Månedene før valget brukte Høyre-kandidat i Møre og Romsdal, Carl-Henrik Myrseth Moltumyr, flere tusen kroner på økt synlighet på TikTok i håp om valgseier. Slik gikk det ikke.
– Jeg gjorde et godt forsøk på å nå ut til unge på plattformen, men vi fikk ikke seieren vi hadde håpet på. Det gikk åt skogen, sier en lattermild Moltumyr.
Egentlig sier TikTok at de forbyr politisk reklame. For eksempel er partilogoer i strid med retningslinjene.
Men i videoannonsene står Moltumyr i blå vest og svart hettegenser, begge plaggene med Høyre-logoen på.
Han snakker om fiskerinæringa, Volda-tunnelen og e-sport. Men også om påske og solkrem.
Videoene spenner fra amatørklipp med en finger i veien for kameraet, til proffe klipp med drone som sveiper elegant over hele fiskerianlegget.
– Jeg kjøpte annonser for å få en boost og bygge opp kontoen raskere, slik at den skulle bli mer attraktiv, sier Moltumyr.
Skjermbilde fra en av annonsene til Carl-Henrik Myrseth.
Forbyr politisk reklame
I Norge er politisk reklame forbudt kun på TV. Alle andre steder er det lov. Men TikToks egne retningslinjer er strengere. De tillater politisk innhold, men ikke betalt spredning av politiske videoer.
– Vi ønsker at plattformen skal være underholdende, ikke politisk, sier Lukasz Lindell, kommunikasjonsansvarlig for TikTok i Norden.
Likevel ligger annonsene til Moltumyr og minst fem andre politikere og partier ute på plattformen. NRK har funnet betalt politisk reklame fra kandidater i Senterpartiet, Generasjonspartiet og Konservativt.
I tillegg har de offisielle kontoene til Industri- og Næringspartiet, og partiet Sentrum i Asker og Bærum, kjøpt politisk reklame på TikTok.
Til venstre: Annonse kjøpt av Gyda Oddekalv (Generasjonspartiet) på TikTok. Til høyre: En av to annonser fra Guri Rebecca Nilsen, førstekandidat for Senterpartiet i Sametingsvalget.
TikTok sier de har systemer for å ta ned politisk reklame. Disse er hovedsakelig KI-programmer i kombinasjon med menneskelige moderatorer. TikTok svarer ikke på hvorfor noen politiske reklamer slipper unna systemene deres.
– I løpet av første halvår av 2025, fjernet vi hele 143.693 annonser innen kategoriene politikk, religion og kultur som brøt med reglene våre, sier Lindell.
Moltumyr sier at han ikke har lest alle TikToks retningslinjer. Én gang har han blitt avvist av TikTok.
– Tilbakemeldingen var at jeg hadde lagt på en partilogo i videoen. Utover det har jeg ikke fått noen beskjed om at noe var problematisk, sier han.
NRK har sett at flere av annonsene hans som faktisk er publisert, er merket med Høyre-logo.
Denne videoen er et klipp fra en lengre annonse som Carl-Henrik Myrseth Moltumyr har betalt TikTok for å gi mer eksponering til.
Treffer tusenvis av velgere
Moltumyr har betalt for 14 annonser på TikTok i år. Ifølge TikToks annonsebibliotek har de nådd ut til mellom 10.000 og 100.000 unike brukere hver.
De ubetalte videoene hans får i snitt 3.000 visninger. Moltumyr sier at betaling gir ham bedre eksponering og høyere visningstall.
– Det genererer også en del visninger på de andre videoene jeg har lagt ut, sier han.
Slik ser det ut når man søker opp brukernavnet til Carl-Henrik Myrseth Moltumyr i TikToks annonsebibliotek.
Moltumyr anslår at han har betalt 10.000 kroner totalt for alle annonsene.
– Prisen varierer og avhenger av hvilken pakke du kjøper, sier han.
Ifølge annonseringsekspert Helene Svendsrud koster det i snitt under 1.000 kroner å nå 10.000 personer. Betaler man 5.000 kroner per annonse, kan rekkevidden i Norge estimeres til mellom 750.000 og 1,5 millioner personer.
– TikTok er veldig billig i forhold til de andre plattformene, sier Svendsrud, som jobber daglig med annonsering på sosiale medier.
Annonseringsekspert Helene Svendsrud.
Foto: Privat«Demokratisk problem»
Medietilsynet mener det er problematisk når ett politisk ståsted får reklamere, mens andre med et annet politisk ståsted blir stoppet.
– Når enkelte får større rom og rekkevidde for ytringer, og det blir en skjevhet i hva algoritmene løfter frem, kan det gi et ubalansert bilde av det politiske landskapet, særlig i situasjoner som et stortingsvalg. Det kan utgjøre et demokratisk problem, sier kommunikasjonssjef Stian Barsnes-Simonsen.
TikTok har selv laget retningslinjene for plattformen, og Barsnes-Simonsen mener det er deres ansvar å håndheve dem.
– Ifølge norsk lov gjør ikke politikerne noe ulovlig ved å kjøpe annonser på sosiale medieplattformer. Samtidig har brukerne ansvar for å følge vilkårene til plattformene. Brukerne skal følge vilkårene, mens det er TikToks ansvar å håndheve reglene de selv har satt, sier han.
TikTok sier til NRK at de deler ansvaret med brukerne for å følge reglene.
– Alle brukere har ansvar for å følge reglene, og vi har ansvar for å holde brukerne våre trygge ved å sørge for at reglene etterleves, sier Lindell.
Annonseringsekspert Helene Svendsrud mener sosiale medier-plattformer lager regler de ikke klarer å håndheve i praksis.
– Av erfaring har jeg sett at de ofte gjemmer seg bak egne retningslinjer. De skyver ansvaret over på annonsørene, mens de selv nøyer seg med å fjerne innhold som bryter reglene, mener hun.
NRK har forelagt kritikken for TikTok, men de har ikke besvart henvendelsen.
Om ikke lenge kan politisk reklame i sosiale medier bli strengere regulert, på grunn av EUs forordning om digitale tjenester (DSA).
Denne forordningen gjaldt i EU fra februar 2024, og er nå på høring i Norge. Høringsfristen er satt til høsten 2025.
Hva er DSA?
DSA er EUs felles regler for nettplattformer. Målet er et tryggere nett med mindre ulovlig innhold og mer åpenhet. Reglene gjelder i EU fra 17. februar 2024, og de største plattformene fikk ekstra krav fra august 2023.
Hvilke krav har DSA?
Kravene i DSA er blant annet: enkle rutiner for å varsle og fjerne ulovlig innhold, forbud mot manipulerende design, mer åpenhet om annonser, bedre vern av barn og innsyn i hvordan anbefalingssystemer virker.
De aller største plattformene må også gjøre risikovurderinger, ha uavhengige kontroller og gi forskere tilgang til data.
Gjelder DSA oss i Norge?
Ja, men den må først inn i EØS-avtalen og bli norsk lov.
Regjeringen har sendt utkast til «lov om digitale tjenester» på høring 2. juli 2025, med frist høsten 2025.
Hva betyr dette i praksis?
Det betyr at loven vil gjøre DSA gjeldende i Norge og gi myndighetene hjemmel til tilsyn og sanksjoner, særlig mot store plattformer som Google, Meta, TikTok og Amazon.
Publisert 10.09.2025, kl. 16.46
English (US) ·