Tampong i bambus vant oljeselskapets bærekraftskonkurranse

– Grønnvasking, mener eksperter.

REN OLJE OG GASS: Det norske selskapet Vår Energi er et rendyrket olje- og gasselskap. Her fra Gjøa-plattformen i Nordsjøen. Foto: Øyvind Gravås / Vår Energi

Vår Energi har som mål å bli et av de beste selskapene på bærekraft i Norge.

Siden 2019 har selskapet hatt en konkurranse om bærekraft gjennom organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Over 3000 elever ved videregående skoler i Rogaland har deltatt.

Konkurransen går ut på å finne opp nye løsninger for en mer bærekraftig fremtid.

Vinnerne de tre siste årene er som følger: en alternativ tampong i bambus (2025), et mobilt og lukket oppdrettsanlegg til havs (2024), og tiltak for å kutte matsvinn i dagligvarebransjen (2023).

På spørsmål om hvordan disse ideene skal kunne bedre bærekraften i et olje- og gasselskap, svarer kommunikasjonsdirektør Liv Jannie Omdal at konkurransen er basert på FNs bærekraftsmålFNs bærekraftsmålen global plan med 17 mål for å oppnå en bedre og mer bærekraftig fremtid for alle, inkludert mål som å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene..

Hun mener disse målene er egnet fordi de er relevante for alle elever.

– Samtidig har også våre ansatte inngående kjennskap til målene og hva som kreves for å levere på disse. Vi har derfor anledning til å bidra selv om ikke nødvendigvis oppgaven er relatert til olje og gass spesielt, sier hun.

– Grønnvasking

– Dette er en måte å grønnvaske selskapet på overfor unge, sier Petter Gulli.

Han er foredragsholder, strategisk rådgiver innen markedsføring og ekspert på grønnvasking. Gulli har blant annet bidratt til å utforme grønnvaskingsplakaten, en veileder om kommunikasjon for bedrifter.

Grønnvasking er når et selskap gir inntrykk av å være mer miljøvennlig enn det faktisk er, ofte gjennom markedsføring eller PR-aktiviteter.

– Det spørsmålet vi alltid må stille oss er hvorfor noen gjør dette. Hvorfor bruker selskapet penger på dette? Er det fordi de tenker at vi trenger mer innovasjon når oljen skal bort? Eller er det fordi man ønsker å fremstå som mer bærekraftig enn det man er når man vet at oljebransjens klimautslipp er en av de største utfordringene vi har?

– For meg virker dette som det sistnevnte – en avledningsmanøver.

Gulli stiller seg spørsmål ved hvordan en tampong kan bedre oljebransjen.

– De flytter fokuset over til et annet sted som ikke har med kjernevirksomheten å gjøre. Og det er ofte slik vi kan kjenne igjen grønnvasking, sier han.

– Litt som Peer Gynt

Gulli får støtte fra professor Arne Nygaard fra Institutt for markedsføring på Høgskolen Kristiania.

Nygaard holder på med en bok om grønnvasking, og mener Vår Energis konkurranse er laget for å flytte fokuset på selskapets problemer med klima- og miljøforurensning over på noe annet.

– De er et oljeselskap, hva faen skal de gjøre med det? De har en kjernevirksomhet som i sterk grad bidrar til økologiske problemer.

Han drar inn eventyrkarakteren Peer Gynt, som er kjent for å unngå utfordringer:

– Det er litt som Peer Gynt. Når ting blir vanskelig, går du utenom.

Nygaard mener det er blitt for lett å lene seg på vage begreper som bærekraft.

Ungt blikk på egen virksomhet

Vår Energis konkurranse starter hvert år med et innovasjonskurs over tre uker.

– Gjennom dette prosjektet får vi de unges blikk på det vi driver med og dette gir mulighet for nye løsninger, uttalte Kristin Kragseth, administrerende direktør i Vår Energi i en pressemelding i 2019.

De fire siste årene har konkurransen gått ut på å velge ett eller flere av åtte utvalgte FN-mål som Vår Energi mener er relevante for selskapet.

Disse er: god helse og livskvalitet, likestilling mellom kjønnene, ren energi til alle, anstendig arbeid og økonomisk vekst, mindre ulikhet, stoppe klimaendringene, livet i havet og fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.

På kritikken om grønnvasking, svarer kommunikasjonsdirektør Liv Jannie Omdal at selskapet har respekt for ulike meninger.

– Vår erfaring er at dagens unge er opplyst og godt kjent med klimautfordringene og lar seg ikke avlede. Ungdommen vi møter i Vår Energi Challenge er reflektert, engasjert og løsningsorientert, skriver hun i en e-post.

Omdal sier formålet med konkurransen er å lære ungdom innovasjon, entreprenørskap og problemløsning. Slik bygger de omstillingskompetanse i Rogaland, sier hun.

Utvidet konkurransen

Maria Aasbø, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Rogaland, sier konkurransen de første tre årene i større grad rettet seg mot realfagselever. De første problemstillingene handlet om utslippsfrie næringssoner og energilagring.

Fra 2022 ble problemstillingene utvidet, slik at flere elever kunne delta, sier hun.

– Tamponger av bambus vil ikke forbedre bærekraften i et olje- og gasselskap. Men jo flere elever som går ut av skolen med omstillingskompetanse, jo større er sannsynligheten for at bransjen, og resten av næringslivet, klarer den omstillingen vi vet vi står overfor, sier Aasbø.

Vil bli karbonnøytrale

I en video fra i år hvor konkurransen introduseres, sier en representant fra Vår Energi at de er forpliktet til å stanse og begrense klimaendringene.

«Vi vet og at forbrenningen av olje og gass forurenser, og vi gjør alt hva vi kan for å komme opp med gode ideer og løsninger for å stanse temperaturstigninger», sier representanten.

Selskapet har mål om å være karbonnøytralekarbonnøytraleÅ være karbonnøytral betyr at et selskap balanserer ut mengden CO2 det slipper ut med tiltak som reduserer eller fjerner tilsvarende mengde CO2 fra atmosfæren, for eksempel ved å plante trær. innen 2030. Dette ved å kutte utslipp på norsk sokkel med strøm fra land, energistyring, og ved å plante skog og tare, ifølge selskapets nettside.

De totale utslippenetotale utslippenemedregnet utslipp fra forbrenning til Vår Energi var i fjor på 35 millioner tonn CO₂. Det er like mye som alle de årlige utslippene fra luftfart, sjøfart, veitrafikk, industri, avfall, jordbruk og oppvarming av bygg i Norge.

Selskapets mål om å bli karbonnøytralt inkluderer ikke de totale utslippene, men kun utslippene fra norsk sokkel. Disse står for under 1 prosent av de totale utslippene.