– Tiltak mot utenforskap kan forsterke problemet

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Forskere sier at vi bør utvide rammene for det normale, i stedet for å reparere unge som faller utenfor.

Utenforskap handler ikke om det enkelte barn. Det er et er et strukturelt samfunnsproblem, mener forskere. Gorm Kallestad

Hvorfor faller flere unge utenfor, til tross for at det aldri tidligere har vært gjort mer for å få bukt med utenforskapet?

Et hovedspørsmål i en ny bok er om for mange faller utenfor – eller om rammene for å være innenfor er blitt for trange.

– Utenforskap er vanskelig for den enkelte og familien. Men det er ikke et individuelt problem. Og da kan det ikke løses bare med tiltak som skal endre den enkelte, sier professor Ove Skarpenes ved UiA.

En samfunnsskapt utfordring

Sammen har professor Ann Christin E. Nilsen og professor Ove Skarpenes redigert boken Det samfunnsskapte utenforskapet.  

Allerede tittelen signaliserer at forskerne ser på utenforskap som et strukturelt samfunnsproblem, og ikke som individuelle feil og mangler.

– Vi problematiserer utenforskap og spør hva det egentlig er, hvem som definerer det og hva det betyr for de tiltakene som settes inn, sier Nilsen.

Gjennom bokens 11 kapitler skriver 15 forskere om flyktningbarn, skolefravær, ungdomskriminalitet og andre bekymringer knyttet til utenforskap.

– Før skulket vi skolen som en slags motstand mot systemet. Nå heter det skolevegring. Men kan vi også se vegringen som en måte å gjøre motstand mot systemet på? spør professor Ann Christin E. Nilsen. Her sammen med professor Ove Skarpenes. (Foto: UiA)

Psykologi og økonomi dominerer

Samfunnsforskerne er kritisk til at fagfeltene psykologi og økonomi har definisjonsmakten på feltet. 

Når regjering og departementer bestiller rapporter og utredninger om utenforskap, er det som regel fagfolk derfra som leder arbeidet.

– De ender gjerne med å se utenforskap som et individuelt problem som må repareres. Men vi tror like gjerne det er et standardisert samfunn som må endre på måtene skole og arbeidsliv er innrettet, sier Nilsen.

Mer skole enn tidligere

Nilsen minner om at skolen har endret seg betraktelig de siste 30 årene.

Barn og unge går i dag lenger på skolen. De har flere timer per dag. Skoletimene preges av mer teori enn tidligere. Allerede i barnehagen skal barna lære. Og allerede i barnehagen kartlegges barnas språkutvikling og kroppsbeherskelse.

– Kartlegging og statistikk er ikke nøytrale hjelpemidler. De beskriver virkeligheten og foreskriver samtidig hvilke idealer vi bør jobbe mot. Det er for eksempel fra statistikken vi henter gjennomsnittet, sier Nilsen.

Kategoriene skaper virkelighet

Et sentralt poeng for forskerne er at måten vi snakker om utenforskap på, slett ikke er en nøytral talemåte. 

Samfunnsviterne ser kategorier som utenforskap og «gutteproblemer» som samfunnsskapte – en konstruert virkelighet.

– Når vi sier at barn er i risikosonen, har vi både beskrevet saken samtidig som vi forsterker bekymringen for disse barna. Vi må jo hjelpe dem ut derfra, sier Skarpenes.

Forskerne viser blant til den kanadiske forskeren Ian Hacking når de begrunner dette. Han har utviklet teorier som viser hvordan vi aktivt tilpasser oss våre egne og andres beskrivelser av hvordan vi er.

– Vi forstår oss selv ut i fra kategorier og klassifikasjoner. Noen ganger fremstår uttrykk som drop out og barn i risikogrupper rett og slett som roller vi tilskriver folk og som de kan søke tilflukt i, sier Skarpenes.

Samfunnet må akseptere flere avvik

Boken retter seg både mot studenter, byråkrater, politikere og allmennheten.

– Boken er et innspill til den offentlige debatten, og vi håper både foreldre, lærere og andre interesserte vil diskutere det vi tar opp, sier Skarpenes.

Han og kollegene har først og fremst ønsket å problematisere hva utenforskap er, uten å komme med løsninger.

– Vi tror ikke det finnes noen kvikke måter å fikse dette på, men flere av forskerne i boken argumenterer for at samfunnet må akseptere flere avvik i skole, barnehage og andre institusjoner, sier Skarpenes.

– Før skulket vi skolen som en slags motstand mot systemet. Nå heter det skolevegring. Men kan vi også se vegringen som en måte å gjøre motstand mot systemet på? spør Nilsen.

Referanse: 

Antologien «Det samfunnsskapte utenforskapet» er redigert av professor Ann Christin E. Nilsen og Ove Skarpenes og professor ved Universitetet i Agder. Fagbokforlaget, 2025.