Tjener mye på teknologi: Advarer mot økt konsentrasjon

Tirsdag har Stortinget sin årlige høring om forvaltningen av Oljefondet.

Oljefondets leder Nicolai Tangen fremhevet kunstig intelligens (AI) som en viktig global trend, samtidig som han advarte mot at stadig mer av fondets penger er konsentrert i noen få selskaper i USA.

– Det viktigste som skjer i verden for tiden er etter min mening kunstig intelligens, sier Tangen i sitt innlegg under høringen.

Han sier at AI og andre tiltak har vært med på å redusere handlekostnadene i fondet med 30 prosent, som tilsvarer 4,8 milliarder kroner.

– Utviklingen av denne teknologien går fortere enn noe vi har sett før. Det er ikke noe jeg bare sier – det er den gjennomgående meldingen fra topplederne jeg snakker med verden over. De bruker uttrykket «red alert». Dette tror jeg ikke vi i Norge virkelig har tatt inn over oss, sier Oljefondets leder.

De ti største selskapene, syv av dem amerikanske teknologiselskaper, utgjorde ved utgangen av fjoråret hele 21,3 prosent av fondets aksjeinvesteringer, påpekte fondets leder.

– Det er en konsentrasjonsrisiko rundt noen få selskaper vi aldri tidligere har sett i fondets historie. Og den kan fortsette å øke, sier Tangen.

Tjent 1.600 mrd.

Så langt har fondet dratt inn mye penger på investeringene i teknologiselskaper og kunstig intelligens, påpeker Oljefondets leder.

– Noen spør seg om hvem som tjener på KI? Svaret er at det blant annet er fondet. De siste fem årene har vi tjent 1.600 milliarder kroner på de syv største teknologiselskapene i USA, sier Tangen.

Han vil ikke spekulere rundt om det er bobletendenser rundt AI.

– Det har ikke jeg noe syn på her, men i fjor bidro både høy selskapsinntjening og optimisme rundt kunstig intelligens, støttet av solid vekst i amerikansk økonomi, til fondets svært solide avkastning, sier han.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache påpekte i sitt innlegg i høringen at det også er risiko knyttet til kunstig intelligens.

– Hovedstyret har over tid vært opptatt av operasjonell robusthet og legger vekt på at bruken av kunstig intelligens skal være ansvarlig, sier Bache.

– Har tjent oss vel

Også finansminister Jens Stoltenberg (Ap) advarte mot konsentrasjonsrisiko under høringen, og pekte på de store amerikanske teknologiselskapene, som Nvidia, Meta, Amazon og Microsoft.

– Knapt noen har tjent mer på AI-revolusjonen, kunstig intelligens, enn Norge. Men knapt noen er mer eksponert mot den usikkerheten de enorme aksjeverdiene også representerre, sier han.

– Over ti prosent av fortjenesten kommer fra disse selskapene. Den konsentrasjonen har tjent oss vel, men den konsentrasjonen gir oss også en stor risiko, sier Stoltenberg.

De siste tiårene har Norge fått mindre olje i bakken, men stadig mer penger i amerikanske markeder.

– Vi har gått fra å være en oljenasjon til en investornasjon, sa finansministeren.

Les også

Oljefondet fikk avkastning på 2.362 mrd.

Oppgang i fjor

Oljefondet steg i fjor med 15 prosent til over 21.000 milliarder kroner ved årets slutt, påpeker Tangen. I første kvartal falt verdien igjen, særlig knyttet til fall i aksjeverdier i USA.

Fondet har hatt svakere avkastning enn markedet i tre år på rad. Det skyldes svakere utvikling i eiendomsinvesteringer enn i andre markeder.

– Over tid har vi sett at eiendomsinvesteringene våre ikke har skapt den avkastningen vi ønsker, sier han.

Fondet har endret strategi fra å satse på utvalgte byer til å spre investeringene i ulike sektorer, som kontor, logistikk og datalagringssenter, påpeker han. Håpet er å snu trenden.

– Dette vil gjøre porteføljen bedre rustet for strukturelle endringer i eiendomsmarkedet, slik som vi har opplevd under covid-pandemien og utviklingen av netthandel, sier Tangen.

Også sentralbanksjefen tok opp dette i sitt innlegg på høringen.

– Resultatene som er oppnådd i eiendomsforvaltningen har over tid vært svake, og det har vært behov for å justere kursen, sa Ida Wolden Bache.

Les også

Gikk i minus i første kvartal

Satser fornybart

Fondet har også trappet opp satsingen på fornybar energi, med kjøp av flere havvindanlegg og deler av det tyske strømnettet gjennom selskapet Tennet.

Selskapet har nå 0,4 prosent av pengene sine i slike investeringer, og ligger så langt an til å komme opp i én prosent innen 2030.

– Når alle prosjektene vi nå er investert i er i full drift vil våre investeringer i infrastruktur for fornybar energi utgjøre en produksjon tilsvarende 10 prosent av vårt årlige strømforbrukNorge bruker om lag 140 terawattimer (TWh) strøm årlig i Norge, sier Tangen.

Taket for disse investeringene er to prosent av fondets verdi. Med de mulighetene fondet ser i markedet kan det nå en andel to prosent i løpet av ganske kort tid, opplyser fondets leder.