Tidenes første rentereferat fra Norges Bank – les det her

Økonomer, Norges Bank Watch og andre eksperter har lenge etterlyst referat fra rentekomiteens diskusjoner om rentebeslutningen.

Sentralbankene i Sverige, EU, Storbritannia og USA har lenge praktisert dette.

Les også

Eksperter: Slik ville de investert Støres 50 millioner

Norges Bank har selv argumentert mot å legge frem slike referater, men har nå altså snudd.

– Nå mener vi tiden er inne for å åpne litt mer opp om diskusjonene som leder frem til rentebeslutningene, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache i årstalen i februar i år.

Sammendraget legges frem samtidig som selve rentebeslutningen.

Under kan du lese hele det historiske referatet:

Rentemøtet 25. mars 2026

I møtet 25. mars 2026 besluttet Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å holde styringsrenten uendret på 4 prosent. Dette er en oppsummering av diskusjonen og vurderingene som ledet frem til rentebeslutningen. Analysene i Pengepolitisk rapport 1/26 oppsummerer grunnlaget for vurderingene. Analysene i rapporten er basert på informasjon frem til og med 20. mars. Siden da har det vært bevegelser i energi- og finansmarkedene. Hovedbildet som presenteres i rapporten ville ikke blitt vesentlig endret av disse bevegelsene.

Beslutningen og vurderingene er basert på informasjon frem til komitémøtet 25. mars.

Internasjonal økonomi og finansmarkedene

Komiteen var opptatt av at det er stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi.

Krigen i Midtøsten har ført til store bevegelser i energi- og råvaremarkedene, og ulike indikatorer for usikkerhet har økt. Stengingen av Hormuzstredet og angrep på infrastruktur for olje og gass har økt risikoen for at krigen får langvarige konsekvenser for tilgangen på olje og gass, og at det oppstår store forstyrrelser i internasjonale forsyningskjeder. Prisene på olje og europeisk gass er nå betydelig høyere enn ved forrige rapport, og også andre råvarepriser og fraktrater har steget. Komiteen merker seg at det i analysene er lagt til grunn at energiprisene følger utviklingen i fremtidsprisene, som indikerer at prisene vil avta fremover. Fremtidsprisene er likevel høyere enn i desember, men har steget mindre enn spotprisene.

Oppgangen i energiprisene har ført til at kortsiktige inflasjonsforventninger har steget mye i flere land, og det har igjen bidratt til økte styringsrenteforventninger. Komiteen merket seg at renteforventningene har steget mer i Norge, og at deler av renteoppgangen kom i etterkant av publiseringen av det høye konsumpristallet for januar. Kronen har styrket seg og er sterkere enn tidligere lagt til grunn. Kronestyrkingen har sammenfalt med høyere oljepris og økt rentedifferanse mot handelspartnerne.

Det er fortsatt usikkerhet om fremtidige tollsatser. Flere av de tidligere innførte tollsatsene på import til USA ble i februar kjent grunnlovsstridige av amerikansk høyesterett. Disse ble erstattet av en tilsvarende generell toll på 10 prosent på import til USA fra alle land. Endringene i tollsatser siden forrige rapport har trolig begrenset effekt på norsk og internasjonal økonomi.

Den økonomiske veksten hos våre viktigste handelspartnere har vært litt høyere enn ventet. De økte energiprisene vil trolig dempe veksten fremover, og særlig i Europa. Samlet er anslagene for veksten hos handelspartnerne i år og neste år noe nedjustert siden desember. Konsumprisveksten i Sverige og euroområdet er nær inflasjonsmålene, mens den hos andre viktige handelspartnere fortsatt ligger noe høyere.

Høyere energipriser vil trolig bidra til å løfte prisveksten hos våre handelspartnere fremover.

Aktiviteten i norsk økonomi og arbeidsmarkedet

I diskusjonen av den økonomiske aktiviteten her hjemme merket komiteen seg at det nå tegner seg et litt sterkere bilde av arbeidsmarkedet sammenlignet med i desember.

Den registrerte arbeidsledighetsraten har vært uendret på 2,1 prosent siden desember, som er litt lavere enn anslått i forrige rapport. Antall personer registrert som helt ledig falt både i januar og februar. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen har arbeidsledigheten vært stabil siden september i fjor etter å ha økt over noe tid. Samtidig melder bedriftene i Norges Banks regionale nettverk at det er blitt litt lettere å få tak i arbeidskraft.

Sysselsettingen steg om lag som anslått i fjerde kvartal i fjor, og foreløpige tall for antall lønnstakere indikerer at sysselsettingen økte videre i starten av året. Veksten i norsk økonomi i fjerde kvartal i fjor var litt svakere enn ventet, men som følge av revisjoner bakover i tid var aktivitetsnivået likevel høyere enn anslått i forrige rapport.

Bedriftene i Regionalt nettverk venter stabil vekst i produksjonen frem mot sommeren, men det er litt færre bedrifter som melder om kapasitetsproblemer. Samlet sett tilsier analysene at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi er nær et normalt nivå og lite endret fra forrige rapport.

Komiteen merket seg at analysene tyder på at den moderate oppgangen i norsk økonomi fortsetter, og at veksten i år blir litt høyere enn tidligere anslått. Det var store svingninger i husholdningenes kjøp av biler rundt årsskiftet, drevet av avgiftsøkningene på elbiler. Forbruket av tjenester steg mot slutten av fjoråret, og vareforbruket utenom biler ser ut til å ha økt videre nå i starten av året. Boliginvesteringene ser ut til å være forsiktig på vei opp, men nivået er fortsatt svært lavt.

Medlemmene diskuterte hvordan krigen i Midtøsten, og særlig utviklingen i energi- og råvaremarkedene, vil påvirke norsk økonomi. På den ene siden ventes økte energi- og råvarekostnader å dempe den økonomiske veksten hos handelspartnerne og dermed også dempe etterspørselen etter norske eksportvarer. Også norske bedrifter kan få økte kostnader, som igjen kan dempe aktiviteten. Høyere energipriser bidrar også til økt konsumprisvekst og lavere disponibel realinntekt for husholdningene, men effekten dempes av fastprisordningen «Norgespris».

På den annen side vil høyere råvarepriser trolig bidra til høyere petroleumsinvesteringer og økt lønnsomhet i deler av industrien. Analysene indikerer at effektene på norsk økonomi av de økte energiprisene samlet sett er begrenset. Komiteen var opptatt av at det er en risiko for at krigen blir langvarig, at det oppstår større tilbudssideforstyrrelser og at energiprisene holder seg høye. Da kan internasjonal økonomi bli hardt rammet og gi større negative vekstimpulser til norsk økonomi enn det som nå legges til grunn.

Prisveksten

Komiteen var opptatt av at prisveksten har vært klart høyere enn ventet. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 2,7 prosent i februar, 0,8 prosentenheter høyere enn anslått. Veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 3,0 prosent i februar, 0,4 prosentenheter høyere enn anslått i forrige rapport.

Medlemmene merket seg at den høyere prisveksten var bredt basert, og at analysene tydet på at dette ikke bare skyldtes midlertidige forhold. Komiteen la vekt på at det særlig er den innenlandske prisveksten som har vært høyere enn ventet og som holder den samlede prisveksten oppe. Blant annet har husleiene økt mye og fått større vekt i KPI. Komiteen merket seg at analysene tilsier at veksten i husleiene fremover vil holde seg høyere enn tidligere lagt til grunn.

I vurderingen av drivkreftene for prisveksten var medlemmene opptatt av at det er usikkerhet om lønnsveksten fremover. Lønnsveksten i fjor ble lavere enn året før, og lønnsforventningene, slik de måles i Regionalt nettverk og Norges Banks forventningsundersøkelse, tyder på at lønnsveksten vil avta videre i år. Komiteen diskuterte i hvilken grad høyere prisvekst vil løfte lønnsveksten. Medlemmene merket seg at Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår en prisvekst i år på 3,2 prosent. Det er klart høyere enn anslaget på prisveksten i forrige pengepolitiske rapport. Nye nasjonalregnskapstall indikerer at lønnsevnen i industrien fortsatt er god. De økte energi- og råvareprisene vil trolig bidra til at lønnsevnen bedres, selv om kronen har styrket seg. Komiteen merket seg at analysene tilsier at lønnsveksten fremover blir høyere enn anslått i forrige rapport.

De økte energiprisene vil løfte den samlede konsumprisveksten, både direkte og gjennom økte priser på importerte konsum- og innsatsvarer. Høyere kostnader for bedriftene kan føre til at også prisene på innenlandske varer og tjenester stiger. Medlemmene var opptatt av at de store svingningene i olje- og gassprisene skaper usikkerhet om prisveksten fremover. Skulle energiprisene holde seg høye eller øke videre, kan inflasjonspresset tilta ytterligere. På den annen side kan energiprisene falle raskere tilbake igjen dersom krigen avsluttes raskt og skadene på infrastrukturen begrenses. Samtidig kan kronen svekke seg igjen dersom oljeprisen faller eller det blir økt uro i finansmarkedene.

Styrkingen av kronen siden desember vil isolert sett bidra til å dempe prisveksten på importerte konsumvarer fremover. Medlemmene var imidlertid opptatt av at styrkingen av kronen måtte ses i sammenheng med økt rentedifferanse. Styringsrenteforventningene, slik de prises i markedet, ligger klart over prognosen for styringsrenten i forrige rapport, og det er priset inn opp mot to renteøkninger i år. Kronen kunne derfor svekke seg dersom det ikke legges opp til en strammere pengepolitikk enn i forrige rapport.

Innretningen av pengepolitikken

I diskusjonen av innretningen av pengepolitikken drøftet medlemmene i hvor stor grad renten nå virker innstrammende på økonomien. På den ene siden har realøkonomien over noe tid utviklet seg sterkere enn anslått, og nedgangen i prisveksten ser ut til å ha stoppet opp. Samtidig ble det pekt på at aktiviteten først og fremst hadde steget mer enn ventet i eksportnæringen, petroleumsrelatert virksomhet og offentlig sektor som i mindre grad er rentesensitive. Det ble også trukket frem at utviklingen i byggenæringen, som er særlig rentesensitiv, har vært svakere enn ventet de siste årene. Medlemmenes vurdering er at renten fortsatt virker innstrammende på norsk økonomi.

Komiteen var opptatt av at prisveksten nå har ligget over målet i flere år. Medlemmene merket seg at med renteprognosen fra desember, ville prisveksten bli liggende over målet lenger enn tidligere anslått. Medlemmene var opptatt av at det er viktig å reagere i pengepolitikken når det er utsikter til høyere prisvekst. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å venne seg til at prisene stiger raskt og planlegger for det når de tar beslutninger. Da kan inflasjonen bite seg fast. I diskusjonen ble det pekt på at slike mekanismer trolig ikke fanges tilstrekkelig opp i modellene som brukes i analysene. Samtidig var komiteen opptatt av å ikke bremse økonomien mer enn nødvendig. En høyere rente vil kunne bidra til at arbeidsledigheten øker. Det ble også trukket frem at en strammere pengepolitikk kan utsette oppgangen i byggenæringen.

Medlemmene var enige om at det var behov for en mer innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid, og at inflasjonsutsiktene nå tilsier at det trolig vil være nødvendig å sette renten opp.

Komiteen diskuterte om renten burde settes opp allerede på dette møtet. I diskusjonen la noen av medlemmene særlig vekt på at prisveksten har ligget over målet lenge og at de økte råvareprisene øker inflasjonspresset ytterligere. Disse medlemmene var bekymret for at inflasjonsforventningene kunne stige og mente det talte for å heve renten nå. Andre la mer vekt på at uventet høy prisvekst de siste månedene gjør det vanskeligere å vurdere det underliggende inflasjonspresset, og at det er stor usikkerhet om hvordan olje- og gassprisene vil påvirke prisveksten fremover. De mente at det kunne være riktig å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene.

Etter grundige diskusjoner stilte alle medlemmene seg bak en beslutning om å holde renten uendret nå og signalisere at det trolig vil bli behov for å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene.

Komitémedlemmer til stede: Ida Wolden Bache, Pål Longva, Øystein Børsum, Hilde C. Bjørnland og Steinar Holden