TikTok er det nye Linkedin

Kom igjen alle «corporate girlies», «get ready with me» for en «day in the life of an økonomikommentator».

Ina Vedde-Fjærestad

Økonomikommentator

Søk på Worktok på sosiale medier og det flommer over av kontorhumor og mer eller mindre inspirerende tips og råd. Foto: Illustrasjon: Skjermbilder TikTok

Klokken er halv åtte om morgenen i New York. En ung kvinne er i gang med sin “morning routine as a corporate girlie”, vi følger henne fra elektrolyttvannet mikses og yogaen gjennomføres til hun hopper inn i en elegant drakt og svinger seg inn dørene til et glasskontor på Manhattan.

Velkommen til WorkTok.

Trenden som for alvor tok av under pandemien (da alt handlet om å få hjemmekontor til å se glamorøst ut) handler enkelt sagt om arbeidsliv: Det er korte videoer på TikTok om alt fra hverdagssnutter fra kontoret, «day in the life»-videoer og karriereråd, til hissige utgreiinger om utbrenthet, urimelige sjefer og lønnsforhandlinger. Hashtagene er mange og kreative: #cometoworkwithme, #lazygirljob, #actyrwage, #quietquitting.

Les også

Kan vi ikke bare holde oss til jobb?

En stor del av WorkTok-trenden handler om nettopp å sette merkelapper på ulike begreper, eller navn på ulike sinnsstemninger man kan ha på jobben.

Det kan være hvilke jobber som gir mest mulig penger for minst mulig innsats (Lazy girl job), hvordan man kun skal bidra i henhold til hva man betales for (Act you wage) eller den kanskje mer omtalte “quiet quitting” hvor det gjelder å gjøre akkurat lite nok til at du får beholde jobben.

Noen vil si dette illustrerer de yngre generasjonene aversjon mot å jobbe seg til utmattelse, slik de kanskje har sett sine foreldre gjøre. Yngre i dag er mer opptatt av balansen mellom jobb og fritid enn tidligere generasjoner, men det blir ikke riktig å pålegge alle unge på vei ut i arbeidslivet et ønske om å ville bidra minst mulig.

Og WorkTok handler ikke bare om merkelappene. Som alltid vil algoritmene belønne de ekstreme historiene: «Jeg sa opp på dagen og fikk drømmejobben!», «Jeg byttet bransje og tredoblet lønnen!». WorkTokerne tjener nok ofte mer på innholdsskapingen enn på kontorjobben sin, og når algoritmene favoriserer det ekstreme, er det dette som generer mest trafikk og dermed mest inntekter for de som lager videoene.

Det langsomme, tradisjonelle og kjedelige karriereutviklingsløpet: fem år med solid innsats, gradvise lønnsøkninger og kompetansebygging, går sjelden viralt.

Dette kan nok være med på å skape urealistiske forventninger til tempo og belønning. Mange unge nå forventer nå lønnsøkning og opprykk innen kort tid i arbeidslivet. Sosiale medier har bidratt til å dra disse forventningene oppover, noe som kan føre til skuffelse og hyppige jobbskifter som ikke nødvendigvis gagner karrieren på sikt.

Les også

Møt min nye venn, Claude

Som med alt annet i sosiale medier, om man først dykker ned i dette kaninhullet, så går skjermtiden veldig fort.

Samtidig, bak hashtagene kan det ligge noe mer enn bare viralt tidsfordriv. Dette er i praksis den moderniserte versjonen av å sladre om jobben til vennene dine.

Effekten er den samme: man finner ut at alle andre har det akkurat som deg.

Men det går også an å argumentere for at WorkTok er med på å demokratisere informasjon om arbeidslivet på en måte vi ikke har sett før. I noen tilfeller kan det øke transparensen rundt lønn, arbeidsmiljø og hva du faktisk kan forvente av en arbeidsgiver.

For stadig flere unge bruker i dag TikTok som et viktig verktøy for å planlegge fremtiden. Her finner de karrieretips og konkrete råd om hvilken utdanning som er nødvendig for ulike jobber, og ikke minst mer eller mindre pålitelige guider til hvordan man kan bygge både egen profil og selskaper.

Det er en reell kanal for informasjon for unge som er på vei ut i arbeidslivet og som vil opp og frem.

Vi er mer mobile nå og arbeidslivet er fragmentert. «Work besties» er ikke en selvfølge på samme måte som det var for tyve år siden, og venner utenfor kontoret gidder ikke høre om de interne dragkampene. Løsningen blir TikTok: et uendelig publikum av fremmede som faktisk kjenner seg igjen.

Les også

Selge alt eller laste på?

Akkurat hvor lenge man faktisk får beholde jobben om du deler med hele verden dine krangler med sjefen eller kollegaer, er ikke godt å si, men man får normalisert den T-baneturen til jobb, de 30 minuttene til lunsj og ferdigstillelsen av den rapporten.

Og det er kanskje nettopp her fascinasjonen for WorkTok ligger for mange.

I en verden hvor sosiale medier renner over av folk som reiser til den andre siden av kloden straks det dukker opp noen røde dager i kalenderen, det bygges svulmende muskler i dyre tightser, det pusses opp og det bakes, så er det også noe fint med den romantiseringen av det grå kontorlivet.

Det er kontorrottenes hevn på heltidsinfluenserne.