Telenor i Myanmar: – Må granskes!

– Jeg synes dette er svært bedrøvelig og klanderverdig fra Telenors side. Det setter menneskers liv og helse og motstandsarbeid i fare. Vi snakker om et terrorregime, sier lagmann i Gulating lagmannsrett, Hanne Sophie Greve.

Etisk ansvarlig

Hun viser til NRKs avsløringer av hvordan Telenor delte sensitive persondata med militærjuntaen i Myanmar.

1300 mobilkunder fikk trafikkdataene sine utlevert. Eller telefonen blokkert. Dette etter krav fra kuppmakerne. NRK har fått tilgang til et stort antall hemmeligstemplede dokumenter. De inneholder også Telenors egne analyser. Disse viser at over 500 kunder stod i fare for å bli arrestert dersom Telenor delte de sensitive dataene.

– Det er flaut og trist på alle måter, sier Greve.

– Telenor markedsførte seg fra første stund som et etisk ansvarlig selskap.

– Sivile som skjold

Greve har jobbet for FNs høykommissær for flyktninger i Bangkok. Blant annet med flyktninger fra Myanmar. Hun var dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i seks år. Og deretter lagmann i Gulating.

Den rutinerte dommeren reagerer særlig på Telenors forklaringer om at selskapet ikke hadde noe valg. Det statseide norske selskapet har særlig lagt vekt på de ansattes sikkerhet. Av hensyn til disse var det helt nødvendig å etterkomme juntaens krav, hevder Telenor.

– Hvorfor skulle det gått ut over de lokalt ansatte? spør Greve?

Greve mener selskapet skyver sine lokalt ansatte foran seg for å rettferdiggjøre egne handlinger.

– Telenor brukte nærmest sivile som skjold i en konfrontasjon der selskapet tenkte selskapsøkonomi. Det gjør man ikke, sier hun.

– Det var Telenors ansvar å sørge for at deres lokalt ansatte ikke satt på noe som var sensitivt. Det sensitive måtte enten vært oppbevart ved hovedkontoret. Eller så måtte folk fra hovedkontoret vært satt inn som et mellomledd. Det blir nærmest som å lage en brannmur. De lokalt ansatte måtte isoleres fra striden mellom Telenors ledelse og militærregimet.

– Skrivebordsøvelse

Telenors toppsjef i Myanmar avviser påstandene fra Greve.

– Realiteten var at vi ikke hadde noe valg. Et norsk selskap kan ikke beordre sine ansatte til å bryte et lovverk. Dette vil igjen sette den ansatte i direkte livsfare, sier Jon Omund Revhaug.

– Greve forstår ikke hvordan en teleoperatør fungerer og hvordan en lisens med myndighetene er satt opp, hevder han.

Revhaug har liten tro på det den erfarne juristen kaller en «brannmur» mellom ledelsen og de lokalt ansatte.

– Brannmuren hun foreslår, er en teoretisk skrivebordsøvelse. Den fungerer ikke i praksis. Og i alle fall ikke i krig, sier toppsjefen.

Revhaug påpeker også at Telenor var pliktig til å oppbevare teledataene lokalt.

– Det er ikke mulig å oppbevare myanmarske persondata på den andre siden av jorda. Altså på hovedkontoret vårt på Fornebu. Det er en merkelig påstand at man kan skjerme lokalt ansatte fra håndtering av persondata. Hele telesystemet opereres jo åpenbart fra landet man har virksomheten i.

Høye lønninger

Greve etterlyser Telenors «exit-strategi» fra Myanmar.

– Selskapet skulle ikke gått inn i Myanmar uten klare tanker om hvordan de skulle kunne trekke seg ut ved behov. Jo vanskeligere det ble i Myanmar, jo sterkere oppfordring hadde Telenor til å forberede en utgangsstrategi.

Telenor sier at selskapet hadde en strategi, men at ting forandrer seg når det blir krig.

– Telenor gikk inn i Myanmar vel vitende om at dette var et land som over tiår var plaget av militærjuntaer som ikke var gode mot befolkningen. En exit-strategi burde jo være det første man tenkte på når man beveget seg inn i dette minefeltet, kontrer Greve.

Gransking og erstatning

Hanne Sophie Greve får følge av Joseph Wilde-Ramsing i organisasjonen SOMO.

– Telenor har forsøkt å fremstille seg selv som hvite riddere. I stedet ble selskapet et redskap for regimet i Myanmar, sier han til NRK

Wilde-Ramsing er direktør og forhandlingsleder i den anerkjente nederlandske organisasjonen. De siste 50 åra har SOMO bidratt til å granske internasjonale selskapers virksomhet.

– Det verste var at Telenor brukte sikkerheten til sine ansatte som unnskyldning for å imøtekomme kravene fra juntaen om utlevering av persondata. Vi har snakket med mange av de ansatte. De eneste Telenor var opptatt av å beskytte, var toppledelsen i selskapet, sier han.

Telenor har ikke kommentert uttalelsene fra SOMO direkte. Men Revhaug hevder at selskapet ikke var et viktig redskap for juntaen.

– Det er svært begrensa hva slags informasjon myndighetene får fra historiske data. Juntaen hadde et eget, omfattende etterretningssystem.

En skikkelig gransking

Hanne Sophie Greve mener nå at Telenor må granskes av en offentlig oppnevnt instans. Fordi selskapet kan ha begått forbrytelser mot menneskeheten.

Dette avviser Jon Omund Revhaug.

– Vi mener at vi ikke har bidratt til forbrytelser mot menneskerettighetene. Vi har ikke ansvar for juntaens anvendelse av data mot sivilbefolkningen, sier han.

– Avhengig av omfanget kan det i verste fall dreie seg om forbrytelser mot menneskeheten, fastholder Hanne Sophie Greve.

– En veldig god begynnelse, vil være å lage en skikkelig gransking i Norge. Samt å etablere et erstatningsansvar om granskingen gir grunnlag for det.