var fortjent også, på en måte. Altså, jeg var ikke den eneste. Det kan hende at jeg stakk meg ut litt ekstra, jeg vet ikke. Det er jo vanskelig å se seg selv fra utsiden, så langt tilbake i tid. Men jeg kan i hvert fall forstå det. Heh!

Jentekaos

VG møter Synne i hennes nye Oslo-leilighet.

Frem til mai i fjor var det henne og artistkollega Hedda Mae sammen, på Bislett.

Nå har de utvidet til tre, midt i lysløypa på Grünerløkka.

– Det er et salig jentekaos, sier hun.

– Alle står og dusjer og går på do og sminker seg samtidig om morgenen.

Det fungerer bra, forteller hun – mye takket være den tredje.

– Hun har bodd i ordentlige kollektiv før og er veldig rigid på regler. Det er egentlig litt deilig.

Kjæresten er jevnlig på besøk, men bor i Trondheim.

– Han studerer medisin. Så han er stuck der et par år til.

Synne deler flittig fra livet sitt i sosiale medier, men det er lite info om hennes hjertes utkårede der.

Sist sommer viste hun frem sin landlig innredede turné-campingvogn.

Nå røper hun at dette egentlig var henne og kjærestens private campingferie, som gikk parallelt med festivaljobbene.

– Han vil ikke være så høyt i offentligheten.

Hennes 2025-sommerhit «Her vil e vær» er en kjærlighetserklæring til ham, forteller hun – og sparer VG for å måtte spørre om hvordan fremtiden ser ut.

– Jeg har jo lyst til å etablere meg. På et eller annet tidspunkt.

Hun utdyper:

– Denne livsstilen er litt ekstrem. Å reise rundt hver helg, spille konserter, være i studio til klokken ti på kvelden … jeg tror det er begrenset hvor lenge det går.

Hun vet ikke når. Har ingen tidsplan.

– Men jeg har lyst på noe mer stabilt. Akkurat nå er jeg i avstandsforhold. Tiden vil vise.

– Det jeg er stoltest av

Synne venter fortsatt på full uttelling fra de største musikkprisutdelingene.

Nylig ble Synne nominert til Spellemannprisen, fire nominasjoner i tre kategorier.

På P3 Gull ble hun nominert til «årets nykommer» i 2021. Der ble hun også nominert til «årets artist» i både 2022, 2023 og 2025. Men ingen pris så langt.

På Spellemann var hun medvirkende på «årets låt» for 2021, Chris Holstens «Smilet i ditt eget speil». Hun ble også nominert til «årets låtskriver» for 2022. Men ingen egne priser der heller.

For 2025 kan hun vinne:

«Årets låt», to nominasjoner
Pop-kategorien
«Årets låtskriver»

– Utrolig stas å bli nominert i alle kategoriene, jubler hun.

Det er spesielt «årets låtskriver» hun håper å vinne.

– Rett og slett fordi arbeidet jeg har gjort som låtskriver, både for mitt eget prosjekt og andres, er det jeg er stoltest av.

Midtveis i «Hver gang vi møtes»-sesongen satte Synne opp en ekstrakonsert i Oslo Spektrum 14. november.

Til den første konserten, 13. november, sendte hun postkort med invitasjon til 16.500 husstander i Gudbrandsdalen – for at folk fra hjemtraktene hennes skulle få sikre seg de beste plassene før showet ble annonsert nasjonalt.

– Veldig nervepirrende, sier hun om salget nå.

– Én ting er å se strømmetallene, noe helt annet er å få folk til å betale 700 kroner for noe som skjer om nesten et år.

Hun tenker mye på hvordan konsertene skal bli.

– Jeg skal fylle dem med gamle låter, «Hver gang vi møtes»-låter og nye låter som kommer i løpet av året. Og så vil jeg lage et show, på mine premisser. Det blir ikke meg og 40 dansere.

I 2017 begynte Synne på musikk-folkehøyskolen Trøndertun.

Det skulle egentlig være et lite friår hun unnet seg før hun siktet mot noe mer voksent og ordentlig: Studere medisin.